Regjeringen
flytter arbeidsplasser fra Oslo Ansatte i Pasientskadenemnda bekymret for fremtiden – og kompetanseflukt

75 ansatte i Pasientskadenemnda i Oslo– over 60 av dem jurister – har fått beskjed om at arbeidsplassenderes flyttes til Bergen. De fikk vite om flyttebeslutningen darevidert nasjonalbudsjett ble presentert i mai. Bakgrunnen er Regjeringensønske om en ny virksomhetsstruktur for Helse- og omsorgsdepartementetsunderliggende etater og at det skal opprettes et nytt Nasjonaltklageorgan for helsesektoren (NKO) – lokalisert i Bergen.

Iverksettelsesdato for endringene er1. januar 2016, med en overføringsperiode på to til tre år for detnye klageorganet.

Etableringen av den nye virksomhetener basert på en sammenslåing av sekretariatene for Pasientskadenemnda,Klagenemnda for behandling i utlandet, Preimplantasjonsdiagnostikknemnda,Statens helsepersonellnemnd og de deler av HELFO og Helsedirektoratetsom har ansvar for klagesaker.

Det er cirka 100 arbeidsplasser totaltsom flyttes til Bergen

I tillegg til det nye klageorganet iBergen, innebærer også den nye strukturen at det skal etablereset nytt direktorat for e-helse, det blir ny virksomhetsstrukturmellom Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, samtidig skalNasjonalt kunnskapssenter overføres delvis til Helsedirektoratetog delvis til Folkehelseinstituttet.

Flyttingen kom som en stor overraskelsepå de ansatte i Pasientskadenemnda i Oslo, forteller Fredrik Knudtsen,tillitsvalgt for juristene tilknyttet Juristforbundet.

– Vi er ikke fornøyd med denne prosessen.Dette fremstår som en beslutning gjort i siste liten uten at manhar utredet konsekvenser på en skikkelig måte. Det kom bare somet vedlegg i revidert budsjett, sier han til Juristkontakt.

– I utgangspunktet ser man på Statensom en veldig trygg og stabil arbeidsgiver, og det er kanskje destomer overraskende når slikt skjer. Det er en brå oppvåkning når maninnser at arbeidsplasser enkelt kan flyttes og legges ned på grunnlagav en politisk beslutning som ikke nødvendigvis er særlig solidforankret, og at man ikke ønsker å høre faglige innsigelser mener villig til å risikere å miste et godt etablert fagmiljø, sier Knudtsen.

De ansatte opplever stor usikkerhet.

– Vi har heller ikke noen tidslinje åforholde oss til slik at vi kan vite når usikkerheten er over. Vihadde forventet en bedre prosess. Dette er jo ikke noe som er diskutertpå Stortinget. Vi har vært i kontakt med flere politikere som ikkeen gang visste om dette og det legges ikke opp til noen debatt.Dette føles for oss som et råkjør. Mange føler at vi er på et synkendeskip med ett og et halvt års oppsigelsestid, sier Knudtsen.

Søkenye jobber

Han forteller at noen kolleger alleredehar vært på jobbintervjuer og viser til erfaring fra andre tilsvarendeflyttinger som viser at 90 prosent av de ansatte velger å ikke blimed videre.

– Vi ser at kompetanse kommer til å forsvinne.Vi har hatt noen uformelle «utluftinger» blant de ansatte og detstore flertallet ser ikke for seg å flytte. Det er ikke så enkeltå gjøre det i en familiesituasjon.

De ansatte er bekymret både for sin egensituasjon og for hvordan det går med fagmiljøet i nemnda.

– Vi har hatt et godt arbeidsmiljø her,men det er stor usikkerhet om prosessen videre og mange lurer påhvor lenge de kan jobbe her. Man frykter at arbeidsoppgaver forsvinneri overgangsperioden og man er på den bakgrunn usikker på om manønsker å fortsatt jobbe her om et år, når oppgaver og personellbegynner å bevege seg. Andre spør seg selv om når man må begynneå søke nye jobber for å ikke miste de få mulighetene som faktiskfinnes på arbeidsmarkedet. Innen 2019 skal alt være overført tilden nye enheten i Bergen.

Juristene spør seg hva som skjer nårde mest erfarne kollegaene forsvinner.

– Departementet har ikke noen pakke klarnår det gjelder virkemidler for å få folk til å stå i jobbene iovergangsperioden eller bli med på flyttelasset. Det er heller ikkesatt av midler til det. Vi har mange her med lang erfaring og medspisskompetanse. Vedtakene våre skal ha høy kvalitet.

Han peker på at sakene inn til Pasientskadenemndaikke bremser opp.

– Vi er ikke et tilsyn, som til en vissgrad kan regulere aktivitetsnivået selv. Til oss fortsetter sakeneå komme i jevn strøm uansett bemanningssituasjon. Konsekvensen blirantakelig lenger saksbehandlingstid. Vi ser at pågangen er stor.Det er allerede nå 12 til 14 måneders saksbehandlingstid og vi harjobbet for å den ned. Men hva vil skje nå? Dessuten vet vi at opplæringav nyansatte tar tid. Det blir også en oppgave vi må ta.

– Når det gjelder saksbehandlingstidenvår så kan det nevnes at vi i flere år har fått kritikk fra Riksrevisjonenog Sivilombudsmannen for at denne har vært for lang. Det er forså vidt med denne kritikken som bakgrunn at vi har jobbet for åredusere saksbehandlingstiden og nå har fått den ned til 12 – 14måneder. Saksbehandlingstiden er for øvrig ca. 3,5 år totalt frasøknad om erstatning leveres inn til Norsk Pasientskadeerstatningtil den er ferdigbehandlet i nemnda, noe som jo har stor betydningfor en allerede sårbar gruppe pasienter, sier Knudtsen.

Midlertidigsvekket

Tillitsvalgt for juristene har merketseg evalueringen av andre statlige flytteprosesser. En rapport fraAsplan Viak, bestilt av Fornyings- og administrasjonsdepartementeti 2009, evaluerte flyttingen av syv statlige virksomheter ut fraOslo: Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap, Medietilsynet,Konkurransetilsynet, Kystverket, Luftfartstilsynet, Post- og teletilsynetog Sjøfartsdirektoratet.

Evalueringen viste at frafallet av medarbeiderevar på 75 – 90 prosent.

”Til tross for utstrakt bruk av ulikeincentivordninger lykkes virksomhetene i liten grad å beholde kritiskkompetanse og ansatte med lang erfaring. Den omfattende rekrutteringenav nye medarbeidere har vært krevende og selv om den formelle kompetansenhar økt er den samlede erfaringen/ansienniteten blitt redusert.Den omfattende rekrutteringen og raske oppbyggingen har også førttil høy turnover. Samtlige virksomheter har like høy eller høyereturnover enn de hadde før flyttingen. Vi ser utviklingen i turnoversom et uttrykk for at virksomhetene selv 6 år etter flyttevedtakethar store utfordringer knyttet til å holde på og utvikle en erfarenog kompetent stab. Selv nå, 6 år etter flyttevedtaket, har altsåikke alle virksomhetene samme forutsetninger for å løse de oppgavenede er satt til», heter det i rapporten.

Og videre:

«I denne 6-årsperioden har virksomhetenehatt et sterkt internt fokus og de har vært nødt til å prioriterelovpålagte primæroppgaver. Et eksempel på dette er at Sjøfartsdirektoratethar hatt som hovedmål at «skip skal seile». Mange av virksomhetenehar i denne perioden måttet nedprioritere viktige saker som kontrolloppgaver,regelverksutvikling og internasjonalt arbeid. Vi konkluderer derformed at flyttingen har ført til at viktige samfunnsfunksjoner harvært midlertidig svekket i flytteperioden.»