Utlendingsnemnda Enkeltsaker gir dårligere rettsregler

Jeg understreker innledningsvis atjeg uttaler meg ikke som en representant for Utlendingsnemnda (UNE),men som en person med faglig bakgrunn. Jeg kan heller ikke kommenteresaken om tilbakekall som står for retten, men påpeker følgende:I debatten må man skille mellom tap av statsborgerskap og tilbakekallav statsborgerskap grunnet uriktige opplysninger. I sistnevnte tilfelleville vedkommende aldri ha fått norsk stabsborgerskap dersom dekorrekte opplysningene hadde blitt fremlagt.

I forbindelse med debatten som pågåri media i disse dager er det fremsatt ytringer slik som «dette kanikke overlates til en saksbehandler i UDI». En sak behandles aldriav bare én person. Den behandles av flere personer i UDI før vedtaktreffes. UNE er klageorgan og er fullstendig uavhengig av UDI. IUNE er det et erfarent og dyktig sekretariat som gjennomgår sakene,og da vurderes UDIs lovforståelse, om avgjørelsen er i tråd medforvaltningspraksis og rettspraksis og våre folkerettslige forpliktelser.Deretter sendes saken til en nemndleder som enten behandler sakenalene der det ikke er tvil om vesentlige spørsmål eller i nemndmøte.All vurdering bygger på en alminnelig bevisvurdering slik også domstoleneforetar.

Det har blitt hevdet av bl.a. advokateneJohn Kristian Elden og Mads Andenæs, og generalsekretær i EuroparådetTorbjørn Jagland, at det ikke er folkerettslig adgang til å tilbakekalleet statsborgerskap om dette medfører statsløshet. Dette er ikkeriktig. Det fremgår så vel av FNs konvensjon av 1961 som den europeiskekonvensjonen av 1997 at forbudet mot å frata noen et statsborgerskaphvis det fører til statsløshet ikke gjelder hvis statsborgerskapeter oppnådd gjennom falske opplysninger eller fortielse av relevantefakta vedrørende søkeren.

KrFs partileder Knut Arild Hareidehar fremhevet at tap av statsborgerskap er straff og medfører tapav retten til å arbeide og reise inn og ut av Norge. Det er ikkeslik at man ikke kan arbeide i Norge dersom man ikke er norsk statsborger.Svært mange utenlandske statsborgere arbeider i Norge på bakgrunnav ulike typer av arbeidstillatelser, midlertidige og permanente.Med en arbeidstillatelse kan man reise inn og ut av Norge. Det someventuelt er grunnen til at man ikke kan arbeide eller reise inni Norge er at mange også utvises fordi man har gitt bevisst uriktigeopplysninger ved søknader.

Stortinget debatterer nå å la domstolenefå overta tilbakekall av statsborgersaker fordi dette vil føre tiløkt «rettssikkerhet». Det problematiske i debatten er at man bruker«rettssikkerhet» synonymt med et gitt resultat – les «ikke tilbakekall».Jeg mener at rettssikkerhet er et spørsmål om prosess, ikke å oppnået særlig resultat. Hareide har også uttalt: «Domstolsbehandlingvil utvilsomt styrke rettssikkerheten gjennom sin muntlighet, uavhengighet,kontradiksjon og adgang til å føre bevis direkte.»

Etter mitt syn er det ikke grunnlagfor kritikk av at rettsikkerheten ikke er god etter dagens ordning.Som tidligere dommer mener jeg at kontradiksjon er fullt ut ivaretatti dagens ordning – ingen avgjørelse treffes uten at klageren harkommet til orde. Det er videre full adgang til å legge frem allede bevis man ønsker med den begrensning at det meste av saksbehandlingener skriftlig. Forvaltningslovens krav om sakens opplysning følges.Er det tvil om forhold av vesentlig betydning for saken skal denbehandles i nemndmøte med full muntlighet. «Barnas beste» og rettentil å bli hørt står sterkt i UNE. Vi har bl.a. et eget rom der visnakker med barn og vi er aktive for å øke vår barnefaglige kompetansefor at barna skal få komme til orde på best mulig måte.

UNE ble opprettet som et uavhengig,domstolsliknende organ. Stortinget vedtok i november 2015 en utvidetinstruksjonsadgang etter utlendingsloven overfor UNE på lovforståelseog skjønnsutøvelse på generelt grunnlag – altså en begrensning avuavhengigheten. Det er interessant å merke seg at enkelte gangerønsker Stortinget altså seg en økt instruksjonsadgang, mens vi idenne typen saker ikke anses uavhengige nok. UNEs nemndledere kanfortsatt ikke instrueres om resultatet i en enkeltsak og kan såledessammenliknes med dommere i denne sammenheng.

I «rettssikkerhet» må også inkluderesretten til likebehandling. Like saker må behandles likt. UNEs sekretariatpåser at dette skjer og det er mekanismer internt som skal tre inndersom man ser tendenser til ulikebehandling. Det er fristende åsitere fra Rt 2015 side 1388 avsnitt 247 (som riktignok gjelderbruk av landinformasjon, men kan ha overføringsverdi):

På samme måte har UNE gjennom behandlingenav et stort antall saker opparbeidet betydelig erfaring og kompetanse,ikke minst når det gjelder landfaglige spørsmål. Dette gir mulighetfor å se sakene i sammenheng, slik at likebehandling sikres. Domstolenevurderer til sammenligning bare enkeltsaker og har dermed ikke desamme forutsetningene for å se det store bildet. Etter mitt syntilsier dette – og hensynet til en rasjonell utlendingsforvaltning– forsiktighet med å overprøve UNEs vurderinger. Fra et rettssikkerhetsperspektiver det viktigste å sikre en forsvarlig saksbehandling.

Det som er uheldig med debatten sompågår er at utlendingsforvaltningen bygger på et komplisert regelverkder mye henger sammen med andre regler. Endringer på ett områdepåvirker andre områder. F.eks. er det slik at forvaltningen vedtilbakekall skal vurdere om det skal gis en tillatelse på annetgrunnlag – noe som utelates i debatten. Alle våre vedtak kan prøvesrettslig av domstolene, noe som gir en ytterligere rettssikkerhet.Domstolene på sin side kan etter dagens ordning ikke innvilge tillatelserda deres oppgave er å være kontrollerende, ikke utøvende. Skal domstoleni saker om tilbakekall også innvilge en annen type tillatelse, ellerskal forvaltningen da igjen ha tillit til å treffe de riktige avgjørelsene?

De det gjelder fortjener en skikkeligdiskusjon basert på fakta, ikke følelser eller politisk poeng.