EOS-utvalget skal styrke egen teknologisk kompetanse

EOS-utvalget er Stortingets kontrollorganfor etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste i Norge.I februar la utvalget fram sin åpne årsmelding og utvalgets lederEldbjørg Løwer inviterte til utvalgets årskonferanse.

– Kontrollen har flyttet seg fra redselfor kontroll til forståelse for kontroll, sa Løwer om arbeidet medå kontrollere Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Nasjonal sikkerhetsmyndighet(NSM), Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA), Etterretningstjenestenog annen EOS-tjeneste.

Men utvalget er også klare på at deter store utfordringer knyttet til den teknologiske utviklingen.Det gjelder både for tjenestene selv og for kontrollen av dem.

«Den raske teknologiske utviklingeninnebærer at både trusselbildet og EOS-tjenestenes metoder endrerseg(...)Datamengdene i tjenestene og kompleksiteten i deres datasystemerog overvåkingstiltak, er betydelig og økende. Utvalget må på sinside tilpasse kontrollen til denne tekniske utviklingen», skriverutvalget i årsmeldingen.

– Det blir teknologisk og økonomiskmulig å overvåke samtlige borgere 24 timer i døgnet. Diskusjonennå må gå på kontroll. Skal man avdekke ulovlig digital metodebrukforutsetter det teknologiforståelse. Det stiller store krav tilkompetanse, sa Lysne-utvalgets leder, Olaf Lysne, under konferansen.

EOS-utvalget peker i sin årsmeldingpå det samme, og har besluttet å etablere en teknologisk enhet isekretariatet – for å «styrke den teknologiske kompetansen og kapasiteteni utvalget». Enheten bør ifølge utvalget bestå av minst fem ansatte.

Det er Kjetil Otter Olsen som skal lededen nye enheten. Han starter i jobben i august og på konferansenfortalte han om hvordan blant annet kunstig intelligens (AI) kantas i bruk i kontrollarbeidet.

– Det kan brukes til analyse, statistikkog sammenstilling av opplysninger. Man kan også se for seg robotiseringav en del kontrollrutiner, sa han.

«Målet er at enheten vil gi utvalgetbedre innsikt i EOS-tjenestenes systemer og bidra til å videreutviklemetoder for kontroll, herunder automatisert kontroll av tjenestenessystemer og verktøy. Eventuell vedtakelse av et digitalt grenseforsvar(DGF) vil ytterligere forsterke behovet for teknisk kompetanse iutvalget og i sekretariatet, uansett hvilken rolle EOS-utvalgetfår i kontrollen med DGF», skriver utvalget i årsmeldingen.

–Vil finne mer

I paneldebatten under konferansen fikkPST-sjef Marie Benedicte Bjørnland spørsmål om hva eventuell nyekontrollmetoder kunne resultere i.

– Jeg tror nok at de vil finne mer ogat vi får mer å gjøre. Vi er bare mennesker og det kommer til åbli begått feil.

Kjersti Marie Løken Stavrum mente atvi har behov for å vite enda mer om de hemmelige tjenestene.

– Hvor mange overvåkes? Det gis detikke svar på. Det er jo vesentlig informasjon om det samfunnet vilever i.

Bjørnland svarte at det er noe som iså fall må diskuteres og vurderes nærmere. Hun fortale også at PSTsamarbeider med over 90 land og at det foretas en grundig risikoanalyseved eventuell deling av informasjon.

Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thoner opptatt av risikoen for at folk kan slutte å ytre seg offentlig– en «chilling effect»

– Det samles inn mer informasjon omoss enn noensinne. Etter mitt syn må det kalles overvåking alleredeved registrering av data, altså før de eventuelt brukes til noe.Dataene våre avslører hvordan vi lever livene våre og vi ser atmasseinnsamling av data, som Datalagringsdirektivet, har blitt stanseti domstolene.

Bjørnland sa på sin side at PST er enspiss tjeneste som ikke samler inn med hov.

– Men teknologisk utvikling har gjortdet nødvendig med nye metoder som for eksempel dataavlesning.