Guatemala En internasjonal hjemmeseier

I 2011 anmeldte 15 kvinner to militæretjenestemenn for å ha organisert og begått overgrep mot dem og deresfamilier under den væpnede konflikten. Mellom 1982 og 1988 ble fleremayakvinner utsatt for grove seksuelle overgrep i militærleireni Sepur Zarco, nord-øst i Guatemala. Kvinnene ble grovt utnyttetsom soldatenes seksuelle slaver og utsatt for stadige gjengvoldtekter,ofte med en pistol rettet mot brystet. Det var dette det handletom i rettsalen denne kvelden i februar, og like før midnatt – norsktid – brøt jubelen løs.

De to tiltalte ble dømt for forbrytelsemot menneskeheten gjennom seksuelle overgrep. I tillegg ble de dømtfor overlagt drap og tvungen forsvinning av flere personer i SepurZarco, med en total straff på 120 og 240 års fengsel. Det tok langtid, men endelig ble urfolkskvinnene som ble utsatt for alvorligeseksuelle overgrep under væpnede konflikten hørt.

Kvinnenesrettmessige erstatning

Et enstemmig dommerpanel anerkjentei dommen at seksuell vold mot urfolkskvinner ble brukt som et bevisstog strategisk våpen av militære under, krigen og sørget for at kvinnenefra Sepur Zarco får sin etterlengtede rettferdighet.

Dommerne var tydelige i å anerkjenneat sannheten bidrar til å lege fortidens sår, og at rettsikkerheter en rettighet for alle ofre. Ikke minst anerkjente de viktighetenav at slike hendelser aldri skal gjentas.

Dommen er forpliktende for mange delerav statsapparatet: Sepur Zarco-saken skal inkluderes i nasjonalfagplan for grunnskolen; Kulturdepartementet må utarbeide en dokumentarom kvinnenes historie; Dommen må oversettes til alle maya-språkene.

I tillegg pålegges det økte ressursertil videre etterforskningen av alle som ble forsvunnet ved SepurZarco og i nærliggende landsbyer, og til å utvide helse- og utdanningstilbudeti kommunen. Ikke minst er forsvarsdepartementet forpliktet til åinkludere kvinners rettigheter og forebygging av vold mot kvinneri forsvarsakademiets fagplan

Grenseløstkvinnesamarbeid

Det avgjørende for at Sepur Zarco-sakenlyktes kan oppsummeres i et robust sivilsamfunn, der kvinne- oggrasrotorganisasjoner spiller en sentral rolle. Rettsaken og dommensynliggjør kvinneorganisasjonenes utholdenhet og kamp over fleretiår

Etter at den væpnede konflikten varover, organiserte kvinnene fra Sepur Zarco seg i Conavigua, en organisasjon av enker, ofrefor militær vold. Dette var første gang på mange år at mayakvinnerorganiserte seg på egne premisser, og var utslagsgivende for atsaken etter hvert så dagens lys.

Siden 2003 har kvinne- og urfolksorganisasjoner,aktivister og advokater dokumentert og synliggjørt hvordan seksualisertvold mot kvinner ble brukt systematisk under den væpnede konflikten.

Organisasjoner og aktivister fra heleverden var også tilstede under rettsaken. Denne støtten og tilstedeværelsenvar grunnleggende for å kunne stå imot omfattende verbale angrep,hersketeknikk og skremselspropaganda fra forsvarsadvokatene og organisasjonenesom støttet de militære sin side. Kvinnene ble anklaget for å værebåde prostituerte og løgnere, og organisasjonene som støtter demble kalt terrorister.

Hvabetyr saken for kvinner verden over?

Sepur Zarco-saken er med på å bryteden historiske straffefriheten som har dominert saker som omhandlervold mot kvinner i Guatemala fram til i dag. Den er også viktigfordi den anerkjenner seksuell vold og slaveri som krigsforbrytelse,og den lærer oss at ethvert land kan dømme krigsforbrytelser ogforbrytelser mot menneskeheten i nasjonale domstoler.

Dommen skaper derfor presedens for lignendesaker, også i andre land, og gir håp for kvinner over hele verdensom er utsatt for seksualisert vold og overgrep i krig og konflikt.Dette er særlig viktig i de land der det ikke finnes spesialdomstoler,eller der de ikke lenger er operative, som for eksempel i Rwanda.

Saken er særlig viktig fordi prosessenfrem mot rettsaken har skjedd på kvinnenes egne premisser. De hargjennomgått en lengre prosess med selvhjelpsgrupper, organiseringog rettighetsskolering. De har gått fra å være stigmatisert offertil å bli et aktivt rettighetssubjekt. Derfor kunne de sitte rakryggeti rettsalen, i fire uker, rett overfor sine overgripere, på et tidspunktder de selv var klare for å påta seg den belastningen det er å gågjennom en slik sak

Sist, men ikke minst, betyr dommen enkamp om hvem som skal få lov til å fortelle historien, hvilke stemmersom skal videreføres i fremtiden og hvilke sannheter som skal tellei oppbyggingen av en mer rettferdig stat. Dette er viktig i et landmed en utpreget rasisme og macho-kultur: et signal om at hvite,mektige menn kan stilles ansvarlig for sine forbrytelser og at ogsåMayaer og kvinner kan kreve rettferdighet.

Veienvidere – og kampene som kommer

Sepur Zarco-saken er en av mange liknendehistorier som synliggjør tortur som en del av systemet. Kvinnenesom vant frem fikk sin dom. Ansiktene deres var tildekket underhele rettsaken, men familien og vennene til de dømte, vet hvem deer og lover hevn. Mellom 2012 og 2015 ble over 20.000 drept i Guatemala,kun 2579 av gjerningspersonene ble dømt i retten, og kun 1612 bledømt for overlagt drap.

De som krever lovlydighet av egne myndigheter,er utsatte for drap og rettsforfølgelse av de som sitter med pengerog makt og de som regjerte landet da det var krig, sitter fortsattmed makten. Situasjonen er langt fra trygg i Guatemala, og det ervår jobb som organisasjoner å følge med.

Rettferdighet

Tilbake til rettsalen, denne dagen ifebruar. Jubelropene i rettsalen gikk taktfaste ut og slo fast:Dette har så vidt begynt. Rettferdighet!

Kvinnene, aktivistene, kvinneorganisasjoneneog bistandsadvokatene er klare i sin sak – vold mot kvinner i Guatemalaslutter ikke med denne dommen, men det er et steg i riktig retning.

Det finnes mange eksempler på ofre somhever sine stemmer og krever sine rettigheter. Det er kvinnene fraSepur Zarco selv, med sin styrke og sine vitnesbyrd, som har fåttdenne saken til rettsalene. Men dommen viser at samarbeid mellomkvinner og rettighetsaktivister på tvers av grenser gir ofre forseksuelle overgrep en enda større sjanse til å oppnå rettferdighet.