DA uten oversikt over salærutbetalingstid

I fjor høst gikk Forum for næringsdrivendei Juristforbundet ut i Juristkontakt med et hjertesukk; advokaterog rettshjelpere er lei av å måtte purre på utbetaling av salærkrav.Salær skal vanligvis betales innen 30 dager etter at salæroppgavener sendt inn. Men selv om det ikke er noen mangler ved salæroppgaven,kan det ta mer tid enn inntil 30 dager, erfarer Forum for næringsdrivende.

– Advokater og rettshjelpere som harpåtatt seg oppdrag som dekkes etter ordningen med fri rettshjelp,må vente i opptil flere uker på oppgjør. Hva er bakgrunnen for uvanenmed sein utbetaling? spurte de og mente det ser ut som utbetalingeri flere tilfeller skjer når domstolen eller fylkesnemndene har tid.

De minnet om at beløpene kan utgjøreen stor del av inntjeningen som skal dekke driftsutgifter, forskuddsskatt,merverdiavgift og lønn.

– Når advokater og andre etterlysersalæret, kan vi få svar som at det er så mye å gjøre i domstoleneller fylkesnemnda det gjelder, eller at saksbehandleren, nemndsledereneller dommeren har ferie, fortalte advokatene og rettshjelperne.

I et brev til Domstoladministrasjonen(DA) fra Juristforbundet etterspørres praksis for utbetaling avsalær.

«Det får ingen konsekvenser for utbetalendeinstans hvorvidt tidsfristene overholdes etter dagens ordning. Erfaringtilsier at selv om det ikke hefter mangler ved oppgavene, tar detofte langt over 30 dager (...) Vi minner om at advokatene må betalemerverdiavgift i forhold til når beløpet er fakturert, og ikke nårbeløpet er kommet inn. På denne måten må advokaten forskuttere innbetalingav merverdiavgift på beløp som ikke er mottatt fra staten» skriverJuristforbundet i brevet til DA.

Kjennerproblemet

DA svarer i et brev fra januar i årat de er kjenner til problemet med sen utbetaling.

«DA er kjent med at det av ulike årsakerforekommer tilfeller hvor utbetaling skjer etter 30 dager. Blantannet i saker med flere aktører, hvor retten vil vurdere alle salærkravenesamlet, men aktørene ikke leverer salærkravet samtidig (..) Salærkravsom dommer vurderer å endre medfører også økt saksbehandlingstid»,svarer DA.

Juristforbundet spør også om å få enoversikt over gjennomsnittlig salærutbetalingstid. Det kan ikkeDA oppgi.

«Salærkrav sendes først til retten forsalærfastsettelse, deretter sender retten salærkravet til utbetalingvia domstolenes system for inngående faktura. Denne praksisen, samtat salærkravene i hovedsak leveres på papir medfører at DA ikkekan oppgi gjennomsnittlig salærutbetalingstid», skriver DA.

Og videre:

«Det er varierende praksis blant advokaterom de sender papirfaktura med salærkravet. Det varierer også omfaktura har samme dato som salærkravet, eller om de setter fakturadatofrem i tid. Salærkrav som mottas i domstolen blir påført innkommetdato. Innkommet dato blir ikke registrert i domstolenes fakturasystem.Salærkravets dato eller fakturadato blir registrert. Dette medførerusikkerhet knyttet til «dato-behandling», derfor er det ikke muligå foreta nøyaktige tidsanalyser knyttet til salærbehandling».

DA minner i brevet om at det er anledningtil å klage på lang saksbehandlingstid, også ved sen behandlingav salærkrav:

«Dersom forsinkelsen er knyttet tilen dommeroppgave, er Tilsynsutvalget for dommere rett instans. Liggerforsinkelsen på saksbehandlernivå, er det mulig å henvende seg tildomstollederen i den aktuelle domstolen.»

Når det gjelder til tak for å reduseresalærutbetalingstiden, svarer DA at man tilbyr en løsning for ålevere salærkrav elektronisk via Aktørportalen på domstol.no.

«Per dags dato er andelen elektroniskesalærkrav om lag 15 % av totalt antall salærkrav (om lag 90.000per år). Økt bruk av elektroniske salærkrav vil redusere utbetalingstiden,og vil sikre at datofelt blir anvendbare til analyseformål», skriverDA.