Fokus på økt rettssikkerhet
for sårbar pasientgruppe Alvorlig psykisk syke gis fri rettshjelp i nytt lovforslag

En fullsatt konferansesal i FolketsHus i Oslo talte sitt tydelige språk om interesse og engasjementunder Sivilombudsmannens årlige menneskerettighetsseminar i oktober,hvor temaet var «Rettssikkerhetsgarantier i psykisk helsevern».

En av deltakerne på seminaret, statssekretærAnne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet informerteom regjeringens forslag til endringer i psykisk helsevernloven somvil innebære en langt større grad av selvbestemmelse for pasientene.

Dersom lovforslaget blir vedtatt skalpasienter som tvangsbehandles etter psykisk helsevernloven få tilgangpå fri rettshjelp i inntil fem timer uten behovsprøving og egenandelved klage til fylkesmannen over vedtak om tvangsmedisinering ogtvangsernæring.

Forslaget innebærer at denne endringentas inn i lov om fri rettshjelp. Helsedirektoratet har anslått kostnadeneved utvidelse av ordningen med fritt rettsråd ved klager på behandlinguten samtykke til om lag 5,5 mill. kroner og kostnader ved økt antallklagesaker hos Fylkesmannen til om lag 3,5 mill. kroner. De øktekostnadene på om lag ni millioner per år skal dekkes innenfor Helse-og omsorgsdepartementets budsjettramme.

Regjeringens lovforslag vil også innebæreat:

Fåklager til Sivilombudsmannen

I sitt innlegg på seminaret understreketSivilombudsmann Aage Thor Falkanger at vern om pasientenes rettigheterer blant spørsmålene som går inn i kjernen i Sivilombudsmannensmandat.

– Vi ønsker særlig å konsentrere ossom utsatte grupper. Pasienter som er underlagt tvang i det psykiskehelsevernet er utvilsomt en slik gruppe, og behovet for rettssikkerheter stort, sa Falkanger, som selv uttrykte bekymring for det laveantall klager som Sivilombudsmannen mottar innenfor psykisk helsevern.

Ombudsmannen mottok 7 klager i 2014,10 klager i 2015, og har mottatt 8 klager så langt i år.

– Dette er ikke mange, og her har vien jobb å gjøre. Blant annet for å bli bedre kjent, gjøre det enklereå klage, og å spre informasjon om resultatene av klager. Dette jobbervi kontinuerlig med.

Han nevnte to saker som gjaldt kontrollkommisjonenessaksbehandling. I tvangssaker skal kontrollkommisjoner undersøkeog sikre at bruken av tvang er forsvarlig og at den skjer innenlovens rammer.

– En kontrollkommisjon avviste en klagefra en pasient fordi det var uklart om pasienten ønsket å klagepå vedtak om tvungent psykisk helsevern. Pasientens advokat og pasientenselv ga motstridende informasjon om hvorvidt pasienten ønsket åklage. I denne saken påpekte Sivilombudsmannen at kontrollkommisjonenhar en selvstendig plikt til å avklare hvorvidt pasienten ønskerå klage, sa Falkanger.

Harsjekket fem sykehus

Sivilombudsmannens forebyggingsenhetmot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse ble opprettetvåren 2014 som følge av at Norge ratifiserte tilleggsprotokollentil FNs torturkonvensjon sommeren 2013. Forebyggingsenheten haradgang til å besøke alle steder hvor personer er fratatt sin frihet,for å forebygge tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigendebehandling eller straff. Besøkene kan skje både med og uten forhåndsvarsel.I tillegg til å ha besøkt blant annet fengsler og politiarresterhar enheten besøkt fem sykehus.

I følge forebyggingsenhetens leder,Helga Fastrup Ervik, har kontrollkommisjonene svært ulik praksis.Fastrup Ervik kunne fortelle at den ulike praksisen gjelder i forholdtil hvordan kontroll med pasientenes velferd gjennomføres, hvordande håndterer tvangsprotokoller og i forhold til om de rutinemessigbesøker pasientene på kontrollpostene. I følge Falkanger og FastrupErvik har Sivilombudsmannen erfart at informasjon om mulighetentil å klage til kontrollkommisjonene og til Sivilombudsmannen erlite tilgjengelig. Overfor sykehusene har Sivilombudsmannen ogsårettet fingeren mot mangler i tvangsvedtak, og oppdaget at det oftebrukes standardtekst som ikke er tilstrekkelig konkret til å seom lovens vilkår er oppfylt. Ombudsmannen har også påpekt at pasienterikke skal måtte be om innsyn i sin journal for å få den skriftligebegrunnelsen for det aktuelle vedtaket.

Falkanger informerte også om at Sivilombudsmannensnye utredningsavdeling, som har ansvar for å gjennomføre systematiskeundersøkelser av saker som Sivilombudsmannen ønsker å ta opp påeget tiltak, nå skal se nærmere på kontrollkommisjonene og den rollende har som rettssikkerhetsorgan i psykisk helsevern.

– Det arbeides med å fastsette rammenefor denne systematiske undersøkelsen og for hvilke konkrete fokusområderden skal konsentreres om, sa Falkanger.

Behovfor rettssikkerhetsgarantier

Sivilombudsmannen sier til Juristkontaktat han er glad for at det arbeides med å styrke rettsikkerhetenrundt tvungent psykisk helsevern.

– Den foreslåtte lovendringen gjelderen sårbar gruppe, som har behov for særlige rettsikkerhetsgarantier.For Stortingets ombudsmann er det imidlertid ikke naturlig å ginoe syn på de enkelte sidene av dette forslaget nå, når saken eroversendt til behandling hos ombudsmannens oppdragsgiver, Stortinget,skriver Falkanger i en epost til Juristkontakt.

– Har du noen formening om hvorforså få psykisk helsevernsaker klages inn for Sivilombudsmannen?

– Dette har nok dels sammenheng medat avgjørelser om etablering av tvungen psykisk helsevern som regelvil være mer egnet for domstolsbehandling, da det gis fri sakførseltil domstolsprøving i disse sakene. Videre kan det ha sammenhengmed at tvangsmidler ofte er i bruk i en kort periode, og at mangeikke ønsker å bruke sine ressurser på en klage i ettertid. Klagetallethar antakelig også sammenheng med manglende kjennskap til ombudsmannenog hvordan han kan brukes.

– Ved økt tilgang til advokater ogfri rettshjelp for pasientene – vil det kunne føre til at flereogså blir oppmerksomme på den adgang man har til å klage til Sivilombudsmannen,og på den måten få opp antall klager?

– Fri rettshjelp til å klage på vedtakom tvangsmedisinering til Fylkesmannen vil nok også føre til flereklager til ombudsmannen, selv om en etterfølgende klage til ombudsmannenikke omfattes av den foreslåtte bestemmelsen i lov om fri rettshjelp.

– Fører lovforslagene, etter ditt syn,til en vesentlig styrking av rettsvernet for pasienter innenforpsykisk helsevern, og kan du kortfattet liste opp de viktigste punktene?

– Når saken nå ligger hos Stortingeter det ikke naturlig for ombudsmannen å gi en nærmere vurderingav de enkelte lovforslagene, sier Falkanger.