Ansettelser i lederstillinger kan rokke ved særalderspensjon

Polititjenestemenn med lang nok tjenestetidi etaten har, på bestemte vilkår, rett til å gå av med full pensjonved fylte 57. Spørsmålet nå er om tjenestemennene oppfyller vilkårettil særaldersgrense dersom de går inn i lederstillinger eller sivilestillinger i politiet under politireformens nye ansettelseskabal.

I et brev til Politidirektoratet harStatens Pensjonskasse (SPK) stilt spørsmål ved hvordan særaldersordningeni politiet praktiseres. Etter dette har POD i et brev til alle landetspolitidistrikter og særorganer bedt om at ansettelsesprosessenestilles i bero inntil direktoratet har fått fullstendig oversiktog avklaring.

Juristkontakt har fått innsyn i brevetvia offentlige journaler. I brevet ber POD hvert enkelt av landetspolitidistrikter og særorganer rapportere tilbake en oversikt overeksisterende og fremtidige lederstillinger som har eller vil fåstillingskode med særaldersgrense. POD vil også vite hvor mangeansatte som har stillingskode med særaldersgrense og utfører sivileoppgaver.

Politidirektoratet anser det så vesentligå få avklart spørsmålet før lederstillingene besettes at det berom stans i ansettelsene inntil videre. I brevet fra POD heter det:

«For tiden gjennomføres flere rekrutteringsprosesserhvor det er uenighet mellom arbeidsgiver og organisasjoner rundtstillingenes kvalifikasjonskrav. Vi har stor forståelse for distriktenesønske og behov for a? fa? lederne raskt på? plass. Imidlertid måvi be om at videre gjennomføring av disse prosessene avventes inntilvi har en oversikt og avklaring rundt kvalifikasjonskrav og kodebruk.»

Hardokumentasjon

POD ba politidistriktene og særorganenesende inn følgende dokumentasjon:

I brevet, som er underskrevet av seksjonssjef– arbeidsrett, Frode Aarum i Politidirektoratet, ber POD distrikteneog særorganene sende inn dokumentasjonen innen 23. oktober. Juristkontaktsendte den 27. oktober en epost til seksjonssjefen med begjæringom innsyn i dokumentasjonen. Da denne utgaven av Juristkontakt gikki trykken 31. oktober, var vår epost og innsynsbegjæring fortsattubesvart.

Vilha avklaring

Statens pensjonskasses anmodning om enredegjørelse fra POD kom etter at Politijuristene tok opp problemstillingeni et brev til SPK i september i år. Politijuristene organisererså godt som alle jurister i politi- og lensmannsetaten her i landet.Juristkontakt har fått innsyn i brevet via offentlige journaler.Brevet har overskriften» Mulig uhjemlet bruk av stilling med særaldersgrensei politietaten». Politijuristene viser i sitt brev til at de tidligerehar tatt opp problemstillingen med POD, uten adekvat respons.

«Politijuristene henvender seg til Statenspensjonskasse da en ikke opplever at Politidirektoratet i tilstrekkeliggrad har håndtert vår henvendelse vedrørende hjemmel for bruk avsæraldersgrense på enkelte stillinger i politietaten. Politiet ersom kjent under omstilling og er nå? i ferd med a? besette lederstillingenei den nye organisasjonen», skriver Politijuristene.

Politiet er organisert hierarkisk med4 nivåer for ledere, der nivå 1 omfatter politimester og visepolitimester,nivå 2 enhetsledere, niva? 3 seksjonsledere og nivå 4 avsnittsledere.

«Det vi stiller spørsmål ved er politietatenspraksis hva gjelder ledere på nivå 3 og 4. Dette er rene lederstillingerhvor de fleste ansettelsene skjer i stillingskode 0287 politioverbetjent.Stillingen politioverbetjent er som kjent omfattet av særaldersgrensenpa? 60 år. Vi stiller oss undrende til hvilket hjemmelsgrunnlagman lener seg på når man benytter en stillingskode med særaldersgrensefor disse lederstillingene», skriver Politijuristene.

Særalder, som reguleres av aldersgrenseloven,er begrunnet med at «Tjenesten medfører uvanlig fysisk eller psykiskbelastning på tjenestemennene slik at de normalt ikke makter å skjøttearbeidet forsvarlig til fylte 70, eller «Tjenesten stiller spesiellekrav til fysiske eller psykiske egenskaper, som normalt blir sterkeresvekket før fylt 70 år enn det en forsvarlig utføring av tjenestentilsier», heter det i loven.

Særaldersgrensen for operative politifolker i utgangspunktet 60 år, men dersom summen av alder og opptjeningstidutgjør minst 85 år, kan tjenestemennene få pensjon inntil tre årfør aldersgrensen.

Politijuristene viser, i sitt brev, tillovteksten og skriver følgende til SPK:

«Politijuristene er av den klare oppfatningat a? lyse ut stillingene i stillingskoder som medfører særaldersgrenseer i strid med denne loven. Stillingene skiller seg ikke ut fraøvrige lederstillinger i offentlig forvaltning og er verken merfysisk eller psykisk belastende enn andre lederstillinger. En kanheller ikke se at stillingene krever spesielle fysiske eller psykiskeegenskaper. Ser vi innad i etaten kan vi vanskelig se at disse lederstillingeneer i en annen situasjon enn f.eks en seksjons- eller avsnittslederfor pa?tale, hvilket ogsa? er uniformerte stillinger med full politimyndighet,men der man ikke er omfattet av særaldersgrensen idet man benytterannen stillingskode», heter det i Politijuristenes brev til SPK.

Betydeligebeløp

En polititjenestemann som går av på fylte57 har, i tillegg til full pensjon fra første stund, rett til åjobbe i full stilling ved siden av. Dersom en polititjenestemannbegynner i en lederstilling eller går over til å gjøre sivile oppgaver,risikerer vedkommende å ikke fylle vilkåret for særalder og må da jobbe10 år lenger. Endringen kan representere en vesentlig ulempe for denenkelte polititjenestemann. For samfunnet vil det innebære at Staten vilunngå pensjonsutbetalinger i 10 år for hver ansatt som ikke lengerfyller vilkåret for særaldersgrense.

I slike saker foretar Statens pensjonskasseindividuell vurdering i hvert enkelt tilfelle før den avgjør hvorvidtden ansatte oppfyller vilkårene i sin nye stilling, eller ikke.

Polititjenestemannen må samtykke i tilbudetom en høyere stillingskode. Dersom samtykke ikke foreligger skaltjenestemannen tilbys en likeverdig stilling som den han eller hunhar.

Dersom store grupper av ansatte med særaldersgrenseinnen politiet går over fra operative stillinger til lederstillingereller sivile stillinger som ikke lenger gir adgang til å gå av medsæralder, kan beløpene bli betydelige.

Spørsmål om særaldersgrense tas nå opppå flere yrkesområder i samfunnet. I en kommune i Nord-Norge komkommuneadvokaten, etter en konkret vurdering, til at seks personersom ble ansatt ved 110-sentralen hadde fått samme pensjonsavtalesom personell i operativ tjeneste. Noe som blant annet innebærerat de kan gå av med full alderspensjon fra fylte 57 år. Kommuneadvokatenkonkluderte med at pensjonsbetingelsene er lovstridige. Hva somblir det endelige utfallet av saken er foreløpig ikke avklart. Anslagsviseberegninger viste imidlertid at dersom resultatet blir at de ansattemå jobbe 10 år lenger – til de fyller 67, vil kommunen få totalt24 millioner kroner mindre å betale i pensjon til de i alt seksansatte.

Politihøgskolekrav

Særaldersgrensen er en aktuell problemstillingi konkrete ansettelsesprosesser ved Oslo politidistrikt. Der blefem seksjonslederstillinger i juni i år kunngjort i stillingskodesom politioverbetjent. Et av kvalifikasjonskravene var at man haddegjennomført politihøgskolen.

Politijuristene har, etter å ha tattopp saken med Oslo politidistrikt og Politidirektoratet uten forventetresultat, klaget utlysningen inn for Sivilombudsmannen som omgåelseav regelverket for medbestemmelse og brudd på kvalifikasjonsprinsippetog brudd på aldersgrenseloven. I klagen til Sivilombudsmannen skriverPolitijuristene:

«Na?r Oslo politidistrikt valgte a? lyseut stillingene med krav om besta?tt Politihøgskole diskvalifisertede andre utdanningsgrupper til a? søke og sa?ledes bli vurdert forstillingene.

Idet stillingen er kunngjort som politioverbetjenter den ogsa? omfattet av særaldersgrensen pa? 60 a?r. Politijuristeneer av den klare oppfatning at a? lyse ut stillingene i stillingskodersom medfører særaldersgrenseer er i strid med aldersgrenseloven§ 2»,heter det i klagen som understreker at seksjonsledere i Oslo politidistrikter mellomledere, med flere avsnittsledere under seg og en enhetslederover seg.

«Stillingene fremsta?r som rene lederstillingeruten noe form for «politioperative» funksjoner. Til samtlige stillingervar et av kvalifikasjonskravene at man hadde gjennomført politihøgskolen,hvilket utelukket personer med annen utdannelsesbakgrunn», heterdet i klagen som ber Sivilombudsmannen gripe inn.

Avventerprosess

I en epost til Oslo politidistrikt harJuristkontakt bedt om politidistriktets kommentar til klagen fraPolitijuristene. Vi fikk følgende til svar.

«Vi avventer prosessen i POD. Ellersviser vi til det som tidligere har vært uttalt i denne saken, frafor eksempel Grete Lien Metlid».

Metlid, som er politiinspektør, har sagthun er kritisk til PODs stans i ansettelser. Til Politiforum harhun uttalt at «denne inngripen forverrer en allerede krevende situasjonfor Oslo politidistrikt».

Assisterende politidirektør Håkon Skulstalhar uttalt til NRK at det ikke er full stopp på disse stillingene,men at direktoratet har bedt om en «time-out» for å avklare påstanderom feil.

– Årsaken til at POD har grepet inn erat en av tjenestemannsorganisasjonene har henvendt seg til Sivilombudsmannenog Statens pensjonskasse med påstand om at utlysningen av enkeltelederstillinger bryter med det såkalte kvalifikasjonsprinsippet,altså at den best kvalifiserte søkeren skal ansettes. Det er ogsåstilt spørsmål ved om stillingene bryter med særaldersgrenseloven,sier Skulstad til NRK.

– Vi har stor forståelse for at våreansatte er utålmodig etter å få besatt viktige lederstillinger ipolitiet. Likevel har vi funnet det riktig å sette bremsene på inntilvi får gjort nødvendige avklaringer og sjekket om påstandene omformelle feil er riktige, sier han.

–Ikke overraskende

Politijuristenes topptillitsvalgte, lederSverre J. W. Bromander, første nestleder Are Frykholm og andre nestlederLise Dalhaug, gir følgende kommentar til Juristkontakt.

– Denne saken handler kun om at vi ønskerat også våre medlemmer i tillegg til andre akademikere skal få anledningtil å søke på lederstillinger og eventuelt andre relevante stillingeri politiet. Da ville politimestrene fått bedre utvalg av søkereå velge den beste kandidaten ut i fra, være seg politiskoleutdannet,jurist eller annen akademiker. Hva kan være galt med flere kompetenteog gode søkere til stillingene? Den problemstillingen Politijuristene,med støtte fra de øvrige akademikerforeningene, nå har reist, kanikke ha kommet overraskende på politidistriktene. Vi har reist spørsmålved, om det er brudd på det lovfestede kvalifikasjonsprinsippetå forbeholde en stilling til en utdanningsgruppe. Og vi har reistspørsmål ved om det kan være brudd på aldersgrenseloven.

Loven sier at særaldersgrenser i utgangspunktetkun kan benyttes på de stillinger som er så fysisk eller psykiskbelastende eller krevende at den som står i stillingen ikke er skikkethelt til ordinær pensjonsalder, sier de.

– Er det virkelig slik at alle stillingenesom gis særaldersgrense i politiet reelt sett oppfyller lovens krav?Dette har vært et tema Politijuristene har reist både sentralt oglokalt i lang tid. Det at Politidirektoratet nå tar tak i problemstillingen,og forhåpentligvis rydder opp i dette, er utvilsomt positivt, sierde.

– Noen politidistrikter har selv valgtå se bort i fra vårt varsel om mulige ulovligheter. Det er alvorligog noe et direktorat må ta tak i.

Politijuristene sier de har merket seguttalelser om at brevet fra POD, om stans i rekrutteringsprosesser,vil ha konsekvenser for beredskapen.

– Men politiet kan ikke være en etatsom ikke er sikker på å leve godt innenfor lovens grenser, sierPolitijuristene.

De etterlyser engasjement fra alle foreningenei politiet for å rydde opp i en mulig ulovlig praksis.

– Vi ønsker også et engasjement forå bidra til et politi med mer variert, og best mulig, kompetanserustet for å møte ny og mer avansert kriminalitet, sier de.