Arbeidsrett
stadig mer utfordrende for ledere Antall arbeidsrettssaker har økt fra 918 til 1370 på fem år

2015 var et rekordår i antall arbeidsrettssakerog det er lett å gjøre relativt kostbare feil.

– Det vi sannsynligvis ser, er et arbeidslivder ansatte fokuserer stadig mer på sine rettigheter, og der terskelenikke lenger er så høy for å gå i konflikt med sin egen arbeidsgiverfor å kreve sin rett, sier assosiert partner og arbeidsrettsekspertGunn Kristin Olimstad i advokatselskapet DLA Piper til Dagens Næringsliv(DN).

Hun er medforfatter av den ferske boken«Praktisk og enkelt om arbeidsrett», som tar sikte på å gi ledereet bedre grunnlag for å håndtere hverdagsjusen på egen arbeidsplass.

– Når YouGovs undersøkelse indikererat hver tredje leder har vært i situasjoner hvor ansatte har kunnetmer om sine juridiske rettigheter enn sjefen, er det klart at dette påvirkermulighetene man har til å få gjennomslag som leder, sier Olimstadtil DN.

Funnene viser også at fler enn fire avti ledere er enig eller svært enig i at det er flere utfordringerknyttet til ansattes rettigheter og plikter enn det var før, ogén av tre er enig eller svært enig i at arbeidsrett er komplisertog vanskelig å forholde seg til.

Sterkøkning i vest

I perioden 2011 – 2015 var det en sterkøkning i antall innkomne arbeidsrettssaker til tingrettene i Norge.Statistikk som Juristkontakt har hentet fra Domstoladministrasjonen(DA) viser at det i 2011 kom 918 arbeidsrettssaker inn til tingrettene,mens antall slike saker økte til 1370 i 2015.

DAs tall bekrefter også langt på veide problemene som har oppstått i Stavanger-distriktet som følgeav nedgangstidene i oljebransjen. Mens det i 2013 kom inn 50 arbeidsrettssakertil Stavanger tingrett økte antall slike saker til 102 i 2014 ogtil hele 138 saker i 2015. Bergen tingrett fikk inn 60 arbeidsrettssakeri 2013, 51 i 2014 og 69 i 2015.

Jæren tingrett hadde 14 innkomne arbeidsrettssakeri 2013, 30 i 2014 og hele 52 i 2015.

Til sammenligning fikk landets størstedomstol, Oslo tingrett, inn 271 arbeidsrettssaker i 2013, 312 i2014 og 299 i 2015.

I YouGovs undersøkelse svarte nestenhalvparten av de spurte svarer at de hadde lite eller ingen kunnskapom arbeidsrett da de fikk sin første lederjobb. Rundt hver fjerdeleder meddeler at de har lært arbeidsrett ved å gjøre noen feil.

– Dette er noe jeg kjenner meg godt igjeni, og som jeg tror er typisk for mange. Kunnskap om arbeidsretter noe svært få ledere har med seg fra starten av karrieren, ogdet er lett å gjøre relativt kostbare feil, sier Olimstads medforfatterØystein Bonvik til DN.

Bonvik er kanskje mest kjent for lederboken«Frist meg ikke inn i ledelse», hvor han blant annet tydeliggjordealt som kunne gå galt for en nybakt sjef.

–Er ikke tydelig nok

Overfor DN gir forfatterne uttrykk forat arbeidsrettssakene kunne ha vært unngått hvis man ikke bare haddefokusert på det juridiske, men også ble bedre på dokumentasjon ogkommunikasjon.

– Det er ikke uvanlig at slike sakerhavner i retten fordi en arbeidsgiver ikke har vært tydelig nokoverfor en ansatt og samtidig ofte ikke har vært flink nok til ådokumentere prosessen, sier Gunn Kristin Olimstad til avisen.

– Mange av disse utfordringene er kompleksenok i utgangspunktet, og da er det dumt å måtte ta kostbare strafferunderfordi man ikke har vært tydelig og ryddig nok, legger hun til.

Undersøkelsen viser at helse-, miljø-og sikkerhetsmessige forhold samt oppfølging av sykefravær er deto oppgavene som de fleste sjefene har vært nødt til å håndtere. Oppgavensom oppleves som mest krevende, er oppsigelse eller avskjed av ansatte somfølge av at de har opptrådt i strid med ansettelsesavtalen ellerikke har fungert i jobben sin.

Dette er de fem vanligste arbeidsrettsligefeilene du som arbeidsgiver kan gjøre, ifølge forfatterne:

Fryktermest for jobben

Samtidig viser en annen årlig undersøkelsesom YouGov gjør om nordmenns privatøkonomi at mange har store bekymringerrelatert til jobben. Mens nordmenn i tidligere år har oppgitt sykdomog uførhet som sin største økonomiske bekymring, er det nå jobbenvi er mest bekymret for å miste.

Mer enn hver fjerde nordmann innrømmerat redselen for å bli arbeidsledig er den største hverdagsbekymringennår det kommer til økonomi, ifølge undersøkelsen.

– Bekymringen er forståelig, og den ernødvendig. Med tanke på den økte arbeidsledigheten som rammer storedeler av landet vårt, er det helt avgjørende at forbrukerne targrep om egen økonomi og ruster seg for en ny hverdag, sier administrerendedirektør Rolf Stub i BlueStep Norge til nyhetsbyrået ANB.

– Situasjonen i dag er at overraskendemange lever fra hånd til munn. Vår undersøkelse viser at hver tredjenordmann er usikker på om de klarer å betjene regningene sine hvereneste måned, føyer han til.

Mens nær én av tre menn oppgir fryktfor å miste jobben som sin største økonomiske bekymring, svarerto av ti kvinner det samme. Til gjengjeld er det regningsbunken somskaper aller størst bekymring blant kvinnene.

Stub tror dette har sammenheng med atdet er de tradisjonelle mannsdominerte yrkene som har vært hardestrammet av nedbemanninger.

– Funnene viser at både kvinner og mennbekymrer seg mer. Samtidig er vår erfaring at svært få legger omforbruket før de må. Mennesker som allerede er i en økonomisk knipe,vil oppleve en kraftig forverring i situasjonen dersom de skullebli rammet av nedbemanning og miste jobben, understreker han.

Optimismei Troms

Innbyggerne i Møre og Romsdal bekymrerseg aller mest for sin privatøkonomi. Hele 35 prosent av befolkningenher oppgir at de er mer bekymret i 2016 sammenlignet med fjoråret.

Uroen er også høy i Østfold og Nord-Trøndelag.Henholdsvis 31 og 29 prosent innrømmer at de føler seg mer bekymretnå enn før. Rogaland, Hordaland og Agder-fylkene som er hardestrammet av arbeidsledighet, er lengre ned på lista.

Den høyeste optimismen er å spore i Troms.Til tross for økt arbeidsledighet og mørke prognoser for økonomiskvekst i Norge, sier hele 31 prosent av tromsværingene at de er mindrebekymret for sin egen økonomi år sammenlignet med i 2015.

– Troms er blant noen få fylker som haren positiv utvikling i arbeidsmarkedet, og inntil nå har de ikkehatt grunn til å bekymre seg, sier Rolf Stub i følge ANB.