Dramatisk kutt for rettshjelpstiltakene
I regjeringens forslag til statsbudsjettfor 2018 ble det foreslått et dramatisk kutt for de ulike rettshjelpstiltakenei Norge. Jussbuss ble kuttet med over 1,2 millioner, noe som tilsvarer25 % sammenliknet med årets beløp. Samlet kuttes rettshjelptiltakenemed 15 millioner kroner. Kuttet er lite sammenlignet med andre posterpå statsbudsjettet, men vil få alvorlige konsekvenser for våre klienter.
Kuttet fører til at vi må nedbemanne.Konsekvensen av nedbemanning er at vi får behandlet færre saker.Det oppsøkende arbeidet vårt må også reduseres. Det vil si at vii mindre grad får kapasitet til å reise rundt og kontakte hjelpetrengendeder de er. Vi vil derfor i langt mindre grad være tilgjengeligefor ressurssvake grupper. Jussbuss har erfart at mange ikke vetat problemet deres kan løses ved juss, og mange heller ikke vetat det finnes tilbud om gratis rettshjelp. Derfor er det oppsøkendearbeidet vårt svært viktig. Jussbuss er alvorlig bekymret for rettssikkerhetentil de svakeste i samfunnet.
Rettshjelpsordningener for snever
Den offentlige rettshjelpsordningener regulert i lov om fri rettshjelp. Formålet med loven er å sikrenødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomiskeforutsetninger for å kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personligog velferdsmessig betydning. Inntektsgrensen for fri rettshjelper 246 000 kroner for enslige og 369 000 kroner for par. Disse harikke blitt endret siden 2009. I tillegg er det bare helt begrensedesaksfelt som dekkes av loven. Ordningen omfatter derfor langt fraalle som har et udekket rettshjelpsbehov i Norge, og må utvides.
I stedet for å utvide ordningen forsøkerregjeringen å kutte i støtten til rettshjelptiltakene som supplererdet offentlige tilbudet. Et slikt kutt, uten tilsvarende satsingpå den offentlige ordningen, er uholdbart og vil få store konsekvenserfor den enkelte.
Enøkende rettsliggjøring av samfunnet
Den økende rettsliggjøringen av detnorske samfunnet gir borgerne flere rettigheter. Disse rettigheteneer illusoriske dersom man ikke vet at de eksisterer eller hvordanman skal hevde dem. Blant de som vet at saken kan løses juridiskforteller mange at de ikke har råd til å ta saken sin til en advokat.Svært mange av dem som faller utenfor den offentlige ordningen harikke andre å henvende seg til for å få juridisk bistand enn de frivillige rettshjelptiltakene.
Risikofor utnyttelse
Dersom det kuttes i fri rettshjelp førerdet til et økt klasseskille i den norske befolkning. Felles formange av våre klienter er at de har svake norskkunnskaper, litenkjennskap til hvilke rettigheter de faktisk har og økonomiske vansker.De har derfor lite ressurser til å gjøre sine rettigheter gjeldende.Med dette følger en stor risiko for utnyttelse på blant annet arbeids-og leiemarkedet. Vi reagerer sterkt på at regjeringen foreslår å kuttede frivillige rettshjelptiltakene samtidig som de ikke øker bevilgningenetil fri rettshjelpsordningen.
Ved åpningen av det nye Stortinget bleforslaget til stortingsmelding om tiltak mot økende ulikhet enstemmigvedtatt. Kamp mot fattigdom og ulikheter er sentrale momenter vedfri rettshjelp. Målet er at alle skal ha like muligheter og rettigheter– uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn. Frivillige i rettshjelptiltakeneser at den hjelpen vi tilbyr bidrar til å utjevne de økonomiskeog sosiale forskjellene i samfunnet i dag. Typiske saker vi fårgjennomslag i på vegne av klientene våre i, er krav til tilbakebetalingav depositum, at innsatte i fengsler får muligheter til prøveløslatelseog permisjon og inndrivelse av lønnskrav overfor arbeidsgiver.
Likhetfor loven
Det er et demokratisk problem om barede ressurssterke skal kunne hevde sin rett. Rettshjelp er et grunnleggendevelferdsgode som skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av hvorstor inntekt den enkelte har. Med dette budsjettforslaget senderregjeringen et signal om at personer i en sårbar posisjon ikke skalprioriteres. Det er uholdbart og ikke en rettsstat verdig. Dettehandler i bunn og grunn om hvorvidt loven skal være lik for alle.Et kutt i rettshjelp vil gå på tvers av grunnleggende rettsstatsprinsipper.