For alltid identitetsløs

Identitetstvil er en utfordring vi iJuss-Buss ser mye av i vår saksbehandling. I mange tilfeller opplevervi at selv om en søker oppfyller alle de andre vilkårene for å fåinnvilget en oppholdstillatelse, blir søknaden avslått fordi søkerenikke oppfyller kravet til klarlagt identitet.

Det gjennomgående i disse sakene erat søkeren antakelig aldri vil klare å klarlegge identiteten sin.Tall fra Utlendingsdirektoratets årsrapport i 2009 viser at 90 %av asylsøkerne som kommer til Norge, kommer uten pass. På fluktfra forholdene i hjemlandet blir mange fortalt hva de bør og ikkebør gjøre i løpet av flukten. Noen får høre at de må forlate altde har av identitetspapirer. Andre blir rådet til å oppgi en falskidentitet der de blir registrert på veien. Det er ikke uvanlig aten asylsøker som ankommer Norge, har flere falske identiteter registrerti ulike land.

Når en asylsøker får innvilget statussom flyktning, kan vedkommende søke om å få et reisebevis som fungerersom gyldig legitimasjon. Det følger av utlendingsforskriften § 12 – 1at en flyktning kan nektes innvilgelse av reisebevis dersom detforeligger «tvil om utlendingens identitet». Dersom utlendingennektes utstedt reisebevis, vil asylsøkeren aldri kunne få bankkort,få muligheten til å reise, eller ta sertifikat. Vedkommende vilmed andre ord aldri kunne fungere fullt ut i det norske samfunnet,hvor kravet til legitimasjon er en grunnleggende forutsetning. Personer medgyldig opphold vil som følge av dette alltid leve et liv på sidenav resten av samfunnet.

I november 2015 reiste syv flyktningermassesøksmål mot staten, etter at Utlendingsnemnda avslo deres søknaderom reisebevis på bakgrunn av ID-tvil. Saksøkerne vant fram i saken,men dommen ble anket. Tingretten mente at UNEs praksis utgjordeet brudd på FNs flyktningkonvensjon. Utfallet av lagmannsrettsdommenvil bli avgjørende for praksisen for innvilgelse av reisebevis fremover.

I søknader om innvilgelse av statsborgerskap,er også tvil om identitet en hyppig grunn til avslag. Personer somhar oppholdt seg lovlig i Norge i mange tiår, vil aldri kunne blinorske statsborgere. Konsekvensene er at søkeren aldri vil kunnestemme ved stortingsvalg, aldri få norsk pass og aldri nyte av detabsolutte vernet mot utvisning fra Norge.

Også i søknader om familieinnvandringvil tvil om identitet avskjære rettskravet for en slik oppholdstillatelse.Noen vil aldri kunne bli gjenforent med sine kjære fordi de lotidentitetsdokumentene bli liggende i hjemlandet av frykt for hvamyndighetene ville gjøre hvis de ble pågrepet på flukt.

Et annet forhold som gjør klarleggingenav identitet problematisk, er Utlendingsdirektoratets praksis medalderstesting. Alderstesten består av en røntgenundersøkelse avkjeve samt en undersøkelse av håndrot og tenner. Dette brukes tilå fastslå utlendingens alder. Når enslige mindreårige asylsøkereankommer Norge, skal det i utgangspunktet kun tas en alderstestdersom UDI finner at det ikke er mulig å fastslå med «rimelig sikkerhet»om utlendingen er over eller under 18 år. NOAS og Redd Barna konkludertei en nylig utgitt rapport (NOAS & Redd Barna: «Over eller under18»), at norsk aldersvurderingspraksis er i strid både med utlendingslovenog FNs retningslinjer. UDI foretar alderstester mye hyppigere enndet loven tillater, og tvil om alder kommer sjelden søker til gode.Uttalelser fra en inkompetent betjent hos PU, en sløv saksbehandleri UDI og for stor vektlegging av alderstestene i UNEs praksis, kanføre til en usikkerhet rundt søkers alder som følger vedkommendefor alltid.

Det å kunne legitimere seg er en selvfølgefor de fleste av oss, men en realitet som mange aldri vil få oppleve.Juss-Buss frykter et klasseskille hvor mennesker med identitetstvilaldri vil få de samme mulighetene som norske statsborgere. Vi forstår selvfølgelighensynet bak det å kunne identifisere en persons identitet, mendet må kunne finnes en løsning for denne problemstillingen som likevelsikrer fullverdig deltagelse i samfunnet.

I disse dager foretar Europa langsomten hermetisk lukking. Dette er en skummel tendens, og det er ikkeutenkelig at myndighetene kommer til å bli enda strengere når detgjelder kravet til klarlagt identitet. Det klare faktum er at flereuten avklart identitet vil komme. Det må finnes en bedre løsningogså for disse. At et nytt klasseskille oppstår er ikke et alternativ.