Bekymret for arbeidsmiljøet

Domstolene fikk i 2016 et «avbyråkratiseringsfradrag»på ca 18 millioner, noe som har ført til at det er vedtatt tilsettingsstoppved ledige stillinger i domstolene.

Salten Tingrett var en av de førstedomstolene som ble rammet av stillingsstoppen som ble innført former enn et år siden. Da det kom oppsigelse fra en dommerfullmektiglike etterpå, ble det ikke tilsatt ny og stillingen er nå inndratt.Når syv dommerårsverk reduseres til seks, merkes det at en personer borte – særlig siden man samtidig har hatt 30 % økning i antallstraffesaker. Over en kort periode har saksbehandlingstiden forstraffesaker gått opp fra 74 til 94 dager. Også i sivile saker hardet vært en markant oppgang i saksbehandlingstiden, som fortsatter raskt økende – både for straffesaker og sivile saker.

– Vi har snart berammet ut våren, siersorenskriver Ingrid Johanne Lillevik oppgitt, da Juristkontakt besøkerdomstolen i desember.

Selv om de ansatte merker presset, erdomstolen mest bekymret for at man blir et dårligere serviceorgan.

– Brukerne må vente lengre på avgjørelsene,også i barnevernssaker og barnefordelingssaker, selv om vi prøverå prioritere dem, sier Lillevik.

– Vi er jo opptatt av at barna så rasktsom mulig skal få vite hvor de skal bo og hvilken skole de skalgå på, men når vi prioriterer enkelte saker så vil mange andre sakstypermåtte vente, sier tingrettsdommer Brit Ankill.

– Vet dere hvorfor det har vært en såstor økning i straffesakene?

– Det man ser er at det har vært ennedgang av antall tilståelsessaker. Da må sakene kjøres med fullmeddomsrett og det krever store ressurser. Hvis dette er en trendsom fortsetter, vil det få stor betydning fremover, sier Lillevik.

Manglerutstyr

Salten tingrett har mange saler, menikke en av dem har opptaksutstyr, så verken lyd eller bilde kanbevares for ettertiden. De har heller ikke fått de digitale verktøyeneslik at man kan oppnå en papirløs hverdag, slik Domstoladministrasjonenhar et mål om.

Brit Ankill, som sitter i styret forDommerforeningen, mener det blir galt når rasjonaliseringsgevinstenfremskrives før man har investert i det utstyret som kreves.

– Det er foreløpig kun planlagt å gjennomføredigitalisering i Høyesterett, lagmannsrettene og de 12 største tingrettene,og effektiviseringsgevinst her kan ikke forventes før digitaliseringener gjennomført. De øvrige domstolene må vente og får til tross forstillingsstoppen ikke på lang tid del i effektiviseringsgevinstensom Domstoladministrasjonen har estimert til ca 100 årsverk, sierAnkill.

– Hva tenker Dommerforeningen om dettetallet?

– Vi stiller oss tvilende til om gevinstenkan bli så stor. Vi stiller oss også noe forundret til «avbyråkratiseringsfradraget»som er gjennomført. Domstolene består ikke av byråkrater. Fradragethar derfor ført til kutt i dømmende årsverk, noe som går ut overbrukerne. En undersøkelse fra i fjor viser at dommerne jobbet 25 %mer enn vanlig arbeidstid uten å få ekstra betalt. Spørsmålet erhvor lenge man kan jobbe slik. Man har strukket seg langt for åoverholde frister, men nå er man i en situasjon der restansene kommeruansett, sier Ankill.

Krevendeprosess

– Vi har mistet en dommerfullmektigstilling,og vil ikke på flere år få del i noen effektiviseringsgevinst. Småkravsprosessen,som skulle være besparende, viser seg å være ekstra krevende fordipartene ofte ikke har advokat og vi må bruke mye ressurser på åhente inn dokumentasjon, sier sorenskriver Lillevik.

– Mellom 2008 og 2015 fikk man en økningpå mer enn 150 politijurister, og en nedgang på 9,7 dommerstillinger.Det at sammenlignbare virksomheter som politi og kriminalomsorghar hatt en betydelig større budsjettvekst enn domstolene over år,medfører at det nå en fare for at domstolene på grunn av økendesaksbehandlingstider blir en flaskehals, legger Ankill til.