Organiseringen av Juristforbundet Behov for reformer

Etter to år som tillitsvalgt for 6 000privatansatte medlemmer i «nærkamp» med organisasjonen er det mittbestemte inntrykk at fokus kun er på kollektive arbeidsavtaler.Medlemmer i stat, fylkeskommuner og kommuner, og deres lønns- ogarbeidsvilkår er hovedfokus. Men hvor er profesjonsfellesskapetog stoltheten ved å være jurist – den beste utdanning du kan ta.

Medlemmene i privat sektor har et individueltforhold til sine lønns- og arbeidsvilkår. Forbundet som sådan bidrarikke til faglig vekst og lønnsfremgang. Og heller ikke til det sosialefellesskapet innenfor profesjonen på tvers eller innenfor segmenter(faglige eller geografiske) enten vi jobber i det private, det offentlige,som dommer, i utlandet eller utenfor faget som leder eller i annetverdiskapende arbeid.

Det er profesjonen som må oppfattessom relevant og verdiskapende i bedrifter, i samfunnet, i forvaltningenog for det rettssøkende publikum. Det er det som sikrer status oghøy lønn. Vi må innrette oss slik at alle jurister opplever detsom helt naturlig å være en del av dette fellesskapet.

Juristforbundet bør omorganiseres slikat man tilbyr alle jurister medlemskap på to valgfrie tilknytningsnivåer:(a) det grunnleggende nivået er som samling av jurister på grunnlagav profesjonstilhørighet, hvor tilbud om etter- og videreutdanningog faglig ajourhold og sosialt nettverksbygging er hovedfokus, og(b) et supplerende fagforbundsnivå, dvs. en organisasjon som, sliksom hittil, ivaretar de tilsluttete medlemmenes kollektive arbeidsrettsligeinteresser. De to nivåene kan være alternative tilslutningsmuligheter:den enkelte må kunne velge både (a) og (b) eller bare ett av nivåene.

Juristforbundet omorganisert vil pånivå (a) kunne passe perfekt som felles arena for alle landets jurister,også de som bare er tilknyttet Advokatforeningen, og vil løse denuro som Dommerforeningen kan føle over å ha en for sterk innordningunder et forbund som ivaretar kollektivt arbeidsrettslige interesser.

Topplederen, som bør omdøpes fra Presidenttil styreleder, bør holde en lav profil hva angår (b), slik at medlemmersom bare er tilsluttet på nivå (a) ikke oppfatter at de har en toppledersom ikke ivaretar dem. Seksjonslederne Stat, Kommune og Privat børvære heltids tillitsvalgte med betegnelse Forbundsleder Stat, ForbundslederKommune og Forbundsleder Privat. Og kontingenten bør to-deles, ogjusteres med det reelle ressursuttaket som skjer.

Dette er min lille skisse når vi någår inn i strategidiskusjoner i seksjon Privat, og hvor det senereskal velges en helt ny ledelse av Juristforbundet. Det blir spennende.