Kjempet
fram offentlighet om aksjeeierskap Ber forvaltningens paragrafvoktere praktisere mer åpenhet

Dette sier journalist i bladet KommunalRapport, Vegard Venli, til Juristkontakt. Etter mer enn to års kamp,og etter å ha fått medhold i klage til Sivilombudsmannen, ga Finansdepartementetog Skattedirektoratet tilgang til det såkalte aksjonærregisteret,som viser hvilke nordmenn som eier hvilke aksjer i norske selskaper.

Det startet med at journalisten kontaktetSkatteetaten for å få en full oversikt over aksjeeierne i landetsaksjeselskap, til bruk i Kommunal Rapports egen redaksjon. Innsynsbegjæringenble sendt i mai 2013. Han fikk avslag to dager senere, men ga likevelikke opp. Skattedirektoratet sendte fra seg saken til Finansdepartementet. Gjennomen tid med et stort antall klager, derav fem til Sivilombudsmannen,personlig fremmøte i departementet og forsøk på å få oversikt overaksjeeierne, unntok Finansdepartementet og Skattedirektoratet registeretfra offentlighet med ulike begrunnelser.

Direktoratet viste til i taushetspliktsbestemmelseni ligningsloven. Da saken havnet hos Finansdepartementet, vistedepartementet til at sammenstilling av opplysninger om aksjonærerikke kunne gjøres «med enkle fremgangsmåter», og avslo innsyn.

– Først ble det hevdet at det ville taen uke å sammenstille opplysningene, noe som ville påføre skatteetatenen utgift på 16.000 kroner. Senere viste det seg at det ville laseg gjøre på én dag, sier Venli.

Sivilombudsmannensmedhold

I løpet av de over to årene som «kampen»om registeret pågikk, lanserte regjeringen to lovendringsforslagfor å få belagt hele aksjonærregisteret med taushetsplikt, paralleltsom Finansdepartementet gjorde nye vurderinger. En av de siste,var at det ikke kunne gis innsyn i aksjonærregisteret fordi detkunne være avvik mellom de offentlig tilgjengelige opplysningenesom er å finne i selskapenes aksjeeierbøker og det som fremkommeri registeret. Dette var Sivilombudsmannen klart uenig i, og ga innsyn.

Venli mener jus ble brukt i ulike leddi forvaltningens behandling for å forsøke å hindre innsyn.

– Mitt oppfordring til jurister som jobberi forvaltningen, i departementer og kommuner, og som kan komme borti innsynsbegjæringer og offentlighetsloven, er å praktisere åpenhetså langt det går, og ikke stenge luka med en gang. Jurister i forvaltningenbør ikke bare være gatekeepers for det som ikke skal ut. De børogså vokte hovedregelen – åpenhet. Slik jeg ser det, har rettstilstandenikke flyttet seg en millimeter etter over to år og alt det som harskjedd i saken. Og selv om forvaltningen har forsøkt å vise tiljusen for å stanse tilgjengeligheten, så har det ikke handlet omjus, men mer om en kultur. Min oppfatning er at det handler om enuvilje mot å gi innsyn, og at det er dette det er blitt brukt energipå. Opplysningene skulle vært offentlig tilgjengelige den gang jeg baom dem, og er det i dag og, sier Venli.

Etter å ha argumentert for at aksjonærregisteretmåtte være offentlig tilgjengelig, og etter å ha sendt flere klagertil Sivilombudsmannen, som ga medhold i at opplysningene skullevære offentlig tilgjengelig, fikk Venli og Kommunal Rapport innsynav Skattedirektoratet 17. september i år. Venli fikk registeretpå datafiler. Skatteetaten har ikke ønsket å legge aksjonærregisteretut på nettet, men besvarer enkeltvise innsynsbegjæringer. NorskRedaktørforening ønsket å gjøre registeret offentlig tilgjengeligog fikk det utlevert på en minnepinne som så ble overført og konverterttil en accessfil og en exelfil, og lagt disse ut i nedlastbar formpå sin hjemmeside: http://nored.no

Storeoppslag

Resultatet og betydningen av at aksjonærregisteretvar åpent for offentligheten og dermed tilgjengelig for en gravendepresse, lot ikke vente på seg.

Den 28. september kunne Dagbladet blantannet avsløre at flere politikere i Stortingets næringskomite hartjent penger på aksjer i selskaper som er direkte berørt av komiteensarbeid. Stortingspolitikeres aksjeeierskap har i mange tilfellerikke vært kjent for andre enn skatteetaten. Saken fikk stor offentligoppmerksomhet. Tilgangen til aksjonærregisteret har senere førttil en rekke oppslag, og blant annet vist at redaktører rundt omi Norge eier store aksjeposter i bedrifter.

Vegard Venli og Kommunal Rapport harogså laget flere reportasjer med grunnlag i informasjonen fra aksjonærregisteretog varsler at det vil komme flere reportasjer om mulig rolleblandingsom følge av aksjeeierskap og politiske beslutninger rundt om i kommune-Norge.Venli mener samfunnets nytte av å få vite hvem som eier aksjer nå børvære åpenbar.

– Når vi ser på dette i ettertid, såmener jeg det er på sin plass å spørre om selv en ukes arbeid forskatteetaten, til en pris på 16.000 kroner, egentlig var for myeå «ofre» for forvaltningen sett opp i mot den åpenhetsverdien dethar at registeret er offentlig, sier Venli.

Han er likevel ikke helt fornøyd.

– Innsynet som vi fikk omfatter opplysningeri åtte opplysningstyper, eller rader, i aksjonærregisteret. Heleregisteret består av 110 opplysningstyper, sier Venli som også ermedlem i Pressens offentlighetsutvalg.

Offentlighetsutvalget har nå grepet fatti nettopp dette. I et brev fra Pressens offentlighetsutvalg, somledes av mangeårig journalist i Aftenposten, nå journalist i Kapital,Siri Gedde-Dahl, krever utvalget nå full gjennomgang av aksjonærregisteret.I brevet heter det:

«Utvalgetber Finansdepartementet og Skatteetaten ta initiativ til en fullgjennomgang av opplysningene i aksjonærregisteret. Pressens offentlighetsutvalgmener det er prisverdig at Skatteetaten etter to års hemmelighold,nå har tatt initiativ til å ta et uttrekk fra aksjonærregisteret,slik at allmennheten får innsyn i den mest samlede oversikten overaksjeforhold som finnes per i dag. Åpenhet om aksjeforhold er et viktigredskap til å avdekke inhabilitet, skatteunndragelser, økonomisksamrøre og kriminalitet. Dessuten gir det folk muligheten til åfølge med på hva privat næringsliv og det offentlige selv eier.Reell åpenhet om eierskap er viktig for et velfungerende næringsliv.»

Fortsatthemmelig

Utvalget konstaterer samtidig at en rekkeopplysninger i aksjonærregisteret fremdeles holdes hemmelig, somfor eksempel aksjeeiernes utbytte og verdi på aksjer.

«Detteer opplysninger som etter regnskapsloven er offentlig informasjon,men likevel hevder Skatteetaten at de er taushetsbelagte.

Isak 2015/905 fastslo Sivilombudsmannen at opplysninger som lovgiverhar bestemt at skal være allment tilgjengelig ett sted, ikke kanvære omfattet av taushetsplikten et annet sted, uavhengig av omde rent faktisk ikke er tilgjengelig andre steder.

Utvalgetmener uttalelsen fra Sivilombudsmannen bør føre til en full gjennomgang avopplysningene i aksjonærregisteret opp mot annen lovgivning somgjelder for disse opplysningene. Dette for å få en avklaring avhvilke opplysninger som skal være offentlige, og hvilke som er omfattetav taushetsplikten.

Utvalgetber Finansdepartementet og Skatteetaten ta initiativ til en slikgjennomgang», heter det i brevet.

Foreslårnytt register

Juristkontakt har gitt Finansdepartementetmulighet til å kommentere innholdet i denne artikkelen. Statssekretæri Finansdepartementet, Jørgen Næsje, gir følgende kommentar i enepost til Juristkontakt:

«Regjeringen ønsker åpenhet om eierskapi næringslivet. Vi trenger derfor et nytt aksjeeierregister og vilsende et forslag på høring. Skatteetatens aksjonærregister er en databasesom er laget for å sikre korrekt beskatning av aksjonærer, og erikke egnet som et innsynsregister. I tillegg er det viktig å ivaretaskattyternes rettigheter, så vi må finne balansen mellom åpenhetog personvern. Skatteetaten har brukt ressurser på, og strukketseg langt, for å imøtekomme ønsket om innsyn i aksjeeieropplysningerfør det nye registeret er ferdig, og har nylig laget et uttrekkfra registeret med informasjon som ikke er taushetsbelagt. Det betyrikke at dette er en hensiktsmessig løsning for åpenhet om aksjeeiere.»