Spørreundersøkelse skal avdekke
juristers syn på å søke jobb i domstolene
DA skal sikre fremtidens rekruttering til dommerstillinger

Domstoladministrasjonen (DA) har engasjertTrøndelag Forskning og Utvikling til å gjennomføre en analyse avsøkertilfanget til dommerstillinger i de alminnelige domstolene.DA mener at de som blir utnevnt til dommere både er faglig sterkeog har gode personlige egenskaper. Likevel ønsker DA å få belysthvorfor en del godt kvalifiserte jurister ikke søker seg til dommerembeter.

Undersøkelsen skal pågå til fram tilmidten av mars måned og gjennomføres med innspill fra Innstillingsrådetfor dommere, Norges Juristforbund og Den norske Dommerforening.Håpet er at undersøkelsen vil gi ny kunnskap om juristers generelletanker og preferanser når det gjelder karrierevei, og da spesieltde etter hvert erfarne og godt kvalifiserte jurister som aspirerertil faste dommerstillinger. Gjennom sin deltakelse vil Juristforbundetsmedlemmer være med på å avklare hvilke tanker og interesse som finnesrundt et mulig fremtidig karrierevalg som dommer.

Det er Innstillingsrådet for dommere(IR) og Domstoladministrasjonen (DA) som står bak undersøkelsensom skal skaffe til veie sikrere informasjon om søkere til dommerstillinger.Kunnskapen som nå innhentes vil komme i tillegg til nær 13 års erfaringsom IR og DA har gjennom samarbeid om rekruttering av dommere, hvor søkermotivasjonener blant de sentrale tema under intervjusamtalene.

I årsmelding 2014 til Innstillingsrådetfor dommere går det fram at det i 2014 var i gjennomsnitt 11,8 søkereper ledig dommerstilling. På domstollederstillinger i de alminneligedomstolene var det imidlertid gjennomsnittlig 3,2 søkere, noe somvar det nest laveste antallet siden Innstillingsrådet begynte sittarbeid i 2003, bare «slått» av året 2006, hvor det i gjennomsnittvar 2,8 søkere.

Domstolledere

Juristkontakt har, via epost, spurtdirektøren i Domstoladministrasjonen, Sven Marius Urke, om hanssyn på situasjonen.

– Anser du at et snitt på 11,8 søkereer et tilfredsstillende antall?

– Å ha over ti kvalifiserte søkere tilhver dommerstilling er tilfredsstillende. Det viktigste er likevelikke antallet, men at de som søker er dyktige. Mitt inntrykk erat vi i all hovedsak har godt kvalifiserte søkere til utlyste stillinger.De som er blitt utnevnt til dommere er både faglig sterk og harpersonlige egenskaper som gjør dem godt egnet til dommergjerningen,skriver Urke i en epost.

– Er det et problem at det er så fåsøkere på domstollederstillinger?

– Ja, det er et problem. Vi skulle gjernehatt flere søker til disse stillingene. De som blir ansatt som domstollederer alltid kvalifiserte, men konkurransen om stillingene er ikketilfredsstillende. Det må bli mer attraktivt å være domstolleder,både lønnsmessig og ved at det settes av nok tid til lederoppgavenog ved at DA tilbyr gode opplegg for å videreutvikle lederne. Detfølger av Domstoladministrasjonens strategi at det skal satses merpå lederne i domstolene fremover. Det vil jeg følge opp, skriverUrke som kan fortelle at lederstillingene det handler om er førstelagmenn, sorenskrivere,avdelingsledere ved de større domstolene samt jordskifterettsledere.

– De aller fleste fungerer både somleder og som dommer. Det gjør stillingene ekstra utfordrende, menogså attraktive. De fleste dommere vil dømme, ikke bare lede, skriverUrke.

Trengerkunnskap

I direktørens saksframlegg for styreti DA i november 2015, med overskriften «Analyse av dommerrekruttering»,heter det følgende:

«IR og DA har en felles antakelse omat kandidatene som melder seg ved utlysninger, ikke speiler detsamlede potensial av godt kvalifiserte jurister. Det antas at godtegnede jurister av ulike årsaker velger annen karriereveg enn dommeryrket.Det er nå et ønske om å skaffe sikker kunnskap om dette – til erstatningav dagens synsing. Slik kunnskap skaffes best med bistand fra eksternemiljøer med forskerkompetanse».

I et annet saksframlegg for styret iDA, fra april i fjor, heter det også følgende:

«Det er ved gjennomgangen utarbeidetstatistikk som viser en oversikt over antall dommere og domstollederei aldersintervallet 67 – 70 år i perioden 2015 – 2024. Avgang tilalderspensjon er en sentral indikator på omfanget av rekrutteringsarbeidetde kommende årene.»

Juristkontakt stilte følgende spørsmåltil DAs direktør om dette:

– Betyr dette at domstolene står foranen «forgubbing» i årene som kommer samtidig som at det kan se uttil at godt egnede jurister av ulike årsaker velger annen karrierevegenn dommeryrket, mens det blant de i gjennomsnitt 11,8 søkerne perledig dommerstilling i dag, er et antall søkere som åpenbart ikkefyller de krav som stilles? Er dette i så fall bekymringsfullt medtanke på rekrutteringen av fremtidens dommere i Norge?

Ifølge Urke står enkelte domstoler foranet generasjonsskifte, men at det i all hovedsak er en normal utskiftingav dommere.

– De som blir utnevnt som embetsdommerei Norge skal jo ha betydelig erfaring fra andre stillinger så deter naturlig at alderen er noe høyere enn for en del andre yrkesgrupper.Det tror jeg er bra. Dommer bør man bli når man har modnet gjennomen halv yrkeskarriere utenfor domstolene. Det er helt avgjørendeat vi klarer å opprettholde en dommerstand av dyktige jurister ikombinasjon med gode personlige egenskaper. Mitt inntrykk er atsøkerne holder et tilfredsstillende nivå, både faglig og med hensyntil andre egenskaper. Domstolene har en sterk stilling med sværthøy tillit hos befolkningen. For mange er det attraktivt å bli dommerog det er et spennende og variert yrke. Men her gjelder det å holdedet gode arbeidet oppe og vi må fortsette å arbeide for å få godrekruttering. Dersom vi etablerer flere større domstoler ved å slåsammen mindre tingretter vil det kanskje også bli lettere å rekrutteregode domstolledere fordi lederelementet i stillingene vil bli meraksentuert, skriver Urke.

– Blir undersøkelsen som nå gjennomføresgjort for å klare å finne fram til, og å stimulere, kandidater tildommerstillingene i årene som kommer?

– Undersøkelsen blir gjort for å kartleggefaktorer som påvirker hvem som søker til ledige dommerstillingerslik at vi kan ytterligere forbedre rekrutteringsprosessen, skriverDAs direktør.

–Mer attraktivt

I følge magasinet Rett på Sak, som gisut av Domstoladministrasjonen, har antall søkere til ledige dommerstillingerstabilisert seg på et høyt nivå. Bladet skriver at det også gjelderfor lederstillinger og for domstoler i distriktene.

Antallet på 11,8 søkere per dommerstillingi 2014 var en økning fra året før, mens det i følge Rett på Sakvar en liten nedgang i 2015, til 11 søkere per dommerstilling. DAsmagasin kan fortelle at det i 2015, av de 43 dommerne som var utnevntper 1. desember, var 24 advokater, enten fra offentlig eller privatvirksomhet.

– Dette er en stor andel og viser atdommeryrket er blitt mer attraktivt for advokater fra privat sektor,til tross for at det ofte betyr nedgang i lønn. I stedet ventermer regulerte arbeidsforhold og varierte arbeidsoppgaver, skriverDAs avdelingsdirektør Erling Moe i Rett på Sak.

Magasinet kan også meddele at det i2015 bare var utlyst én domstollederstilling, nemlig embetet somsorenskriver ved Sør-Trøndelag tingrett, og at det var seks søkerepå dette embetet.