Dommer som folkeopplysning

Interessen for å lese dommer kan være stor i mange tilfeller. Stiftelsen Lovdata, som i september fikk Rettssikkerhetsprisen, publiserer blant annet en del rettsavgjørelser. I sommer lå dommen i den mye omtalte Hemsedal-saken høyt på listen over populært stoff, etter at saken eksploderte i sosiale medier. Men det er ikke alltid enighet om hva som skal ut; i et intervjumed Juristkontakt i august kunne Lovdata fortelle at det hender de har diskusjoner med domstoler om hvorvidt en avgjørelse skal kunne offentliggjøres. Vurderingen kan nok være ulik fra dommer til dommer.

Det vil også gjelde de rettsavgjørelsene som blir tilgjengeliggjort for pressen av domstolene selv. I denne utgaven presenterer vi en undersøkelse foretatt av Juristkontakt blant sorenskriverne om deres erfaring med og praktisering av offentlighet når det gjelder dommer. Svarene viser dommernes refleksjoner og holdninger til hvordan domsavgjørelser bør gjøres kjent. Eller evt. ikke kjent. Domstolene har plikt til å ha såkalte «pressemapper». Tidligere var dette i form av fysiske mapper, men i dag er det tilrettelagt for å gjøre dette elektronisk. Undersøkelsen viser at de fleste velger den elektroniske løsningen, men også at noen tingretter legger ut svært lite der. Vi fant at åtte tingretter ikke hadde lagt ut en eneste rettsavgjørelse på elektronisk pressemappe de siste fire månedene.

At krise i pressen og kutt i redaksjonene har ført til mindre interesse for domstolenes arbeid, stemmer ikke sett fra sorenskrivernes ståsted. Tre av fire sorenskrivere opplever like stor eller større pågang fra mediene. Bare syv svarer at de opplever fallende medieinteresse for tingrettens dommer og kjennelser.

Vi har også besøkt sorenskriver i Larvik, Siri Vigmostad, i anledning undersøkelsen. Vigmostad sitter i dommernes mediegruppe. Hun kaller offentliggjøring av dommer og pressens omtale av rettssaker for «ren folkeopplysning». Vigmostad minner om viktigheten av at samfunnet får vite hva som faktisk foregår – det gir grunnlag for kunnskap den enkelte kanskje ellers ikke ville ha fått. Og om den allmennpreventive virkningen;  Å avsi en særlig streng straff for å avskrekke andre potensielle lovovertredere har ingen hensikt hvis dommen havner i en skuff og aldri blir kjent for offentligheten, sier hun. Vigmostad mener også at det er mange avgjørelser i sivilesaker som burde ha offentlighetens interesse.

Sorenskriver Knut Rønning i Sandefjordtingrett trekker inn et annet perspektiv. Han er enig i at det har stor generell betydning at sakene når offentligheten, men mener mange journalister er mer opptatt av oppslag som skandaliserer folk og som følge av det kanskje ødelegger livene deres. «Offentlighet er derfor slett ikke bare en positiv ting. Jeg føler ofte at vi ikke har nok mulighet til å beskytte folk mot medias gapestokk», sier sorenskriveren.