Alle er for rettssikkerhet – men hva er det?

– Rettssikkerhet er et honnørord sombrukes snart i den ene betydningen, snart i en annen. Det gjør atvi lett snakker forbi hverandre når vi snakker om rettssikkerhet.Hva mener man? Det er kanskje ikke enighet likevel, sa professorErik Boe da han holdt et foredrag om rettssikkerhet og offentligforvaltning under Juristkongressen.

Han påpekte at rettssikkerhet er en grunnleggenderettsverdi som må ha bred plass, inkludert i offentlig forvaltning.Enten det gjelder klassisk offentlig myndighetsutøvelse eller tjenesteyting.

– Men det er ikke alle som ser det slik,sa Boe, og viste til forvaltningsreformatorer som tenker økonomisknytte og produktivitet og det han kalte digitaliseringsfantaster.

– Det er viktig å forsøke å avklare begrepetrettssikkerhet. Vi må unngå å pynte oss med lånte fjær i den rettspolitiskedebatten, sa Boe.

Boe fremholdt at begrepet har en kjerne,men med flytende randsoner.

– En hovedkarakteristikk av vern motovergrep fra offentlige myndigheter er at forvaltningen opptrerrettsriktig, at den unngår rettsuvisshet, at den opptrer betryggendeog at den er kontrollerbar. Dette gjør at den inngir tillitt. Menså har vi andre gode og viktige samfunnsverdier som effektivitet,demokrati, humanisme, frihet og selvbestemmelsesrett. Eller hensynsfullhetog imøtekommenhet. Eller rettferdighet.

Boe viste hvordan slike tilgrensendeverdier kan stå i forbindelse til rettssikkerhetsbegrepet og forholdetmellom materiell og formell rettssikkerhet.

– Men hvorfor presse alt godt inn underetiketten rettssikkerhet? Står ikke materielle grunnverdier godtnok på egne ben? Settes ikke tankene i vei i gal retning, med feilaktigtolking og regelanvendelse til følge?, spurte Boe.

Måskille verdi og regel

Han snakket om rettssikkerhetsbegrepetsdobbelthet.

– Det er to rettssikkerhetsdimensjoner.Vi har skillet mellom rettssikkerhet som et mål og ideal – og rettssikkerhetsom et virkemiddel og instrument. Dette er forbausende lite fremhevetog vi ser stadige glidninger her.

– Mål er verdier – et ideal og noe enbør strebe mot. Men det er verken krav eller gjeldende rett. Ellerabsolutter som er lette å nå fullt ut. Når vi snakker om virkemidlersnakker vi om rettsregler. Disse har krav og plikter og kan ikkefravikes uten hjemmel. De er gjeldende rett.

Boe understreker forskjellen mellom rettssikkerhetsom verdi og rettssikkerhet som rettsregel og forbindelsen mellomverdi og regel.

– Verdier er ikke regler. De ligger bakreglene. Mål og midler er forbausende mye sammenblandet når vi snakkerom rettssikkerhet, sa Boe og viste til eksempler fra både juridisklitteratur og Stortingsmeldinger.

Han manet juristene til å holde ordeni begrepene og terminologien – og å holde flagget høyt i den rettspolitiskedebatten.

– Det er et juristansvar i en tid daman kan se trusler mot rettssikkerheten. Enten det er fra terrorbekjempelse,New Public Managment eller informatikkfantaster, sa Boe.

Automatiskrettsanvendelse

Og nettopp digitalisering var tema forprofessor Dag Wiese Schartums foredrag «Rettssikkerhet i en digitalisertog automatisert forvaltning». Han etterfulgte Boe, og minnet omat all forvaltning nå grunnleggende sett er digitalisert.

– Det er automatisert forvaltning somer viktigst og vanskeligst. Særlig automatisk rettsanvendelse. Automatiskrettsanvendelse innebærer forhåndsavgjørelser av alle tenkeligefortolkningsspørsmål innen det aktuelle domenet. Automatiseringsgradeni norsk forvaltning øker. Det krever langt på vei en ny lovgivningsstil,sa Schartum.

– Rent praktisk er det maskiner som taravgjørelser, men det er fremdeles personer som fastsetter innholdeti myndighetsutøvelsen. Det er mennesker bak som har tatt stillingtil rettsreglene. Rettssikkerheten må knyttes til forhåndsavgjørelsenei det automatiserte systemet. Vi går fra saksorientert til systemorientertrettsanvendelse.

I automatiserte systemer må alle muligespørsmål kartlegges på forhånd og alt må defineres.

– Informatikernes rolle er veldig storher. De spiller i dag en stor rolle, selv om vi har sett en bedringved at juristene har kommet mer på banen. Det er likevel et godtstykke igjen og mye sauses sammen, sa Schartum.

Han pekte også på viktigheten at konsulentenei slike prosjekter må ledes av oppdragsgiveren.

– Det er en fare for privatisering avmyndighetsutøvelse. Konsulentene skal kun ha saksforberedende funksjoner.Her skorter det mye. I mange tilfeller er forvaltningen bare gladfor at de har fått et system som fungerer.

Han minnet om juristenes rolle.

– Det er juristene som skal fastsettede rettslige rammene for systemutviklingen og bidra i transformeringenfra lovtekst til programkode. Jurister må delta aktivt. Rettsriktigheter mulig, men det kommer ikke av seg selv. Dette er ikke på plassi dagens forvaltning. Vi mangler «systemjurister», sa han.

Maskiner gjør aldri noe annet enn deer programmert til.

– Rettslige elementer i systemutviklingsarbeidetmå identifiseres som en egen beslutningsprosess, det må gis retningslinjerfor organisering av arbeidet og det må utvikles metoder for transformeringsarbeidet,sa Schartum.