Forlik
på Stortinget om politireformen Enighet om nasjonal handlingsplan for løft av etterforskningsfeltet i politiet

31. mai presenterte Høyre, Frp, Venstre,KrF og Arbeiderpartiet forliket om politireformen. Forhandlingeneførte til at det nå er et bredt politisk flertall bak endringene.Det blir fortsatt 12 politidistrikter, men det er gjort noen justeringer.I de tre nordligste fylkene vil politidistriktene følge fylkesgrenseneog Asker og Bærum blir en del av Oslo politidistrikt.

– Endringene som kom i forliket var forventet.Vi i Politijuristene synes dette ser bra ut totalt sett. Det vier mest opptatt av er den indre strukturen i politiet. Heldigvisvil man se på dette også, noe som ikke har blitt gjort ved tidligerereformer, sier Sverre Bromander, leder for Politijuristene i Juristforbundet.

l forliket ber Stortinget regjeringensørge for en nasjonal handlingsplan for et løft av etterforskningsfeltet.

– Det skal gjennomføres en kvalitetsreformog etterforskning skal få et løft. Vi ser at straffesaksbehandlingenfår en stor plass i dette arbeidet. I forliket er dette et viktigtema og etterforskning blir nå viktigere.

– Vi skal også få en påtaleanalyse, noevi har etterspurt lenge. Det er viktig for oss.

Politijuristene har ønsket dette forå se om påtalemyndigheten er godt nok ivaretatt i dag. De pekerpå at straffesaksbehandlingen må bli bedre og det må sikres at påtalemyndighetensuavhengighet og gjennomslagskraft ivaretas.

– Vi har høye forventninger til oppfølgingav dette videre.

I partienes samledokument for enighetom «Nærpolitireformen» pekes det på utfordringer knyttet til etterforskningog ledelse i politiet. Det vises blant annet til rapporten etterden såkalte Monika-saken.

”Det er behov for å heve statusen tiletterforskningsfaget, og dette må være en viktig del av arbeidetmed kultur og ledelse fremover» heter det i dokumentet og komiteensmedlemmer stiller seg bak beskrivelsen i proposisjonen om at detforeligger betydelige svakheter på straffesaksområdet. Man er enigeom at det er behov for tiltak dersom man skal oppnå bedre resultateri etterforskningen og straffesaksarbeidet i fremtiden.

”Disse medlemmer vil sterkt understrekebetydningen av god fagledelse innen etterforskningsfeltet. Detteskal ivareta både effektiv kriminalitetsbekjempelse og god rettssikkerhet.Disse medlemmer vil spesielt peke på at det etableres arbeidsformerog rutiner som ivaretar klare ansvarsforhold og gode kontrollprosedyrer»,heter det i forliket.

Karriereveier

Partiene fremhever også innspill fraNorges Juristforbund om at det etableres en enhet i hvert politidistriktsom evaluerer tidligere straffesaker med det formål å gjøre straffesaksbehandlingensterkere, samt innspill om å etablere en funksjon som bidrar tilå gi kritiske innspill til pågående etterforskninger.

I forliket peker man på at det er behovfor at det etableres karriereveier for de som jobber med etterforskning.

”Det er i dag utfordringer knyttet tilblant annet rekrutering av etterforskere, lønnsgap mellom operativtpoliti og etterforskere og høyt arbeidspress på etterforskning.Samtlige fagorganisasjoner i politiet har trukket frem denne utfordringen.Riksadvokaten, Politijuristene og NTL trekker videre frem behovetfor økt bruk av sivile med faglig relevant bakgrunn i etterforskningen,også av hverdagskriminalitet. Disse trekker også frem behovet former trening på etterforskningsfeltet. Dette er innspill disse medlemmerslutter seg til.”

Man understreker også at Riksadvokatensprioriteringer på etterforskningsområdet etterleves og at tilsynsrapporterfra statsadvokater blir fulgt opp.

Det har vært blandede reaksjoner etterat nye politidistrikter ble presentert og mange frykter at det kunblir en nærpolitireform i navnet.

– Vil større distrikter føre til et merfjernt politi og ikke nærpoliti?

– Her går det spådommer begge veier,men det er riktig å kutte ned på antall distrikter. Jeg kjøper ialle fall ikke påstanden om at kontorer i seg selv skaper et nærpoliti.Det hele kommer an på menneskene som jobber i distriktet og ikkeom det er et lensmannskontor i distriktet som er åpent mellom tolvog to. Det er en illusjon i så fall, sier Sverre Bromander i Politijuristene.

– Men sammenslåing av distrikter løservel ikke juristkrisen som vi for eksempel har sett ved Grønlandpolitistasjon, med høy gjennomtrekk og svært høy arbeidsbelastning?

– Det er klart at bemanningen totalter det interessante, men når vil man i alle fall få større frihetnår det gjelder ressursfordeling. Dessuten kan man bruke mindreressurser på bygningsmasse. Det ligger i dette at det er en kvalitetsreformder man vil få større fagmiljøer.

Han legger vekt på at gjennomføringenmå skje raskt når det først skjer.

– Under gjennomføringen av reformen vildet nok bli en nedgang i produksjonen. Sakene slutter likevel ikkeå komme inn. Derfor er det viktig at dette skjer raskt og på enmåte som gjør at man er hurtig i gang i full drift. Det må brukesomstillingsmidler på dette.

Distriktene

Etter det tverrpolitiske forliket erpartene enige om følgende tilpasninger:

Finnmark fylke blir et politidistrikt,Troms fylke blir et politidistrikt, Asker og Bærum blir en del avOslo politidistrikt, Bindal kommune i Nordland blir en del av Trøndelagpolitidistrikt, Jevnaker kommune i Oppland blir en del av Sør-Østpolitidistrikt. Når forventede transportløsninger er på plass, blirkommunene Fitjar, Stord og Bømlo i Hordaland innlemmet i Vest politidistrikt.Dette skal vurderes selv om byggingen ikke er i gang innen 2023.I mellomtiden tilhører de tre kommunene Rogaland politidistrikt.

Dermed blir de tolv nye politidistriktene: