92 husdyr sultet ihjel –
gikk uten mat og vann i tre måneder Aktor vil ha nær maks-straff for dyreholderen

Med disse ordene gjorde statsadvokatPer Morten Schjetne fra Trøndelag statsadvokatembeter klart at påtalemyndighetennå vil ha en kraftig skjerping av straffenivået i grove brudd pådyrevelferdsloven. Strafferammen i dyrevelferdsloven, som trådtei kraft 1. januar 2010, er tre års fengsel for de groveste lovbruddene.Schjetne nedla i Høyesterett nylig påstand om to og et halvt årsfengsel for bonden – en straff som i så fall vil være representereen vesentlig skjerping i forhold til tingrettens dom på 120 dagersfengsel.

I alt 92 storfe, både okser, kyr ogkalver, døde som følge av at bonden sluttet å gi dem vann og mat,selv om han hadde tilgang på fôr. Inntil nå er ett år og to månedersfengsel den strengeste straffen som er utmålt etter dyrevelferdslovensmest alvorlige bestemmelser. Dommen falt i Frostating lagmannsretti mai måned, i samme sak som nå er under behandling i Høyesterett.

I lagmannsretten i mai la statsadvokatSchjetne ned påstand om ett år og seks måneders fengsel. Frostatingfastsatte straffen til ett år og to måneders fengsel, inkludertto måneders tilståelsesrabatt. Straffen var en vesentlig skjerpelseav dommen fra tingretten i mars måned hvor bonden ble idømt 120dagers ubetinget fengsel. Påtalemyndigheten har anket hele veien.

–Unnlatelseshandling

Høyesterett behandlet saken 20. oktober,og dom i saken var fortsatt ikke avsagt da Juristkontakt gikk itrykken.

– Dette er en massiv dyretragedie.Selv om det ikke er bevist at tiltalte ville skade dyrene så stårvi overfor en meget straffverdig unnlatelseshandling, sa aktor iHøyesterett, og pekte på at det var et betydelig forbruk av alkoholhos tiltalte, men ingen tegn til psykose.

Det var i mars 2015 at Mattilsynetdro til gården etter å ha fått en bekymringsmelding. Synet som møttedem er nedtegnet som «nærmest ubeskrivelig». I avhør tilsto mannenumiddelbart at han, i midten av desember 2014, sluttet å gi dyrenevann og fór. Han forklarte dette med at han fikk en psykisk knekkog depresjon etter melding om at hans far var blitt syk. I rettensa bonden at han hver morgen hadde ønsket å gå i fjøset og gi dyrenemat og vann, men at det bare ikke ble noe av. Domstolene la til grunnat mannen ikke hadde hatt noe ønske om å skade dyrene og i dommenetter ankesaken står følgende: «Lagmannsretten kan ikke se det slik attragedien skyldes «ond vilje».

– Spørsmålet som Høyesterett nå måstille seg er hvorvidt en unnlatelseshandling skal kunne kvalifiseretil en straffeutmåling som nærmere seg lovbestemmelsens maksimumsstraff,eller om dette skal forbeholdes tilfeller av forsettlige, aktive,handlinger.

Statsadvokat Schjetne satte fingerenpå alvorligheten ved å unnlate å gi dyrene mat og vann over så langttid.

– Jeg mener det må være av underordnetbetydning om dyreholder har handlet aktivt eller om det har værten unnlatelseshandling. Det må være konsekvensene av handlingensom vektlegges, og i denne saken var det jo grufulle konsekvenserfor dyrene. Denne typen saker vil ikke sjeldent være forbundet medstore personlige problemer. Vi mener det ikke kan få være formildende.Her har vi må vi se på følgen av unnlatelseshandlingen. I dennesaken setter tiltalte seg i sofaen og slutter å gå i fjøset. Dyrenebegynner å tørste og sulte i hjel. Ingen vet helt om de døde etter1, 2 eller tre måneder. Det er hva situasjonen er egnet til, somhar betydning. Tiltalte hadde særdeles god tid til å veie for ogi mot. Det er åpenbart for påtalemyndigheten at det må ha vært etoverlegg i forhold til unnlatelseshandlingen, og vi kan snakke om etvedvarende overlegg som har ført til langvarig mishandling i form avsult, sa Schjetne.

Han understreket viktigheten av å sendeet signal til andre som i fremtiden kan komme til å unnlate å gidyrebesetninger mat og vann som følge av personlige problemer.

– Generelt sett vil et skjerpet straffenivåvære allmennpreventivt. Men det vil også kunne gi en viktig holdningspåvirkendeeffekt og kanskje føre til at dyreholdere som får personlige problemersøker hjelp tidligere, slik at dyrene ikke blir lidende, sa Schjetne.

Straffverdigheten

Advokat John Chr. Elden representertebonden. Han er helt uenig med påtalemyndigheten i at det er konsekvensenav handlingen som skal straffes.

– Det er straffverdigheten av handlingensom skal bedømmes, ikke konsekvensen og virkningen. Lagmannsrettensa i sin dom at han var i en mental tilstand hvor han forsto atdyrene ikke fikk mat og vann, men ikke maktet å gjøre noe med det.Han maktet altså ikke – og da har det ikke noe med vilje å gjøre,sa Elden som fortalte at hans klient godtok dommene både i tingrettenog i lagmannsretten.

– Han ville bare bli ferdig med det,og det var påtalemyndigheten som anket begge ganger, sa Elden somogså viste til en dom fra Tønsberg, hvor en grisebonde ble dømttil ett års fengsel etter at mer enn 400 griser sultet i hjel påbondens gård i Stokke.

– Det er vanskelig for meg å se atsaken Høyesterett nå behandler skal være en grovere overtredelseenn tilfeller var i Tønsberg-saken, sa Elden.

Han viste også til flere andre dommersom førte til langt lavere straffeutmåling.

– Jeg mener tingrettens dom på 120dager med hell kan bli stående som en riktig dom. Ikke fordi dener mild, men fordi den er i ytterkant streng i utmålingspraksissa Elden som nedla påstand om at straffen nedsettes.

–Vil markere taket

Jurist og kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen,Live Kleveland, reagerer med optimisme over påtalemyndighetens skjerpedestraffepåstand.

– Påtalemyndigheten økte sin påstandom straffeutmåling fra ett år og seks måneders fengsel i lagmannsrettentil to år og seks måneder i Høyesterett. Har du en kommentar tildet?

– Jeg er veldig glad for dette, fordijeg er enig i påtalemyndighetens begrunnelse: Særlig verre enn detteblir det i praksis ikke, og straffenivået i denne dommen vil derformarkere taket for dyrevernsaker generelt.

– Er dette saken som vil danne presedensfor andre saker senere?

– Ja, definitivt. Saken er et typiskeksempel på vanskjøtsel, som representerer den viktigste kategorienkriminalitet mot dyr som behandles av domstolene. Det gjelder mangedyr, nesten hundre stykker, og lidelsene har vart over flere måneder.I denne konkrete saken fremstår også skylden som vesentlig, og deter vanskelig å se formildende omstendigheter. Følgelig er det entydelig sak, og den første vanskjøtsels saken som Høyesterett harbehandlet etter at påtalemyndigheten har gått inn for å heve straffenivåeti grove dyremishandlingssaker.

– Hva er ditt syn på at påtalemyndighetennå, i større grad, tar i bruk strafferammen i Dyrevelferdsloven?

– Vi i Dyrevernalliansen henvendteoss om dette til Riksadvokaten i 2013, da med en gjennomgang avrettspraksis etter dyrevelferdsloven de siste ti årene. Denne visteat straffenivået har ligget langt under maksimumsstraffene, på trossav en rekke saker av svært alvorlig karakter. Vi opplevde at Riksadvokatenlyttet til dette innspillet, og påtalemyndigheten har de siste toårene øket innsatsen overfor kriminalitet mot dyr, blant annet gjennomå arbeide for et riktigere straffenivå, sier Live Kleveland.