Luftfartstilsynet
ti år etter etablering i Bodø
Bygget opp ny juridisk avdeling
Nesteningen av juristene ble med da Luftfartstilsynet flyttet til Bodø.Ti år etter har man bygget opp en helt ny juridisk avdeling.
I 2002 ble det vedtatt at Luftfartstilsynetskulle flyttes fra Oslo til Bodø, og flyttingen ble gjennomførtfra 2005 fram til 2008. Det manglet ikke på kritiske røster da Luftfartstilsynetskulle flytte. De ansatte i Luftfartstilsynet advarte mot at flyttingtil Bodø vil gi tilsynet store problemer, og en rapport av HartmarkConsulting og Luftfartstilsynet selv konkluderte med at «regjeringensbeslutning om å flytte Luftfartstilsynet til Bodø vil føre til redusertflysikkerhet over en lengre periode, tapping av svært spesialisertkompetanse og meget høye kostnader».
Prosessen ble lang og omfattende, mennå mener juristene i Luftfartstilsynet at avdelingen er like sterksom da den lå i Oslo.
– Ingen av oss som er her i dag kunnenoe om luftfartsjus før vi begynte. Dette er et rettsområde manikke får inn via studiet. Det finnes noen universitet som har dettesom spesialfag, men ingen norske. Vi har lært det via jobben her,sier Tom Egil Herredsvela, den eneste av juristene som begynte ijobben før flytteprosessen.
– Den positive innstillingen til ledelsenog spydspissene i juridisk avdeling i Oslo var helt avgjørende forat vi fikk det til, skryter Vindvik.
Det blir en lang og interessant samtalemed tre av juristene i Luftfartstilsynet. På kontoret til juridiskdirektør Nina Beate Vindvik – med utsikt over hurtigrutekaia i Bodø,treffer vi Vindvik, Herredsvela og Hege Susann Aalstad. Alle begyntei jobben i tiden rundt flytteprosessen, og alle er Bodøværinger.Sammen med 14 andre jurister utgjør de et av Norges mest spisskompetentejuristmiljøer, der de har privilegiet å utarbeide regelverk på sitteget område – og å bidra inn i regelverksprosessen internasjonalt.
– Det finnes ikke noe luftfartsdirektorati Norge, så oppgavene er delt mellom oss og Samferdselsdepartementet,sier Vindvik.
Luftfartstilsynet er nå inne i en omstillingsprosessder det blant annet vil opprettes en ny direktoratsavdeling og deralle juristene skal være samlet.
– Departementet har delegert en stordel av regelproduksjonen til oss, og vi har faktisk en større regelproduksjonenn andre direktorat. Vi har et omfattende EU-regelverk og arbeideraktivt med å påvirke også denne regelproduksjonen. Da prioriterervi de sakene som er viktig for norske passasjerer og luftfart, somnordområdene, vinteroperasjoner, kortbaneoperasjoner og offshorehelikopter, sier Aalstad.
180forskrifter
Det er 180 forskrifter under Luftfartsloven,og området er gjennomregulert. Luftfartstilsynets jurister kan fåoversendt en ny EU-forordning på hundrevis av sider som skal analyseresog deretter gjennomføres i en forskrift.
– Sikkerhetsregimet er der for at detskal være ekstremt sikkert å fly. Europa har et høyt sikkerhetsnivå,og Norge ligger langt framme også i europeisk sammenheng. Også selskaperfra tredjeland som skal fly til eller over Norge må tilfredsstillefastsatte krav, sier Herredsvela.
– Norge, særlig vi som bor her i nord,er helt avhengige av luftfarten. Det er som trikken i Oslo, og blanttopplisten av byer man flyr mellom i verden ligger rutene Oslo-Bergenog Oslo-Stavanger, sier Aalstad.
– Europeiske selskap som skal fly i Norgemå som utgangspunkt ha en godkjenning fra luftfartsmyndigheten isitt hjemland og så kan vi sette nødvendige tilleggskrav for å ivaretalokale sikkerhetsutfordringer, for eksempel for flyginger underkrevende forhold vinterstid, sier Herredsvela.
Om ikke det er komplisert nok med felleseuropeiskog nasjonalt regelverk, så finnes det bilaterale avtaler mellomland som sier noe om hvilke rettigheter selskaper har til å flymellom disse landene.
Det er heller ikke bare flyselskapeneog pilotene som sjekkes – selve flyene sjekkes også fysisk med jevnemellomrom. Alle avvik sendes tilbake til EUs kontrollorgan EASA,som vurderer om man skal sette selskapene opp på sikkerhetslista,en liste juristene i tilsynet anbefaler at man sjekker dersom manskal ut å fly i mindre sikre land.
– Jeg har opplevd at folk har ringt megetter å ha hatt dårlige erfaringer i andre land, for å høre hvavi kan gjøre med det. Men, man kan ikke vente den samme sikkerhetenog standarder på alle flyselskaper i verden, og man må ta et informertvalg som passasjer, sier Aalstad.
Dronekompetanse
Norge er medlem i EUs flysikkerhetsbyrå,EASA – uten stemmerett, men med mulighet til å melde interesse forå delta i arbeidsgrupper. Noen ganger blir Norge også oppfordrettil å stille i arbeidsgrupper som skal jobbe med områder der Norgehar god kompetanse, som flyoperasjoner under vinterforhold. Flygingmed droner er et område hvor Norge gjennom den norske lovgivningenhar kommet lengre enn mange andre land. Arbeidet med droneforskriftenble ledet av Hege Susann Aalstad.
– Vi har prøvd å være i forkant av utviklingenher. Droner kan bidra positivt ved å gjøre risikable operasjonerman tidligere har måttet sende mennesker på. Vi har dessuten enpersonlovgivning som er god, så vi har kunnet fokusere på å leggetil rette for selve luftfarten med droner, sier Aalstad.
Juristene påpeker at regelverksutformingbare er en liten del av det Luftfartstilsynet driver med. Mye erselvsagt – tilsyn. Med alt fra hvordan flyselskap opererer til landingsplasser,til bakgrunnssjekk av personell og tilsyn med Avinor – stort setttilsyn med det som kan knyttes til norsk luftfart. Nytt er at manogså har fått hjemler for å ilegge overtredelsesgebyr og tvangsmulkt,og juristene mener å ha sett en effekt av de nye hjemlene, selvom de ikke har delt ut noen gebyrer ennå.
– Selskapene er vant til å holde segtil regler – området har vært strengt regulert siden starten, sierHerredsvela.
– Som regel gir vi frister for å retteopp avvik og selskapene korrigerer i henhold til dette, legger Vindviktil.
– Tar dere aldri saker for retten?
– Hvis Luftfartstilsynet saksøkes, erdet regjeringsadvokaten som fører saken på vegne av staten. Forøvrig vil vi bistå som sakkyndige vitner i straffesaker. Luftfarter komplisert, og man kan ikke forvente at påtalemyndigheten selvskal ha ekspertise på dette området, sier Vindvik.
Selv om det har tatt tid, mener juristeneat man har lykkes med å etablere et juridisk luftfartsmiljø i Bodøsom blir respektert både innen bransjen og internasjonalt. Den juridiskedirektøren ønsker seg enda større søknadsbunke når nye stillingerlyses ut, men juristene mener dagens Luftfarttilsyn viser at deter mulig å flytte virksomhet og bygge opp ny kompetanse utenforhovedstaden.
– Vil du ha en spennende arbeidsplassog bo i nord finnes det ikke en bedre mulighet enn Luftfartstilsynet,skryter Vindvik uhemmet.