Datamaskiner på hjul utfordrer personvernet

I denne utgaven av Juristkontakt ber Datatilsynet om skjerpet bevissthet rundt bilens innsamling av informasjon. Moderne biler samler informasjon om både lokasjon og kjøreatferd og er i dag rullende kommunikasjonssentraler. Men hittil har bileiere i svært liten grad fått vite hva som samles inn av opplysninger og eventuelt hvilken risiko det er for at tredjepart får tilgang til personopplysninger.

Datatilsynet og Norges Bilbransjeforbund har nå utarbeidet en bransjenorm på området, men Datatilsynets direktør, Bjørn Erik Thon, sier at han tror det foreløpig er et stort svart hull i bileieres kunnskap om kjøretøyets innsamling av data og personopplysninger.

Diskusjonen om moderne biler og personvern foregår også i bilens hjemland USA. At biler kan overvåkes på en rekke måter har amerikansk politi gjort seg nytte av i femten år allerede, dokumenterer en artikkel i magasinet Forbes. Såkalt «cartapping» har vært med å løse flere alvorlige kriminalsaker. Det ligger muligheter både i bilene selv og i teknologi – satellittradioer, sikkerhetssystemer og annet – som monteres i bilene. Men disse mulighetene innebærer også store utfordringer for personvernet.

Utfordringene for personvernet blir bare enda større med teknologien som ligger i selvkjørende biler. Ikke bare biler, men alt mulig av dingser og ting kobles sammen og til internett. Og alt som er koblet til nettet kan brukes til overvåkning eller informasjonsinnhenting, gjerne kombinert med «Big Data». Det gjelder alt fra strømmålere til treningsarmbånd – det er snakk om at milliarder av enheter kan samle informasjon om oss etter hvert.

En fagartikkel advokat Kristian Foss skrev i Juristkontakt i 2015 pekte på at den kanskje mest merkbare virkningen av ting at kobles til internett blir innen forsikring. Ikke bare for bilforsikring men også livs- og helseforsikring. «Det har blitt populært å sammenligne treningsresultater med likesinnede. Klokker og følere kobles til kroppen og mater data inn i ulike nettløsninger. Skritt og kalorier telles, og deles. For forsikringsselskapene er dette svært interessant informasjon. Selv om selskapene ikke skulle kreve slike opplysninger fra alle, vil personer som trives best i horisontalen risikere å måtte betale mer. Det samme gjelder personer som ikke ønsker å gi fra seg eller samle opp slik informasjon, selv om de er i god form», skriver Foss.

Teknologien utvikler seg i rekordfart mens lovene ikke klarer å henge med. Men mange jurister er opptatt av problemstillinger knyttet til «tingenes internett» og fra mai 2018 vil EUs personvernsforordning avløse personopplysningsloven og gjelde som norsk lov. Ifølge Datatilsynet betyr det blant annet at privatpersoners eiendomsrett til egne data styrkes.

Redaksjonen benytter anledningen til å ønske deg en god sommer – neste utgave er ute i august. Husk å følge oss på juristkontakt.no, ikke minst hvis du vil følge med på hva som rører seg på stillingsmarkedet.