Aspekter ved delingsøkonomien bekymrer

– Jeg har vært opptatt av å ivaretasentrale aspekter av den norske modellen. Den er årsaken til atdet norske arbeidslivet skiller seg positivt ut. Jeg opplever atflertallet i utvalget ikke har tatt den problematikken inn overseg, sier LO-sekretær Trude Tinnlund.

Hun har vært fagbevegelsens representanti Delingsøkonomiutvalget. Utvalgets mandat har vært å vurdere muligheterog utfordringer med delingsøkonomien, og hvordan delingsøkonomikan bidra til mer effektiv ressursbruk.

Utvalget ble ledet av Tommy Staahl Gabrielsen,professor ved Universitet i Bergen. I begynnelsen av februar avleverteutvalget sin utredning, og da ble det klart at det var dissens påenkelte forslag knyttet til arbeidsliv, drosjetransport og skatt.Det momentet som kanskje har fått mest oppmerksomhet er at utvalgetforeslår fjerning av løyver i drosjemarkedet.

Det ble tidlig i utvalgets arbeid klartat de skulle konsentrere seg om vilkårene til drosjenæringen ogutleie av bolig siden det er på disse områdene delingsøkonomienhar gjort seg mest gjeldende i Norge hittil. Selskap som Uber ogAirbnb er nå velkjent for de fleste.

– Men delingsøkonomi dreier seg om langtmer enn drosjenæringen og Airbnb, påpeker Tinnlund, som ikke støtterflertallets forslag om deregulering av drosjenæringen.

Utvalget finner forøvrig at delingsøkonomienrepresenterer positive muligheter for norsk økonomi, men fastslårat det også representerer uklarheter og utfordringer. Samtidig menerutvalget at:

«Delingsøkonomien kan bidra til mereffektiv utnyttelse av eksisterende ressurser. Dette innebærer ogsåat ressurser frigis til andre formål. Når for eksempel biler kanleies ut på en enkel måte i et marked, vil færre ha behov for åeie en egen bil, og hver bil benyttes mer intensivt. Delingsøkonomienvil bidra til økt konkurranse, lavere priser, innovasjon, bedreprodukt- og tjenesteutvalg og miljøgevinster.»

Vilkårenefor næringsdrivende

Arbeidstakerorganisasjonene er likevelbekymret for at utvalget ikke problematiserer det de mener er endel sentrale problemstillinger.

YS, Unio, LO og Akademikerne har sendtet brev til statsminister Erna Solberg der de ber om et trepartssamarbeidmellom partene i arbeidslivet og regjeringen om delingsøkonomien.De fire arbeidstagerorganisasjonene foreslår at det nedsettes etlovutvalg som vurderer arbeidsmiljølovens begrepsapparat. Flertalletav utvalgsmedlemmene mener imidlertid at det ikke er behov for etslikt lovutvalg, men anbefaler at utviklingen følges nøye.

Trude Tinnlund tok dissens på dettepunktet i utvalget og mener at det er svært viktig å få vurdertarbeidstagerbegrepet.

– Det er jo en enorm stor prosess åfå fastsatt om en person er ansatt eller ikke, og dette må nå ofteretten vurdere i hvert enkelt tilfelle. Jeg mener det er et åpentspørsmål om mange av de som jobber innen delingsøkonomien kan kallesansatte, sier hun.

Utredningen nevner også at delingsøkonomienlegger gjennom bruk av digitale løsninger til rette for at omsetningdirekte mellom privatpersoner blir mer omfattende enn man tidligerehar sett for seg. Regelverk på forskjellige områder er i liten gradtilpasset dette.

– Vi har vært særlig opptatt av vilkårenetil de næringsdrivende og det mener jeg utvalget har tatt for lettpå, sier Kari Sollien, leder av Akademikerne til Juristkontakt.

Akademikerne var ikke representert idelingsøkonomiutvalget, men har ifølge Sollien hatt et samarbeidmed LO når det gjelder flere sentrale punkter i utredningen.

Storvekst

Mye tyder på at det haster med å fåpå plass et regelverk bedre tilpasset delingsøkonomi. Skal vi troanslag fra Vista Analyse kan vi vente oss en formidabel omsetningsvekstpå dette området fremover. Selv om delingsøkonomien utgjør en relativbeskjeden andel av økonomien i dag er det ventet at den vil voksemye fremover. Analyseselskapet anslår i en ny rapport, laget påoppdrag av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, at delingsøkonomienomsatte for 500 millioner kroner i 2015. Fremover venter både aktøreneselv og observatører en høy vekst. På usikkert grunnlag anslås deten omsetning på 42 milliarder kroner i 2025.

Det innebærer henimot 60 prosent veksti året, ifølge Vista Analyse.

Det kan ha store implikasjoner når detgjelder statens skatte og momsinntekter, ifølge Trude Tinnlund.

– Hvis en stor del av det ordinære arbeidetfremover blir fraskrevet arbeidsgiveransvaret og at dette vil bliopp til den enkelte å ivareta er det klart at det vil ha store implikasjonerfor staten når det gjelder å finansiere velferdstiltakene våre,sier hun.

I likhet med resten av utvalget fremheverhun derfor viktigheten av at plattformselskapene i delingsøkonomienmå bli pålagt elektronisk skatterapportering i regi av Skatteetaten,slik at det skal bli enklere å få betalt skatt.

Digitalrapportering

Skattedirektør Hans Christian Holtefremhever at det jobbes med å få på plass elektronisk skatterapporteringi etaten. Holte var en av innlederne på et seminar i regi av Abeliader delingsutvalgets rapport ble presentert i begynnelsen av februar.

Han opplyser at hovedutfordringen forSkatteetaten er at mange av dem som jobber innen delingsøkonomien,ikke har mye kunnskap om skatt og momsregler. En del jobber ogsåkun deltid innenfor delingsøkonomien, og er usikre på hva som mårapporteres.

– Derfor vil forenkling og god veiledningvære viktig, sier han.

Holte bekrefter samtidig at direkterapporteringfra tilbyderne i delingsøkonomien er målet, men at det vil ta litttid å få på plass.

I utredningen fra delingsøkonomiutvalgetheter det at: «Skatteetaten bør vedlikeholde og utvikle veiledningsom klargjør regelverket om skatt og avgift som berører aktøreri delingsøkonomien. Dette bør være tilgjengelig både på Skatteetatensnettside og sentrale opplysninger på en allmenn informasjonsportalom delingsøkonomien. Den digitale teknologien bør utnyttes bådefor innberetning, kontroll og veiledning. Skatteetaten bør ha enaktiv dialog med aktørene i delingsøkonomien om hvordan mulighetenekan utnyttes. Uansett bør de digitale løsningene være åpne for alleaktuelle brukere.»

– Slik det er nå har ikke Skatteetatentilrettelagt for at disse opplysningene skal inn i den enkelte næringsdrivendesselvangivelse, slik som det er for vanlige ansatte, påpeker Tinnlund.

Uroligfor pensjon

De andre arbeidstakerorganisasjoneneønsker også å se på pensjons og sykepengerettigheter til næringsdrivende.For hvis antallet som jobber i delingsøkonomien øker like mye somantatt fremover er det viktig å ivareta rettighetene til disse.

– Når det gjelder dette er vi på linjemed LO og mener pensjons og sykemeldingsrettigheter er viktige faktorersom må tas tak i fremover, sier Kari Sollien i Akademikerne.

Sollien fremhever spesielt mulighetenfor at næringsdrivende skal ha lik mulighet for pensjonssparingsom ansatte, noe som ikke er tilfelle nå.

De neste tre månedene skal utvalgsrapportenut på høring og rapporten skal gjennomgås av Akademikernes styre.Det legges opp til en åpen diskusjon om utvalgets utredning i organisasjonenfremover.

Trude Tinnlund opplyser at LO vil brukede kanalene organisasjonen har for politisk påvirkning i denne saken.

– Så får vi se hva som blir den endeligebehandlingen i Stortinget, fastslår hun.

Sollien understreker imidlertid i likhetmed Trude Tinnlund at de hilser slike teknologiske fremskritt somdelingsøkomien representerer velkommen.

– Likevel ser vi at det fortsatt eruklart hva slags status de som deltar i delingsøkonomien skal ha,sier Kari Sollien.