Barnevernet under hardt press

Samtidig som bekymringen øker blant fagfolk tar det offentlige over omsorgen for stadig flere barn og unge. En rapport fra et fireårig forskningsprogram ved Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), viser at antall barn som plasseres i fosterhjem er blitt tredoblet de siste 25 årene. Rapporten viste at det på slutten av 2012 bodde 9600 barn og unge i fosterhjem i Norge og at antall nye fosterhjemsbarn økte med 800 i året.

I et stort flertall av sakene blir barna plassert i fosterhjem etter at barnevernet har fått medhold av fylkesnemndene i sitt krav om å få ta omsorgen fra foreldrene. Nemnda er et statlig organ som skal bestå av en jurist som leder og medlemmer fra et utvalg av sakkyndige samt et utvalg av lekfolk. Fylkesnemndene treffer primært vedtak etter barnevernloven, i saker hvor barneverntjenesten skal overta omsorgen for et barn, i samværsspørsmål og fratakelse av foreldreansvar med eventuelt samtykke til adopsjon. Nemndene fatter også vedtak om tvangsmessig tilbakehold i institusjon av rusmisbrukere.

En evaluering av landets 12 fylkesnemnder, utført av Oxford Research på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet viser at stadig flere av fylkesnemndenes vedtak bringes inn for domstolene. Mens 42 prosent av vedtakene ble bragt inn for domstolene i 2007 var andelen økt til 50 prosent i 2010 og til 63 prosent i 2013.

Undersøkelsen viser også at bare rundt 40 prosent av vedtakene som bringes inn for domstolene ble realitetsbehandlet, og at denne andelen er synkende. For vel 70 prosent av de sakene som realitetsbehandles i tingretten ble nemndas vedtak opprettholdt. I saker som gjaldt vedtak om plassering i fosterhjem ble fylkesnemndenes vedtak opprettholdt i nesten 90 prosent av sakene. Undersøkelsen viser også at antall saker som ble behandlet i fylkesnemndene økte fra 3693 i 2007 til 5831 i 2014 – en økning på 58 prosent.

Massive bekymringer

Over hundre fagfolk har overlevert et opprop til regjeringen der de gir uttrykk for bekymring for situasjonen i barnevernet. Gruppen som blant annet består av prosjektleder Elvis Nwoso, advokat Thea Totland, psykolog Einar C. Salvesen, advokat Brynjar Meling, advokat Venil Katharina Thiis, fastlege Eivind Meland og forskningsleder Nina Witoszek, mener det er på tide å mobilisere et sterkere engasjement rundt utfordringene i norsk barnevern, skriver Aftenposten.

Mye tyder på at tiltak som til nå er blitt iverksatt, eller som er planlagt, ikke er tilstrekkelige, mener fagfolkene.

– Barnevernsoppnevnte sakkyndige tillegges uforholdsmessig stor vekt når sakene kommer til rettsapparatet. Ofte ser vi at biologiske foreldre er sjanseløse overfor et stort og mektig apparat, sier Salvesen. ??

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) inviterte initiativtakerne bak oppropet til et møte, og sa hun så fram til å motta konkrete forslag til hva som kan gjøres.

– Jeg deler mange av de samme bekymringene som denne gruppen av fagfolk kommer med i meldingen sin, sier Horne.

– Situasjonen i norsk barnevern er dypt foruroligende. Som fagpersoner og ansvarlige samfunnsborgere føler vi et ansvar for å si klart og tydelig fra at en lang rekke barn – hvor mange vet ingen – med dagens system utsettes for grov uforstand og overgrep. Som samfunn kan vi ikke lenger leve med denne situasjonen. Vi mener det er på tide å mobilisere et sterkere engasjement rundt utfordringene i norsk barnevern – i fagmiljøer, blant politikere, i media og i samfunnsdebatten for øvrig. Som medlemmer av det sivile samfunn har vi alle et ansvar for at barn og familier ikke utsettes for uforstand overgrep og menneskerettighetsbrudd fra et omsorgs- og beslutningsapparat som er etablert for å gi dem trygghet og omsorg, skrev initiativtakerne bak bekymringsmeldingen som ble trykket i Aftenposten i juni.

Halvparten under tolv år

Etter at regjeringen mottok oppropet hvor over 100 fagfolk ga uttrykk for bekymring for situasjonen i barnevernet har barne- likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) gjort klar at det skal stilles strengere kompetansekrav til ansatte i barnevernet. I begynnelsen av august opplyste Horne til Aftenposten at et lovutvalg nå går gjennom barneloven og at utvalget i løpet av neste år skal legge fram anbefalinger for hvordan barnevernloven bør se ut i framtiden.

– Det er viktig at alle som jobber i barnevernet, har solid kompetanse. Felles nasjonale retningslinjer kan være en løsning som sikrer dette, sier Horne til avisen. ??

Akademikerforbundet hadde tidligere gått ut med en bekymring over at kompetansen varierer blant de ansatte, noe også Horne mener er bekymringsfullt.

– Barnevernsloven sier ikke noe om hvilke kvalifikasjoner en saksbehandler i barnevernet skal ha. Det gjør at det er veldig stor forskjell på hvilken kompetanse ansatte i barnevernet har, sa Anne Grønsund, leder for barnevernspedagogene som er organisert i Akademikerforbundet. ?

– Loven sier for lite om hva de ansatte i barnevernet skal kunne. Tydelige krav til kompetanse må derfor inn i lovverket, mener Grønsund som hva som er vanlig i andre etater.

– Innenfor skole- og helsevesenet er det en del kompetanse som det kreves at alle som jobber innen sektorene har. Slik burde det også være i barnevernet, sier Grønsund.

NOVA-rapporten, «Fosterhjem for barns behov» som ble levert regjeringen i desember 2013 viser at halvparten av barna som plasseres i fosterhjem var 12 år og yngre, og at det er omtrent like mange jenter som gutter i fosterhjem, samt at en fjerdedel av fosterbarna har minoritetsbakgrunn, og særlig fra andre europeiske land og fra Asia. Og det er en stor økning i antall barn og unge som ikke vokser opp hos sine biologiske foreldre.

De siste årene har rundt 800 nye barn og unge blitt fosterhjemsplassert hvert eneste år. Økningen skyldes dels at det har skjedd en generell og stor økning i antallet barn og unge i barnevernet, men også at det har skjedd en villet vridning bort fra bruk av barnevernsinstitusjon, heter det i rapporten som også konkluderer med at det har skjedd en viktig endring i sammensetningen av fosterhjemstiltaket, ved at fosterhjem i stor grad har blitt erstattet med forsterkede fosterhjem.

Flere private

Disse kjennetegnes særlig ved at en eller begge fosterforeldre frikjøpes fra vanlig arbeid i kortere eller lengre tid, eller får ekstra veiledning i tillegg til vanlig opplæring og veiledning. I løpet av året 2000 var 25 prosent av fosterhjemmene forsterket, mens andelen nesten var blitt fordoblet, til 44 prosent, i løpet av 2012», heter det i rapporten.

Den peker også på at det i bildet hører med at også flere private, ideelle og kommersielle aktører har begynt å formidle og følge opp fosterhjem de siste årene.

”Alt i alt kan vi derfor se en endring av fosterhjemstiltaket som både er av kvantitativ og kvalitativ art. Og et viktig spørsmål som stilles i rapporten, er om og på hvilke måter vi står foran en profesjonalisering av fosterhjemstiltaket i den forstand at det det å være fosterforeldre begynner å ligne et omsorgsyrke, med de kjennetegnene slike yrker vanligvis har. Disse endringene er noe av bakgrunnen for at det nå har vært viktig å fornye kunnskapen om fosterhjemstiltaket», heter det i rapporten.

Forskningen ble gjennomført som et samarbeid mellom Fafo, NOVA og Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Vest- psykisk helse og barnevern (RKBU Vest), Uni Helse. Elisabeth Backe-Hansen, NOVA, ledet programmet.