Blir forsøkt truet til taushet

Amal Aden er født i Somalia og voksteopp som gatebarn. I 1996 kom hun til Norge som flyktning og er idag forfatter og foredragsholder. Amal Aden har gitt ut flere bøker,blant annet om integrering og om homofile innvandrere. Hun har selvstått fram som lesbisk og holder foredrag om blant annet likestilling,homofile minoriteter, integrering og det flerkulturelle Norge. Dethar kostet henne dyrt – ikke alle liker åpenheten hennes, ellerat hun deltar i samfunnsdebatten. Under Rettssikkerhetskonferansenoppfordret hun juristene til å stå opp for ytringsfriheten og for desom trues til taushet.

– Jeg er muslim, lesbisk og innvandrersom er svart i huden. Det er en dårlig kombinasjon, sier hun spøkefullt.

Hun lever med voldsalarm og politibeskyttelse.

– Jeg er blitt både truet og slått. Nåmå jeg kjøres alle steder jeg skal, fordi det er risikabelt medoffentlig kommunikasjon. Det gjør livet ganske vanskelig. Det er ikkeuten grunn at samfunnsdebattanter som meg blir mer stille. Noenstilner helt. Når man ytrer seg med livet som innsats er det forferdeligslitsomt. Jeg har kjempet mot et patriarkalsk og fundamentalistiskmiljø, og det er disse som truer meg.

Tidligere i år uttalte hun at politietgjentatte ganger har bedt henne om å dempe seg i det offentligerom, ligge lavt, og ikke provosere så kraftig i sine offentligeytringer. Politiinspektør Einar Harald Aas ved Seksjon for organisertkriminalitet sa den gang til VG at de hadde en god dialog med AmalAden og at det innebar både veiledning og aktive tiltak. Knut OlavÅmås i Fritt Ord uttale i sakens anledning at:

– Det er mye frykt og trusler nå, Ogjeg er bekymret for hva det vil føre til av avlysninger og innskrenketytringsfrihet. Jeg ser klare tendenser til at dette går ut overytringsfriheten, og at viktige debatter blir dyttet inn på lukkedebakrom.

– Jeg er faktisk sliten nå. Det blirdu når deltagelse i samfunnsdebatten og bruk av ytringsfrihetenbetyr at det venter femti drapstrusler på deg etterpå. Jeg ønskerå fortsette å kjempe for friheten, men det koster og kan gå utoverde rundt deg som du er glad i. Jeg har opplevd urettferdighet helelivet og det har blitt en livsoppgave for meg å bruke retten jeghar til å ytre meg og til å si det jeg mener, sier Amal Aden.

– Politiet sier til meg at det jeg gjører viktig, men at jeg utsetter meg for fare. Er jeg på foredragsturkan politi lokalt si at de ikke har ressurser til å passe på meg.Alt dette koster meg voldsomt både fysisk og psykisk. Det er ogsåen belastning for min samboer og mine barn. Til jurister vil jegsi; still opp for de som trues. Hvis ikke, kan vi ende opp med detdebattklimaet det har vært i Sverige. Jurister må stå opp for å beskytteytringsfrihet, sier hun.

Hun har også et annet budskap til jurister:

– Jeg skjønner at advokater skal ta enparts sak, men skjønner ikke at kultur kan fremføres som argumenti barnevoldssaker. Slutt og bruk kultur og religion som en unnskyldningfor vold. Jeg ser det samme i barneverntjenesten.

Korthår

Amal Aden forteller at er det mye somprovoserer ved hennes person.

– Jeg trues for eksempel fordi jeg harkort hår. En elev på en skole der jeg holdt foredrag begynte å gråteunder foredraget, visstnok fordi det var så stygt å se meg med dethåret. Kan du ikke bare ta på deg en hijab da, er det flere somsier. Jeg har også opplevd at hvite norske kvinner sier det. Daville jeg visstnok ikke provosere så mange. Jeg er altså provoserendefordi jeg kler meg helt vanlig. Når det gjelder håret mitt, jegbetaler 400 kroner for en vanlig hårklipp hos frisør og kan ikkeskjønne at noen kan bli provosert eller sinte av den grunn, sierhun med et smil.

– Mitt mål er ikke å krenke noen i dethele tatt. Men det er så mange som blir krenket på andres vegne.Da begynner jeg å lure. Jeg har en venninne som er religiøs, men huntåler da diskusjoner for det. Hun kritiserer meg og jeg svarer tilbake.Vi kan ha diskusjoner. Men det er andre som ikke vil diskutere.Sånne som mener at jeg ikke kan gå på torget i Hønefoss under ramadanfordi det er så fælt å se meg. Men jeg går da ikke i butikken oghandler fordi jeg vil såre noen. For ikke lenge siden kom det femmann løpende etter meg og ville vite om det stemte at jeg var lesbisk.En av dem skulle da gå til kommunen for å klage, fordi han visstnokvar krenket av at jeg svarte ja på det.

Hun forteller at hun snart ikke klarermer hets.

– Her mener jeg at politiet og politikernesvikter. Det er klart det handler om ressurser å beskytte ytringsfrihet,men det er noe som må prioriteres. Uten ytringsfriheten taper vi.Vi kan ikke la dem som truer vinne fram. Det er mange som ikke orkerå delta i debatten. Ytringsfrihet kan ikke bare gjelde for hvitemenn over 40 år.

–Uten ryggrad

Hun forteller om en venn som er homofilog opprinnelig fra Somalia.

– Han blir slått på grunn av det. Politietråder ham til å unngå å si at han er homofil. Kanskje han bør taet kurs for å ikke å se så homo ut? Han er psykisk knekt og går innog ut av psykiatrien på grunn av dette. Jeg kjenner også en annenhomofil gutt som er blitt jaget i asylmottak og må leve med ny identitet.Han må flyttes gang på gang. For disse er ytringsfrihet utroligviktig, men de har det ikke.

Hun er skuffet over reaksjonene fra detnorske samfunnet.

– Jeg er blitt slått ned uten at anti-rasistorganisasjoner eller ombud reagerer. Men det ropes kraftig dersomnoen religiøse skulle føle seg krenket av en eller annen grunn.Disse organisasjonene skjønner ikke hva rettferdighet er i det heletatt. Men kampen må tas. Da nytter det ikke å være feig eller mangleryggrad – noe som gjelder mange nordmenn i disse spørsmålene. Vihar jo mange feminister i Norge, men jeg vet ikke hva de drivermed. Mange av dem er mest opptatt av om noen kan bli krenket. Jeger redd for at fremmedfiendtlighet får stort spillerom hvis vi ikketar denne kampen. Men jeg ser håp hos ungdommen. Vi er i et frittland og skal ha frie mennesker, sier hun.

– Hvordan kan jeg være en trussel motnoe som helst? Det var en som sa til meg; du er svart, kvinne ogfra Somalia. I tillegg har du den legningen! Gud kan ikke være gladi deg. Joda, svarer jeg. Gud er glad i meg!