Endringer i reglene om arbeidstid – mer jobb, mindre fritid?
Vi har for tiden en reformvillig regjeringmed et høyt aktivitetsnivå når det gjelder lovendringer og tilpasninger.Innenfor arbeidslivet ble det gjennomført flere vesentlige endringeri arbeidsmiljøloven i fjor med det formål å gjøre loven mer fleksibeli arbeidshverdagen. I tillegg har Arbeids- og sosialdepartementetdenne våren kommet med forslag til lovendringer i lovens kapitel10 om arbeidstid, med høringsfrist 1. juli. Det endringsforslagetsom har fått størst oppmerksomhet, er forslaget om å unnta flerearbeidstakere fra lovens verneregler om arbeidstid, ved at det etableresen ny unntaksgruppe i loven som defineres med «delvis uavhengigstilling».
Forslaget må vurderes grundig. Ikkeminst for Juristforbundet, da det etter all sannsynlighet vil væremange av våre medlemmer som kan bli rammet av forslaget.
Juristforbundet har sammen med Akademikerneutarbeidet et forslag til høringssvar. Innfallsvinkelen er at godbalanse mellom arbeid og fritid er viktig for den enkeltes velferd.Arbeidstidsbestemmelsene må redusere risikoen for sosiale og helsemessige belastninger,sikre fritid, velferd og helsefremmende rammebetingelser. Med dette somutgangspunkt, bør alle arbeidstakere, også ledere og de i særliguavhengig stilling, være omfattet av arbeidstidsbestemmelsene. Adgangentil å gjøre unntak må forbeholdes de som har et faktisk og reeltbehov for unntak fra bestemmelsene.
«Delvisuavhengig stilling» – hvilke stillinger der det?
Departementet definerer den nye gruppentil å være stillinger med «noe selvstendig beslutningsmyndighet»og at den ansatte «i hovedsak bestemmer når, hvor og hvordan arbeidetskal utføres». Forslaget begrunnes med at dagens unntaksbestemmelsebenyttes i større utstrekning enn det som var lovgivers intensjon,samt at kriteriene for å oppfylle dagens unntak «er strenge, ogstrengere enn de som følger av arbeidstidsdirektivet». Det visestil at spennet i graden av selvstendighet i organisering av arbeidethar blitt endret, og at en mer rammepreget begrensning vil fangeopp den faktiske situasjonen bedre. Det er også vektlagt at denenkelte ved avtaleinngåelse kan forhandle seg frem til lønns- ogarbeidsvilkår som blant annet lønnskompensasjon for merarbeidet. Deter foreslått at enkelte av begrensningen i dagens arbeidstidsreglerskal gjelde, ved at samlet ukentlig arbeidstid ikke kan overstige48 timer i gjennomsnitt over 16 uker, samt at arbeidstakeren skalha minimum åtte timers sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer.Resultatet av dette er at arbeidstakeren vil måtte jobbe inntilen dag ekstra i uken uten å få betalt for det. Øvrige bestemmelsersom definerer eller begrenser alminnelig arbeidstid, nattarbeidog overtid skal ikke gjelde.
Juristforbundetstøtter utvalgets mindretall
Juristforbundet går i mot lovforslaget.Vi mener, i tråd med utvalgets mindretall, at lovgiver, fremforå utvide antallet som kan unntas, heller bør klargjøre hvem somkan unntas etter dagens regler, samt at de sentrale kriteriene lovfestes.Under henvisning til at forslaget vil medføre at langt flere enni dag vil jobbe svært lange dager over tid, med korte arbeidsfrieperioder, er mindretallet skeptiske. De henviser til behovet forvern og klarere regler. Flertallets begrunnelse fremstår som tilfeldig,da det vil være minst like store utfordringer knyttet til praktiseringog håndheving av et nytt unntak, som det det er med dagens unntakfor ledende og særlig uavhengige stillinger.
Sammen med Akademikerne deler Juristforbundetogså mindretallets bekymring. Vi etterlyser de reelle mulighetenetil å ivareta eget behov for hvile, søvn, tid til familie og fritidpå en tilstrekkelig måte. Den foreslåtte utvidelsen fremmer ikkearbeidstidsbestemmelsenes hovedformål om å sikre arbeidstidsordningersom ikke påfører arbeidstakere unødige helsemessige og sosiale belastninger.Her mener vi utvalget ikke har gjort en grundig nok vurdering. Etsentralt innspill fra vår side, er at det er fullt mulig å finnefleksible løsninger uten å øke normalarbeidstiden, for eksempelved gjennomsnittsberegning med utgangspunkt i dagens hovedregel.Ved behov kan det arbeides mer intensivt i perioder, samt benytteseg av en mer fleksibel plassering av arbeidstiden. Arbeidsmiljølovenble endret i 2015 for å imøtekomme dette behovet. Dersom det i tilleggåpnes for en større adgang til selvvalgt kveldsarbeid, søn- og helgedagsarbeid,vil arbeidstidsbestemmelsene bidra til gode muligheter for å avtalefleksible løsninger.
Manglendepraktisk tilnærming
Juristforbundet reagerer på at forslagetikke er bedre forankret i de faktiske forhold i arbeidslivet. Denenkelte arbeidstaker kontrollerer sjelden sin egen arbeidstid oghar i praksis liten påvirkningsmulighet for sin egen arbeidsbelastning,selv om han eller hun har stor faglig selvstendighet i utførelsenav de enkelte arbeidsoppgavene og fleksibilitet knyttet til nåreller hvor arbeidet utføres. I dagens arbeidsliv er det forventingeri enkelte arbeidsmiljøer om lange arbeidsdager. Dette gjelder spesieltfor jurister og andre akademikere. Selv om arbeidstakeren gis retttil å sette grenser for omfanget av arbeidet ved inngåelsen av avtalen,vil det erfaringsmessig være få ansatte som har en reell forhandlingsposisjonved ansettelse. Trolig vil valget begrense seg til å takke ja ellernei til stillingen på de vilkår som tilbys. Hvilken forhandlingsposisjon denenkelte har, vil også variere med erfaring, kompetanse og eventuellusikkerhet i arbeidsmarkedet. I tillegg vil få arbeidssøkende hatilstrekkelig innsikt i arbeidstidsbestemmelsene til å forstå hvaet slikt unntak innebærer, eller til å vurdere om de rettmessiger omfattet. Dette gjelder særlig nyutdannede. En realitetsvurderingav hva som er «delvis», vil i seg selv være utfordrende.
Samfunnsmessig sett vil en klarere lovbestemmelsegi bedre styring med hensyn til hva som vil være en akseptert grense,samt være et nyttig verktøy for både arbeidsgivere og arbeidstakerefor å sikre vern og balanse i arbeidslivet.