Dugnad med verdiløse menn

Oslo kommune reverserte etter hvertkuttet, slik at Gatejuristen likevel får pengene sine. Cathrine Moksnessfikk derfor en uventet budsjettøkning.

– Forestillingen «Verdiløse menn» eren fantastisk flott gave til Gatejuristens klienter! Gaven vil styrkevårt arbeid. Den vil gjøre oss i stand til å hjelpe enda flere,og vil styrke vårt forebyggende arbeid gjennom «Barnas Jurist»,sier hun strålende fornøyd.

Den prisbelønte og kritikerroste forestillingen«Verdiløse menn» er igjen satt opp på Nationaltheatret. JoachimNielsens låter sydd sammen i broren Christopher Nielsens teaterstykkeviser undergangen til fire slitne kamerater. En trist fortelling medmye samhold og humor.

– Dette handler stort sett om noenkamerater som sitter i sofaen og snakker skit. De har egentlig barehverandre, og det handler mye om å ta vare på hverandre. Helst børfolk le med og ikke av karakterene, men det er ikke lett å vitehvor grensen går, sa Gard Eidsvold i en samtale før gratisforestillingen.

Cathrine Moksness kjenner godt igjenkarakterene til Joachim Nielsen. De kunne like gjerne ha vært klienterhos Gatejuristen.

– Dette er en stigmatisert gruppe,og det smitter ofte over på behandlerne, slik at rusmisbrukerneikke får det de har rett på. Da holder det i mange tilfeller atGatejuristen trår til og hjelper dem videre, sa Moksness før forestillingen.

– At disse får hjelp, utgjør en verdisom noen burde betale for. Kanskje går det bedre med dem, slik atde er mindre til belastning for samfunnet, la Johan H. Andreseni Ferd til.

Og nettopp det var det ensemblet vedNationaltheatret gjorde denne søndagen i august. Salen var fullav jurister da Jokkes musikk og misere drønnet fra scenen.

– Hele ensemblet er utrolig glade forå kunne gi noe tilbake. Jeg kan ta av meg kostymet og trille hjempå sykkelen som en normal mann. Men, mange rundt oss lever i dettehver eneste dag. De fortjener mer respekt enn det de får av alleoss andre, sa Gard Eidsvold før han gikk på scenen som «Kleggen».

Speiletrettssalen

Hele forestillingen er en eneste langnedoverbakke for de fire mistilpassede kameratene. Fra å sitte hjemme,drømme og drikke, blir de etter hvert fengselsfugler og tungt narkomane.Christopher Nielsen tegner ikke opp noen ondskapsfulle karakterer.Det er noe hjelpeløst over forbrytelsene deres, som stort sett handlerom å bruke eller skaffe penger til narkotika.

Teaterstykke gir et nydelig relieffav en rettssal, da alle fire dømmes til lange fengselsstraffer etterulike forbrytelser. Da har vi blitt godt kjent med karakterene,og kjenner sjargongen og personligheten deres. Som absolutt ikkepasser i rettssalen. Møtt av den logiske og kjølige rettsprosessen– der dommeren ikke en gang er en karakter men bare en gudsstemmefra høyttalerne, faller de verdiløse helt i gjennom. Totalt utroverdige,uten kunnskap om rettssystemets dramaturgi og språk, i slitne hverdagsklærog heller ikke her nykter, dømmes de hardt av samfunnet. Domstolen senderdem rett til fengselsvesenet – illustrert av gamle toaletter. Derblir de sittende i år etter år for å få gnidd det skikkelig inn.De er verdiløse elementer i et samfunn som ikke vil ha dem.

– Nå er vi nederst på stigen. Ingenunder og ingen ved siden. Alle er over oss, sier Gard Eidsvold som«Kleggen» mistrøstig.

Litt senere finner de noen som likeveler lengre nede enn dem selv. Tiggende sigøynere som de selv tråkkerpå.