Deler varslingserfaringer
i ny Fafo-undersøkelse Dystre varslingstall fra jurister

Forskningsstiftelsen Fafos har kartlagthvordan det står til med ytringsfrihet og varsling i norsk arbeidsliv.I forbindelse med en generell undersøkelse blant norske arbeidstakerehar Fafo gjennomført en nettbasert spørreundersøkelse blant medlemmenei sju fagforbund for å finne ut av hvordan situasjonen er i spesifikkeyrkesgrupper.

I tillegg til medlemmer i Juristforbundetdeltok medlemmer i Norsk Sykepleierforbund, Den norske legeforening,Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT), Utdanningsforbundet, NorskTjenestemannslag (NTL) og Politiets Fellesforbund. Undersøkelsenviser at kjennskapen til varslerbestemmelsene er størst blant Juristforbundetsmedlemmer. Hele 90 prosent svarer at de enten var godt (36 %) ellerdelvis (54 %) kjent med dem. Likevel viser det seg å være en gjennomgående negativtendens i undersøkelsen når det gjelder juristers erfaring med varsling.

Blant svarene fra Juristforbundets medlemmerer dette hovedtrekkene i undersøkelsen:

–Bekymringsfullt

Juristforbundets president, Curt A.Lier sier til Juristkontakt at han registrerer med interesse atjuristene er mer negative til varsling enn de fleste andre grupper.

– Juristene er på mange måter samfunnetsvaktbikkjer når det gjelder rettssikkerhet, og burde således væregodt rustet både til å avdekke uregelmessigheter og til å stå forsitt syn på disse. Flere av funnene i undersøkelsen er derfor bekymringsfulle,sier Lier som understreker viktigheten av å ha et varslingssystemsom fungerer.

– Juristforbundet mener varlingsinstituttetmå vernes om og underbygges. Samfunnet er avhengig av at menneskersom blir oppmerksom på er noe galt, tør å si ifra. Da må det altsåsikres at de som tar på seg belastningen med å varsle, ivaretaspå en så god måte at andre følger eksempelet. Vi vil likevel samtidigunderstreke at personer som det varsles på, også har rettigheter.Det er viktig at det foreligger en rett til kontradiksjon og uskyldspresumpsjon,også i tilfellene hvor noen har varslet, understreker Lier.

I Fafo-rapportens undersøkelse av varslingsaktivitetgår det fram at det totalt var 51 prosent av de spurte i de sjuforbundene som hadde varslet om kritikkverdige forhold. Den lavesteandelen var blant medlemmene i Juristforbundet (38 prosent), ogden høyeste andelen i Sykepleierforbundet (65 prosent).

De to forbundene utgjør også ytterpunktenenår det gjelder hvilke forbundsmedlemmer som varsler alene, medhenholdsvis 56 prosent i Juristforbundet og 42 prosent i Sykepleierforbundet.

I tillegg til de av Juristforbundetsmedlemmer som varsler alene, varsler 38 prosent sammen med kollegereller verneombud og 5 prosent sammen med leder.

Destruktivledelse

Om årsaker til varsling heter det følgendei Fafo-rapporten:

«Destruktiv ledelse som er ødeleggendefor arbeidsmiljøet er det medlemmene i Juristforbundet som i størstgrad har varslet om, med 37 prosent». På dette området er andelenlavest i Legeforeningen, med 20 prosent. 50 prosent av de spurtemedlemmene av Juristforbundet svarte at nærmeste leder/annen ledervar hovedansvarlig for det siste kritikkverdige forholdet det blevarslet om.

Totalt sett, blant alle de spurte medlemmenei de syv forbundene, svarte nesten åtte av ti at de varslet åpent.Den ene ytterkanten er Legeforeningen, hvor 85 prosent svarte atde varslet åpent, mens det blant medlemmene i FLT og Juristforbundetvar henholdsvis 72 og 73 prosent som varslet åpent.

Blant Juristforbundets medlemmer svarte61 prosent at de varslet til nærmeste leder først. Høyest andelher var Sykepleierforbundet hvor 75 prosent svarte det samme.

I undersøkelsen ble de spurte medlemmenespurt følgende: «Da du/dere varslet siste gang, ble forholdet endret?41 prosent av de spurte medlemmene i Juristforbundet svarte «ingenvesentlig endring». 12 prosent svarte at det ble en forverring.11 prosent svarte at forholdet det ble varslet om opphørte, og 18prosent at det ble en forbedring.

På dette området konkluderer rapportenpå følgende måte:

«Det er Sykepleierforbundet, FLT ogUtdanningsforbundet som har den høyeste varslingseffektiviteten.I den andre enden finner vi Politiets Fellesforbund, NTL, Legeforeningenog Juristforbundet med den laveste varslingseffektiviteten».

65 %ville varslet igjen

Hele fire av ti spurte medlemmene ide syv forbundene hadde fått blandede eller negative reaksjoneretter at de varslet. I sin nyeste undersøkelse spurte Fafo følgende:«På bakgrunn av din erfaring, ville du varslet igjen?».

20 prosent av de spurte medlemmene avJuristforbundet svarer at det er overveiende eller ganske lite sannsynligat de vil varsle igjen. Nær to av tre, eller 65, prosent svarerat det er overveiende eller ganske sannsynlig at de ville varsletigjen.

Dette er det laveste antallet blantde spurte yrkesgruppene i undersøkelsen.

66 prosent av de spurte medlemmene avPolitiets Fellesforbund svarer at de ville varslet igjen. I denandre enden av skalaen er medlemmene i Sykepleierforbundet, hvor82 prosent svarer at de ville varslet igjen.

I en breddeundersøkelse som reflektererarbeidslivet generelt i Norge, svarer 71 prosent att det er overveiendeeller ganske sannsynlig at de ville varslet igjen.

Undersøkelsen viser at om lag halvparten(49 prosent) av medlemmene i de sju forbundene har unnlatt å varsleselv om de har opplev eller vært vitne til kritikkverdige forhold.45 prosent av de spurte tror ubehagelighetene ville ha blitt forstore. 35 prosent har sett at det medfører store personlige belastningerfor den enkelte. Totalt er det 25 prosent som svarer att karrieremulighetenekunne blitt ødelagt ved en varsling.

Av enkeltforbund skiller Politiets Fellesforbundseg ut ved at 38 prosent mener at dette er en begrunnelse for ikkeå varsle. I Juristforbundet er tilsvarende andel 33 prosent.

Reddfor karriere

Undersøkelsen har også tatt mål av segfor å finne ut av hva som påvirker varslingsaktiviteten og funnetut at følgende faktorer øker sannsynligheten for at man varsler:

At man er kvinne, har høy alder, erleder eller tillitsvalgt, samt at det finnes varslingsrutiner påarbeidsplassen. Fafo-rapporten viser også at høy utdanning ikkebidrar til høyere varslingsaktivitet.

I rapporten beskrives dette som noeoverraskende, men at en forklaring kan være frykten for å ødeleggekarrieremulighetene.

«Videre ser vi at det å være ansatti staten reduserer sannsynligheten for at man vil varsle», heterdet i rapporten.

Mens Juristforbundets medlemmers erfaringmed varsling ikke var blant de beste i de syv forbundene er opplevelsenav sitt interne ytringsklima mer positiv blant juristene.

I påstanden: «Det er stor takhøyde forå diskutere faglige spørsmål», svarer 65 prosent av juristene seghelt enige, og er dermed høyest på listen. I den andre enden avskalaen ligger Legeforeningen hvor kun 51 prosent er enige i påstanden.

Men hva hvis det skjer noe uønsket?Er det naturlig å si fra om dette? Dette var også blant spørsmålene.Bare 57 prosent av Juristforbundets medlemmer var helt eller ganskeenig, og havnet dermed nederst på dette punktet sammen med NTL,hvor 54 prosent svarte det samme.

I den andre enden av skalaen er medlemmenei Forbundet for Ledelse og Teknikk hvor 73 prosent er helt enigeeller ganske enige i at det er naturlig å si fra om noe uønsketskjer.

Mottakernesvarte

Fafo har også sett nærmere på hvordanvarslingsmottakerne opptrer når det først er varslet og fant attil sammen 27 prosent av ledere, tillitsvalgte og verneombud harmottatt varsel om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen de siste12 månedene. I NTL og Juristforbundet er det rundt 20 prosent somhar mottatt varsler, mens det i Sykepleierforbundet og Legeforeningener i overkant av 30.

Hele 89 prosent av varslingsmottakernedelte bekymringen til den som varslet. Det mest vanlige alternativetfor å undersøke saken var å ta den opp med den det gjelder. Detnest vanligste er å sende saken videre til overordnede.

Undersøkelsen viser også at hele 45prosent av varslingsmottakerne i de sju forbundene har unnlatt åundersøke om varsleren ble utsatt for sanksjoner, eller svarer «vetikke» på spørsmål om dette er undersøkt. Det viser seg også at flertalletav varslingsmottakerne ikke har fått opplæring i hvordan varslerskal håndteres.