Cold Case-gruppa sentral i to drapssaker i vest

Cold Case-gruppa har lett med lyktog lupe etter spor som kan gi grunn til å lete etter gjerningspersoneneller personene i Birgitte-saken. Drapet skjedde 1995. I de nå merenn 21 årene som har gått siden Karmøy-jenta ble funnet drept harnye etterforskningsmetoder og bedre utstyr, blant annen innen DNA-profilering,blitt utviklet og er tatt i bruk. Cold Case-gruppa har jobbet medBirgitte-saken i åtte måneder.

– Vi har fortsatt Birgitte Tengs-sakentil gjennomgang hos oss, men har varslet at vi vil levere rapporttil politidistriktet i løpet av fire uker. Rapporten vil inneholdeen anbefaling fra oss om saken bør etterforskes videre eller ei,og eventuelt hva slags etterforsking som bør gjøres videre i saken.Politidistriktet, som hele tiden har hatt etterforskings- og påtaleansvareti saken, vil deretter ta stilling til om de vil følge om forslagenefra oss, og om de vil anmode oss om å bistå videre i en eventuelletterforsking sier Tone Aase til Juristkontakt.

Hun er den eneste juristen i Cold Case-gruppa,som i alt teller åtte medlemmer, og Birgitte Tengs-saken ble deresførste sak.

– Hvordan har det vært så langt å jobbesom jurist på en spesialgruppe som Cold Case?

– Så langt synes jeg det er spennendeog utfordrende å jobbe med de uoppklarte sakene. Jeg får lov tilå jobbe med svært engasjerte, erfarne og dyktige kollegaer. Alleer godt motiverte for å jobbe grundig med vanskelige saker.

– Selv om jeg er eneste jurist på gruppa,så vil det alltid være en påtaleansvarlig på saken i det lokalepolitidistriktet. Det er kun i unntakstilfeller at det kan bli aktueltfor vår gruppe å overta hele saken, sier Aase.

Tina-saken

På samme måte som Cold Case-gruppenhar gått gjennom Birgitte-saken skal den nå gå gjennom etterforskningenav drapet på Tina Jørgensen (20) som forsvant sporløst 24. september2000. En drøy måned senere ble liket funnet i en dreneringskum vedBore kirke på Jæren. Obduksjonen viste at den 20 år gamle kvinnenble slått i hjel og mest sannsynlig fraktet fra et området underbybrua i Stavanger til funnstedet på Jæren.

Saken er aldri blitt oppklart, og eri dag en av flere drapsgåter som fortsatt plager politiet. Selvom flere personer har vært siktet i den 16 år gamle drapssaken,har den aldri vært behandlet av en domstol.

Coldcasegruppa ble besluttet oppretteti fjor, etter at Stortinget opphevet foreldelsesfristen for drapog alvorlige voldtekter. De startet først sitt arbeid i år.

– Vi har etter anmodning fra politidistriktettatt på oss å gjennomgå Tina-saken for å avklare om den bør etterforskesvidere og om det er noen læringspunkt å hente fra tidligere etterforsking.Det har ikke vært mye forberedelse for meg i forkant av at det blebesluttet at vi skal gjennomgå Tina-saken. I saksgjennomgangen vilvi jobbe nokså selvstendig, men det er ofte nødvendig å innhenteinformasjon om tidligere etterforsking fra de som har jobbet medsaken før, også fra påtalejuristene. Dersom vi skal bistå underaktiv etterforsking vil det være påtaleansvarlig lokalt som haransvaret for saken, men ved behov kan distriktet anmode oss om bistandtil konsultativ påtalebistand, sier Aase til Juristkontakt.

– Blir det mye reising på deg til ogfra Rogaland i forkant, og i løpet av det året dere har for å sepå Tina-saken?

– I saksgjennomgangen vil vi normaltha noen reiser for å innhente materiale, se på åsteder og snakkemed de som har god kjennskap til tidligere etterforsking, men saksgjennomgangensom sådan foregår for det meste på Kripos sine kontorer i Oslo,sier Aase.

Utviderkapasitet

I tillegg til Aase, som gruppas jurist,er flere drapsetterforskere, en krimteknikere, og en psykologspesialistmed. I følge Cold Case-gruppas leder, politiinspektør Espen Erdalkommer tre nye medarbeidere til i løpet av året.

Gruppa starter ikke arbeidet på TinaJørgensen-saken før i slutten av året.

– Det har bakgrunn i at vi prioritererde sakene vi allerede jobber med. Når vi får tre nye medarbeiderevil vi få utvidet kapasitet, sier Erdal.

– Vår enhet vil gå gjennom saken forå se om det, med dagens etterforskningsmetoder og teknologi, kanligge nye muligheter for en oppklaring, sier Erdal til NTB.

Kjæresten (24) var den første som blesiktet etter at Tina ble funnet drept. Han var sammen med hennepå byen i Stavanger kvelden hun sist ble sett, men har nektet straffskyldhele veien. Riksadvokaten fant bevisene mot ham for svake. Det blealdri tatt ut tiltale.

Etterforskningen ble gjenopptatt ifjor, da politiet på lydopptak fikk høre en mann tilstå drapet påJørgensen, og samtidig trekke tre andre menn med seg inn i drapssaken.Ifølge forklaringen var det de fire som sto bak drapet.

Mannen tilsto, de tre andre nektetfor å ha noe med drapet å gjøre.

Saken mot dem ble på nytt henlagt som«intet straffbart forhold» for en drøy måned siden, etter at desakkyndige fant at tilståelsen hans overveiende sannsynlig byggetpå falske minner.

DNA-bevissentralt

Blant de sentrale bevisene i sakenda påtalemyndigheten tok ut siktelse mot den da 24 år gamle kjærestentil Tina Jørgensen, er DNA fra barnåler som ble funnet både på genserentil Tina, det antatte drapsåstedet og i bagasjerommet til bilentil kjæresten.

Det var første gangen DNA fra barnålerble brukt som bevis.

Folkehelseinstituttet har fått tilgangpå nye ekstraksjons- og analysemetoder som gjør det mulig å finneog trekke ut DNA, der teknologien på starten av 2000-tallet ikkestrakk til.

I Kristin-saken fra samme tidsrom –da DNA-etterforskningen var ny og ukjent – førte nye analyser avbiologisk materiale til domfellelse i september i år, 17 år etterat drapet fant sted.

I dokumentene Riksadvokaten fikk oversendtda påtalespørsmålet skulle avgjøres i 2002, lå det dessuten rundt1500 sider avhør, resultat fra likhundsøk og den siktedes forklaring.I forbindelse med Cold Case-gruppens engasjement i saken, går politietnå ut på nytt og ber om tips «fra personer som mener å ha nye opplysninger».