Debuterte som forfatter i studietida

I høst flyttet den produktive og nyutdannedejuristen til Sortland. Der arbeider Martine Strømsnes med bygg-og byggesaker på teknisk etat i kommunen.

Den siste boka i den historiske romanserienhar akkurat kommet ut og punktum er satt for denne gang, nå vilhun konsentrere seg fullt og helt om jobben og andre interesser.

– Det blir godt med en pause fra skrivinganå, men ser ikke bort fra at det kan bli flere bøker om andre temaetter hvert. Jeg har alltid elsket å formidle historier.

Det ble en litt spesiell og tidvis noksåhektisk studietid etter at hun vant manuskonkurransen til CappelenDamm i 2012. Strømsnes er den yngste debutanten til Norske Serierfra Cappelen Damm noen sinne.

– Jeg ble kjempeglad for at jeg fikkmuligheten til dette, det er en drøm jeg har hatt i mange år, sierhun.

Serien Sølvbåndet handler om malmbaneni Ofoten, om rallarne og miljøet rundt. Interessen for Ofotbanenfikk hun i ungdomsskoletida hjemme i Narvik. Allerede i barneskolenfår elevene høre historien om Ofotbanen og delta i skuespill omdette.

– Lokalhistorien står sterkt i Narvik.Vi lærte om Svarta Bjørn og jeg ble svært fascinert av alt vi hørteom denne tida, sier hun.

Bøkene hennes har blitt veldig godtmottatt, spesielt hjemme i Narvik.

Pausei studiene

Martine Strømsnes noterte flittig alleredefra 15-årsalderen av, fakta fra denne tiden ble tatt vare på.

– Det var et hardt liv for dem som arbeidetmed Ofotbanen. Men det var også så mye mer, alt fra butikker, bordeller,finere konfekt og brennevinssmugling, sier hun.

– Det var så mye å hente inspirasjonfra og jeg tenkte at dette måtte jeg skrive en roman om allerededa.

Hun tok i en periode fri fra jusstudieneog viet seg fullt og helt til forfatteryrket.

– Det kom ikke ut bøker det året jegskrev på heltid. Det krever at man ligger en del foran utgivelsene,og derfor skrev jeg mye det året for å få forskuddet jeg trengte forå kunne jobbe med masteren litt mer i fred og ro.

– Hvordan klarte du å gjennomføre dette?

– Jeg var veldig fokusert på prosjektetog er en strukturert person. Mange spurte meg om hvordan jeg fikktid til alt. Sannheten er at man får ikke tid til alt, man er nødttil å velge bort noe, ler hun.

Hun sto opp tidlig hver dag og satteseg til å skrive. Og minnes en gang hun oppdaget at hun ikke haddevært ute på tre dager.

– Man blir ganske oppslukt når man sitterog skriver. Forfatteryrket kan tidvis også være nokså ensomt, sierhun.

TV-titting ble det lite av og hun deltokheller ikke på så mange sosiale arenaer.

Gaaldri opp

Hun holdt kortene tett til brystet oghadde ikke sagt noe til foreldrene eller kjæresten sin, Øysteinom boka hun satt og skrev på.

– Men sommeren 2011 ba jeg ham om åkjøpe meg ei notatbok. Jeg begynte straks å skrive masse i den,og han spurte meg hva jeg egentlig holdt på med, sier hun.

Da hun fortalte at hun skrev på en roman,synes han både det og temaet var en strålende ide og påtok seg ålese gjennom manus.

– At han leste og ga meg tilbakemeldingerunderveis, og hadde tro på dette, betød mye for meg.

Hun fikk avslag to ganger på de seksprøvekapitlene hun sendte. Men hun ga ikke opp av den grunn. Hunendret på teksten og tredje gangen kom endelig svaret hun haddehåpet på så lenge. Drømmen ble realitet.

– Jeg ble veldig, veldig glad. Og dethar vært så lærerikt og fint å være forfatter.

Da hun skulle velge sin yrkesvei ettervideregående sto det mellom litteratur og juss.

– Jeg valgte juss fordi det var et mersikkert og fornuftig valg med tanke på jobbmuligheter, sier Strømsnes,som skrev master om straffeutmåling.

Hun ser slett ikke bort fra at hun engang i framtida velger å bli forfatter på heltid. Da kan også erfaringenefra det yrket hun er i nå, komme godt med.

– Jeg er veldig glad i å lære og litteraturstudietvirker veldig interessant. Men akkurat nå er jeg glad for at sisteboka i serien er ferdig og trives med jobben her på Sortland.