Gjengangere
i Oslo slipper varetekt i følge POD Bekymring over varetektsituasjonen

Samtidig som riksadvokatens nye instruksgjør at det blir færre oversittere i politiets varetektsceller råderen sterk mangel på varetektsplasser i fengslene. Den sterke bekymringenover situasjonen førte til at toppjurister og andre ansatte innenstrafferettspleien og kriminalomsorgen nylig var samlet til et temamøtefor å komme med forslag til løsninger.

Temamøtet har ikke blitt omtalt i offentligheten.Juristkontakt har, gjennom begjæring om innsyn og bruk av offentlighetslovenfått tilgang på et referat fra temamøtet hvor det går fram sterkbekymring for situasjonen nå, og i tiden som kommer.

Knut R. Mikkelsen, tidligere kriminalsjefi Oslo og politimester i Drammen og nå seniorrådgiver i Politidirektoratet,beskrev politiets varetektpraksis som mer påholden enn tidligereog at det tas betydelig hensyn til kapasitetssituasjonen i kriminalomsorgen.Han viste til at det begås omfattende «gjenganger»-preget kriminaliteti Stor-Oslo området som det ikke slås ned på grunnet manglende varetektkapasitet.

Mikkelsen fortalte at det gjennomføresprioritering med hensyn til hvem som begjæres fengslet, og i slikeprioriteringer inngår muligheten for varetektsplass. I følge Mikkelsenkan det være vanskelig for politiet å få gehør for slike prioriteringernår de siktede allerede sitter i varetekt, noe som, i følge Mikkelsen,innebærer at det ikke alltid er mulig å frigjøre varetektsplasserved å «bytte» innsatte.

Mikkelsen kunne også fortelle at erfaringerviser at mange utenlandske statsborgere ikke møter til hovedforhandlingeri retten dersom de ikke pålegges varetekt. Han mener fengsling pågrunnlag av unndragelsesfare derfor ikke benyttes mer enn nødvendig.

Spesialenheten for politisaker har tidligereuttrykt bekymring for at det eksisterer ulike retningslinjer forbruk av politiarrester rundt om i landet. Juristkontakt har i et tidligerenummer satt fokus på problemet. På temamøtet om varetekt kunne seniorrådgiverKnut R. Mikkelsen fortelle at POD nå jobber med å utarbeide en sentralinstruks for politiarrester, og at en sentral instruks skal sendesut i løpet av høsten.

Mikkelsen mente det i all hovedsak eret godt regionalt samarbeid mellom politiet og

Kriminalomsorgen men at praksis og kapasitetssituasjoner varierende. Han påpekte at det er ønskelig at fengslene har bedrekapasitet når det gjelder mottak og at begrensede mottakstider –spesielt i helgene – og krav til mottakssamtale er årsaken til endel oversitting. I følge Mikkelsen var det i 2014 om lag 3500 oversitterei politiarrest, noe som innebærer att de satt lenger enn fristenpå 48 timer. Rundt en tredel ble overført til varetektsfengsling,resten ble løslatt av politiet. Enkelte arrestanter ble løslattpå grunn av manglende varetektsplasser, men Mikkelsen påpekte athovedutfordringen i dag er at politiet vet for lite om de 2/3 avoversitterne som aldri overføres til kriminalomsorgens anstalter.

Oslofengsel renoveres

Mikkelsen fremholdt at Oslo tingrettsdom av 2. juni 2014 gjør behovet for varetektsplasser enda mer prekærtog trakk fram at dommen presiserer at siktede ikke kan returnerestil politiarrest fra fremstilling dersom kapasitetsproblemer erden eneste begrunnelsen. I følge Mikkelsen bruker politiet i dag betydeligressurser på transport av varetektinnsatte på grunn av manglende kapasiteti nærområdet, og han understreket at en delvis stenging av Oslo fengseli 2017 vil gjøre situasjonen verre.

Det er vedlikeholdsutfordringer ved Oslofengsel, avdeling A, som gjør at fengselet må stenges for totalrenoveringi 2017. Det vil medføre bortfall av 171 plasser. I følge assisterendedirektør i Kriminalomsorgsdirektoratet, Jan Erik Sandlie, som ogsådeltok på temamøtet, brukes disse plassene i første rekke til varetekt,noe som gjør at stengingen vil derfor skape ytterligere utfordringernår det gjelder varetekt i Oslo-området. Sandlie etterlyste et elektroniskbookingsystem som vil kunne lette korrespondansen mellom politiog kriminalomsorg i slike saker.

Assisterende riksadvokat Knut Erik Sætergikk på temamøtet gjennom utfordringene knyttet til varetekt ogpolitiarrest sett fra riksadvokaten hold. Han pekte på at den mestprekære utfordringen er at det er mangel på varetektsplasser ogat løsningen derfor først og fremst er å øke kapasiteten.

Sæter mener varetektbehovet til en vissgrad kan reguleres gjennom lokale prioriteringer i det enkelte politidistrikt,men mener det er behov for bedre koordinering på nasjonalt nivå.Han ga uttrykk for at det kan være aktuelt for riksadvokatembetetå utarbeide noen klare kategorier for å kunne styre prioriteringenbedre. Sæter pekte på at ulikhetene mellom distriktene i landetoppleves som for store men at det muligens kan bli enklere gjennompolitireformen.

Sæter mener domstolene er blitt mer inngåendeog kritiske i sin behandling av varetektbegjæringer og at størresatsing på straksetterforskning kan redusere behovet for varetektgjennom hurtig oppklaring. Han understreket behovet for varetektsfengslingknyttet til bevisforspillelse vil være til stede i mange mer kompleksesaker, og at en grundig etterforskning også vil ta tid, noe somigjen vil bidra til lengre varetektsopphold. Sæter mener lange varetektsoppholddermed også kan være et tegn på god etterforskning og prioriteringav alvorlig kriminalitet. Han mener bruk av normalstraff i lovarbeidene trolighar gitt et høyere straffenivå og at man trolig har undervurderthvilke konsekvenser dette ville få for kapasitetsbehovet. Slikevurderinger burde i større grad utredes ved lovarbeid, uttrykteSæter som fremhevet at det ikke er noen utviklingstrekk som tilsieret mindre behov for varetektsplasser fremover, heller tvert i mot.

Ikkeanket

Konstituert førstestatsadvokat ThomasFrøberg fra riksadvokatembetet gjorde rede for dommen i Oslo tingrett2. juni 2014 i den såkalte «glattcellesaken». Til grunn for dommenligger EMK artiklene 8 og 14, om henholdsvis retten til privatlivog forbud mot diskriminering. Tingretten slo fast at bruk av isolasjon verkenhar hjemmel i lovkravet eller proporsjonalitetskrevet i EMK art8 med mindre dette eksplisitt kan knyttes til hensyn til straffeprosessen.

I følge Frøberg innebærer dette at gjentakelsesfareeller fare for bevisforspillelse ikke gir rettslig grunnlag forå ilegge isolasjon. Manglende kapasitet gir heller ikke rettsliggrunnlag for å holde arrestanten i politiarrest etter 48 timer.

Etter at dommen falt ble det først uttaltoffentlig at saken ville bli anket. Dette ble likevel ikke gjort.

I følge Frøberg lot staten være å ankefordi mulighetene for å vinne fram ble ansett som lave.

På bakgrunn av dommen har Riksadvokatengitt midlertidige retningslinjer for bruk av politiarrest som gjelderinntil videre. Frøberg fortalte også at det anbefales en gjennomgangav lov og forskriftsverk samt en harmonisering av overførings- og fremstillingsfristen.Han fortalte at påtalemyndigheten allerede nå må innrette sin praksisetter 48 timers fristen i henhold til Riksadvokatens brev til departementet24. juni 2014.

Venteranmeldelser

Sjefen for Spesialenheten for politisaker,Jan Egil Presthus deltok også på temamøtet. Han stilte spørsmålved hva som nå skjer når staten har valgt å trekke anken i glattcellesaken.I følge Presthus var det inntil før sommeren i år ikke kommet noenanmeldelser til Spesialenheten for brudd på 48-timersfristen.

Han mener imidlertid det trolig bareer et tidsspørsmål, og at dette vil gi en enda tydeligere avklaringav grunnlaget for å holde arrestanter lenger enn 48 timer i politiarrest.

På møtet sa Presthus at han mener detvirker som rutinene for overføring av fra politiarrest til varetekter lite profesjonelle og transparente. Han mener det kan fremstå uklarthvor aktivt politiet har søkt plass, men fremhevet at Spesialenhetensbemerkninger bygget på et få antall saker.

Seniorrådgiver Baard Marstrand fra Domstoladministrasjonensa på temamøtet at domstolene som regel bruker én dag på å behandlevaretektsbegjæringer, og at antallet saker i domstolene øker. Ifølge Marstrand er antall førstegangsfengslinger relativt stabilt,men flere av de ilagte varetektsfengslingene forlenges.

Marstrand fortalte også at tolkebrukener kraftig økende. Seniorrådgiveren fortalte at det er en stor utfordringat mange utlendinger ikke helt vet hva en fengsling er og at brukav tolk derfor er viktig. I følge Marstrand registrerer domstoleneogså at behovet for tolk er økende. Han mener domstolene vil måtteha bemanning også på lørdager dersom tredagers-regelen for fremstillingkuttes ned til to dager og at dette vanskelig vil la seg gjennomføreved de mindre tingrettene på grunn av få ansatte. I følge Marstrandvil en slik gjennomføring kreve økt bemanning ved flere tingretter,og at en slik endring ville måtte medføre en viss form for sentralisering.

Marstrand påpekte at bruk av videokonferanseved fengslingsmøte brukes veldig lite og at ikke alle domstolenehar slikt utstyr. Han fremholdt at man kan spare en del penger omman slipper å transportere innsatte over alt. Marstrand fortalteogså at det ikke er mulig å se hvor lenge siktede sitter i varetektut fra saksbehandlingssystemet i domstolene, og at alle fengslingsforlengelser,meddomsrettssaker med videre, får nytt saksnummer, og at det gjelderogså en eventuell anke.

Foreslårtiltak

På temamøtet ble det stilt følgende spørsmåltil de fremmøtte: Hvilke tiltak kan på kort og lang sikt bidra tilå skape balanse mellom tilbud og etterspørsel etter varetektsplasser?De inviterte deltakerne var samstemte om at situasjonen i all hovedsakkrever flere varetektsplasser. Både politiet og kriminalomsorgen uttrykteat de allerede har strukket seg langt for å tilpasse seg den vanskelige kapasitetssituasjonen.Dette var noe av det som kom fram: