Barnebortføringer
Det er begrenset hva departementet kangjøre i disse sakene, sier Justisdepartementet om hvor aktiv Norgekan være i vanskelige barnebortføringssaker. Juristkontakt har idenne utgaven snakket med Alf Friisø. Han kjemper for å ha kontaktmed sin sønn – som befinner seg med moren i Nicaragua. For to årsiden tok sønnens mor gutten med til det mellomamerikanske landetpå ferie. De to kom ikke tilbake og Friisø, som er underdirektøri UD og har vært norsk diplomat i Nicaragua, har i tiden etter værti en stor konflikt i landet. Det hele toppet seg da han denne vårenble kastet i fengsel fordi en domstol mente han ikke hadde betaltnok i barnebidrag.
Friisø sier han ønsker at norske juristerskal se at Haagkonvensjonen om barnebortføring ikke fungereretter hensikten og at norske myndigheter etter hans mening er forpassive i barnebortføringssaker. Han mener nemlig konvensjonenhar gjort saken hans verre, fordi det antas at «alt løser seg automatisk»når barnet er bortført til et land som er tilknyttet Haagkonvensjonenom barnebortføring og at saken dermed settes på autopilot hos norskemyndigheter. Historien hans involverer blant annet det han selvbeskriver som hårreisende rettsprosesser, skyhøye pengekrav og utreiseforbud.Og da han var i Nicaragua denne våren ble han altså satt i fengsel.
En arbeidsgruppe som på oppdrag av Justis-og beredskapsdepartementet gjennomgikk regelverket og håndteringenav internasjonale barnebortføringssaker leverte sin rapport i fjor.Her pekes det på flere utfordringer og det foreslås både strukturelleendringer og lovendringer for å bedre håndteringen av barnebortføringssakene.I rapporten beskrives internasjonal barnebortføring slik: «Et barnblir ved en mer eller mindre dramatisk ytre begivenhet rykket oppfra sitt hjem og bort fra en av foreldrene. Barnet mister ofte kontaktenmed denne forelderen for lang tid framover, og mister tilknytningentil øvrig familie, venner, skole/barnehage og nærmiljø i bostedslandet.En mor eller far sitter igjen etter at den andre har bortført barnettil et annet land. Kanskje vet ikke den gjenværende hvor barneter. Hun eller han har begrensede muligheter til å få kontakt medbarnet, og vet ikke om det noen gang kommer hjem igjen. Bortføringssakenevekker sterke menneskelige følelser, både hos de direkte berørteog andre som hører deres historie.» En av historiene fortelles altsåi denne utgaven.
Dette er sommerutgaven av Juristkontakt– neste utgave har du i postkassen i slutten av august. Vi ønskerdeg en riktig god sommer!