Bedre juridisk rammeverk og internasjonalt samarbeid redder musikkbransjen

Den amerikanske advokaten Kevin Rosenbaum var nylig på norgesbesøk for å snakke om IP («Intellectual Property» eller immaterielle rettigheter) og opphavsrett – og møtte blant andre representanter for IFPI Norge (International Federation of the Phonografic Industry), foreningen for norske plateselskaper.

Musikkindustrien er blant dem som virkelig har fått merke konsekvensene av internett og alle mulighetene som finnes for å distribuere og dele innhold på nettet. Og gjerne gratis, slik at artist/opphavsmann ikke får betalt.

– IP som juridisk område har blitt mer komplekst på grunn av internett og ny teknologi. Det har vært en enorm utvikling, ikke minst innen distribusjon av musikk, fastslår Rosenbaum da Juristkontakt møter ham i Oslo

Kevin Rosenbaum har sytten års erfaring i å rådgi klienter i spørsmål om IP og internasjonal handels og næringsvirksomhet. Han begynte som advokat innen patentjuss og etter hvert ble det mye arbeid med opphavsrett og Intellectual Property Law. Han har blant annet vært rådgiver for organisasjonen Intellectual Property Alliance (IIPA), og arbeidet med spørsmålene politisk som rådgiver for det amerikanske senatet, det amerikanske handelsdepartementet og andre myndigheter.

– YouTube er bare en av mange utfordringer for blant annet musikkbransjen. I realiteten er det en kanal som distribuerer musikk, sier han.

– Men streaming er det viktigste nå. Det er der mulighetene for inntekter kommer. Da er det viktig at lisensiering og avtaler er tilpasset de nye distribusjonskanalene.

Og det mener han, på et overordnet plan, rammeverket ikke legger til rette for

– I USA har vi ikke endret det juridiske rammeverket på nesten 20 år. Vår «Digital Millennium Copyright Act» (DMCA) ble tatt i bruk i 1998.

DMCA er en amerikansk lov om opphavsrett som implementerer WIPOs (World Intellectual Property Organization) opphavsrettstraktat. EU Copyright Directive er for øvrig EUs direktiv for implementasjon av den samme WIPO-traktaten. Opphavsrettstraktaten kriminaliserer bl.a. produksjon og spredning av teknologi, innretninger og tjenester som blir brukt med den hensikt å få ulovlig tilgang til opphavsrettsbeskyttet innhold.

Vil ha innhold gratis

– Utviklingen har gått veldig raskt. Derfor må hele rammeverket oppdateres, mener han.

I mellomtiden forsøker musikkindustrien å håndheve opphavsretten så godt den klarer.

– Man kan klare å få fjernet innhold på for eksempel YouTube som er i strid med opphavsrett, men da dukker det bare opp igjen rett etterpå.

– Gjør myndighetene i landene noe?

– Det gjøres noen forsøk, men det er ikke så enkelt. Internett er globalt. Derfor må utviklingen av lovverket skje i internasjonalt samarbeid. Det må være noen internasjonale standarder. Dette er noe som blir debattert mye i USA nå.

– Men folk har vel blitt vant til at mye skal være gratis?

– Vi ser at unge mennesker er blitt vant til det. Det betyr jo at artisten ikke får betalt for arbeidet sitt. Her må det komme en holdningsendring og mer kunnskap inn. Men akkurat det er en kamp i motbakke, medgir han.

Han mener strømmetjenester som Spotify gir en mulighet.

– Vi har selvfølgelig diskusjonene om det genererer nok penger til artisten, men det representerer likevel et stort fremskritt i forhold til pirataktivitet. Dessuten ser vi at de nye distribusjonsmåtene gir muligheter for flere artister fra hele verden til å nå ut til et publikum. Jeg tror vi vil se et skifte etter hvert, og at det vil bli mindre «lovløse» tilstander.

– Tror du vi vil se for eksempel YouTube operere på samme måte om ti år?

– Jeg håper vi generelt vil se mer ansvarlige aktører som ikke ser den andre veien når opphavsrett krenkes. Men utviklingen går så fort at vi ikke vet hvilke plattformer eller aktører som finnes om noen år. Det viktigste er at jussen og lovverket klarer å holde tritt med utviklingen, sier Rosenbaum.