Regjeringen
vil ha mindre politisk detaljstyring Arbeidsgiverne i staten kan få større innflytelse gjennom et nytt arbeidsgiverfellesskap

Akademikerne, der Juristforbundet inngår,har lenge kjempet for både lokale forhandlinger og mindre politiskstyring av arbeidsgiverfunksjonen i staten. Akademikernes nyligfremforhandlede hovedtariffavtale i staten åpner for at lønnsdannelsen flyttesfra sentralt nivå og ut til det lokale virksomhetsnivået – og beskrivesav Akademikerne som et «gjennomslag for en moderne lønnspolitikk».

Nå kan det også bli et gjennomslag formindre politisk styring. Kommunal- og moderniseringsdepartementetoppretter nemlig et interimsråd av toppledere som skal foreslå hvordanvirksomhetene i staten kan samordne seg for å få større innflytelse overden statlige arbeidsgiverpolitikken.

– Jeg mener at det er riktig at virksomheteneselv fremmer forslag til hvordan de bør samordne seg for å kunnestyrke sin rolle og sitt ansvar i utvikling av den felles statligearbeidsgiverstrategien, i forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår,utforming av regelverk og utviklingsoppgaver, sier kommunal og moderniseringsminister JanTore Sanner.

Interimsrådet skal sende over sine forslagtil departementet innen 1. oktober 2016. I mandatet for rådet heterdet at forslagene skal styrke virksomhetenes rolle og ansvar i utviklingenav den statlige arbeidsgiverpolitikken, men at en viktig forutsetninger at Kommunal- og moderniseringsdepartementet ikke skal gi fraseg sine fullmakter som sentral arbeidsgivermyndighet i staten.

Direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynetskal lede interimsrådet. I tillegg til Arbeidstilsynet, er lederefra følgende virksomheter representert: Lotteri- og stiftelsestilsynet,Kystverket, Kriminalomsorgsdirektoratet, Fylkesmannen i Aust og Vest-Agder,Miljødirektoratet, Universitetet i Tromsø, Mattilsynet, Barne-,ungdoms- og familiedirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat(NVE), Forsvaret, Statistisk sentralbyrå, NORAD og Helse- og omsorgsdepartementet.

Interimsrådet skal vurdere om det skalopprettes et fast arbeidsgiverfellesskap og hvordan de evt. skalorganiseres og arbeide.

Tariffavtaler

I mandatet heter det at interimsrådetsforslag skal være egnet til å fremme de statlige virksomhetenesinteresser og prioriterte posisjoner knyttet til:

Fåreget sekretariat

Opprettelsen av rådet kommer som en følgeav at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har vedtatt en nyoverordnet statlig arbeidsgiverstrategi. Strategien gjelder foralle arbeidsgivere i staten, lokalt og sentralt.

«Staten har ca. 160 000 medarbeidererundt om i hele Norge. Staten er små og store virksomheter som kjennetegnesav medarbeidere med høy kompetanse og store forventninger til sinarbeidsgiver. Målsettingen er at staten skal være en moderne og attraktivarbeidsgiver som klarer å rekruttere, utvikle og beholde kompetentemedarbeidere som hver dag går på jobb for samfunnet», skriver departementet.

I mandatet for interimsrådet heter detat departementet oppfatter at det er stor tilslutning om strategienblant de statlige virksomhetene, men at en rekke avklaringer som mågjøres:

«Da utkastet til strategien for den statligearbeidsgiverpolitikken var på høring, registrerte departementetsamtidig at virksomhetene har ulike syn på, og gitt uttrykk for usikkerhetmed hensyn til hvordan dette bør gjøres. Usikkerheten er dels knyttettil mulige konsekvenser av et formelt organ (Arbeidsgiverfellesskapeti staten) for statlige arbeidsgivere. Virksomhetene advarte herundermot å etablere unødig byråkratiske ordninger. Høringsinstansenepåpekte videre at det er viktig å sikre en representasjon som kanbidra til å avveie varierende interesser og behov for ulike typer virksomheter».

Difi skal etablere et sekretariat forå utføre nødvendige sekretariatsoppgaver for interimsrådet, og foret eventuelt etterfølgende arbeidsgiverfellesskap.