Markerer med konferanse i oktober Akademikerne jubilerer

Først ut var Akademikernes leder, Kari Sollien, som i et innlegg informerer om selve jubileumskonferansen og gjør opp status for de 20 årene som har gått siden hovedorganisasjonen ble stiftet. Organisasjonen består i dag av 13 foreninger og forbund, deriblant Juristforbundet.

I sitt innlegg kan Sollien fortelle om en organisasjon i vekst:

«Organisasjonen representerer 200.000 akademikere over hele landet, og vi er blitt en viktig stemme i den offentlige debatten i løpet av vår levetid. De siste årene har Akademikerne vært den hovedorganisasjonen med den største relative veksten av alle arbeidstakerorganisasjonene (...) For at Akademikerne skal kunne bidra fruktbart i utviklingen av den norske arbeidslivsmodellen, er det helt nødvendig med et tett samspill mellom medlemsforeninger og hovedorganisasjon. Alle med høyere utdanning skal oppleve at vi kjemper for deres rettigheter, og at vi får gjennomslag som tariffpart og interessepolitisk aktør. Det opplever jeg at vi har fått til de siste 20 årene, men vi kan bli enda bedre. Nettopp derfor jobber vi hver dag etter slagordet «våger å tenke nytt», skriver Sollien blant annet.

I jubileumsintervjuene var Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg først ut. Hun poengterer at fortsatt høy organisasjonsgrad er det viktigste for å sikre arbeidstakere i fremtiden. Tekna har over 72.000 medlemmer, og skal samle alle som har eller holder på med en masterutdanning i teknologi og realfag.

– Vi er opptatt av å være en partner i arbeidslivet samtidig som vi skal ivareta våre medlemmers interesser både faglig og økonomisk. Vi ønsker en næringspolitikk som legger til rette for innovasjon og nyskaping. Vi er også opptatt av å vise frem hvilke muligheter man kan få ved å studere realfag og teknologi, og hvor viktig denne utdanningen er for å løse de store samfunnsutfordringene som ligger foran oss, sier Randeberg.

Juristforbundets president Curt A. Lier sier i samme intervjuserie at Akademikerne er fremtidens arbeidstakerorganisasjon.

– Akademikerne representerer kunnskap, kompetanse og faglig spennvidde med 200 000 svært kompetente medlemmer. Organisasjonens medlemsforeninger har forholdsvis ulike interessefelt, kompetanseområder og antall medlemmer. Vi er imidlertid enige om å arbeide for systematisk styrking av kunnskap og kompetanse, et allsidig og konkurransedyktig næringsliv og en konkurransedyktig offentlig sektor. Vår styrke er nettopp spennvidden i kompetanse og viljen til å samarbeide, sier han.

Lier mener at Akademikernes medlemsorganisasjoner sitter på fremtidens viktigste eksportvare; kunnskap.

– Den største utfordringen for Akademiker-fellesskapet er å bidra til bedre vilkår for forskning og utdanning. Hvis Norge fortsatt skal kunne være et av verdens beste land å bo i, må vi våge å satse. Ingen nasjon har noen gang klart å spare seg til suksess og velstand. Vi må satse tungt og langsiktig innenfor de områder hvor vi har et konkurransefortrinn, sier han.

Tannlegepresident Camilla Hansen Steinum sier i sitt jubileumsintervju at «akademikerfellesskapet vil være en av de viktigste drivkreftene for utvikling og nytenking i samfunnet hvis vi fortsatt våger å tenke nytt».

Steinum mener at fellesskapet med de andre organisasjonene i Akademikerne er meget viktig og fremholder at har vært nyttig for foreningen å ha styreplass i Akademikerne for å komme tettere på det som skjer.

– Akademikerne samler medlemmer med tung faglig kunnskap og høy akademisk kompetanse fra de fleste områder i samfunnet. Vårt fellesskap vil derfor være en av de viktigste drivkreftene for utvikling og nytenking hvis vi klarer å nå det målet vi har satt oss – nemlig at vi våger å tenke nytt. Vi skal våge å komme med de nye løsningene som samfunnet har behov for, sier hun.

Naturviter-leder Dagfinn Hatløy, som er den ferskeste lederen i akademikerfellesskapet, gir i sitt jubileumsintervju uttrykk for glede over at Akademikerne akkurat har vedtatt sine 10 satsingsområder for bioøkonomi:

«Det grønne skifte er etter min mening mer enn et handlingsskifte og teknologiskifte. Det er like mye et tanke- og holdningsskifte. Skal vi lykkes med omstillingen vi står overfor, må vi optimalisere i alle ledd i samfunnet, sier forbundsleder Hatløy.

Den nyvalgte forbundslederen er opptatt av at Akademikerne har en viktig rolle å spille i å bevare og utvikle Norge som tillits- og kunnskapssamfunn.

– Endring og omstilling krever god og oppdatert kunnskap, og at kunnskapen blir brukt av dem som beslutter. Andelen i befolkningen som tar høyere utdanning er økende. Akademikerne er en viktig og avgjørende hovedsammenslutning for disse, sier Hatløy.

Relevant

President i Legeforeningen, Marit Hermansen, som var konstituert leder for Akademikerne i noen hektiske måneder i fjor høst, ser stor verdi i Akademikerfelleskapet med de andre foreningene.

– Våre medlemmer står i spissen av teknologiutviklingen. Vi har alle forutsetningene for å være relevante for morgendagens arbeidstakere i denne raskt omskiftelige tiden, sier Marit Hermansen i sitt jubileumsintervju på Akademikernes hjemmeside.

– Akademikerforeningene organiserer medlemmer som er eksperter på sine fagfelt. Våre medlemmer står i spissen av teknologiutviklingen. Vi har alle forutsetningene for å være relevante for morgendagens arbeidstakere i denne raskt omskiftelige tiden. Slik klarer vi også å rekruttere godt sier hun.

Hun mener det er en bekymringsfull trend «at organisasjonsgraden generelt går ned, både blant arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverne.» Hermansen er tydelig på at alle medlemsforeningene i Akademikerne må jobbe for å være relevante for morgendagens akademikere.

– Vi må våge å tenke nytt og Akademikerne må utvikle gode allianser med de andre hovedsammenslutningene for både å forsvare og utvikle den norske modellen inn i det nye arbeidslivet. Det er slik vi kan få vekst og velferd også i framtida. Jeg vil også framheve den fagpolitiske siden av profesjonsorganisasjonene som er viktige identitetsskapere, og jeg tror vi har mye å hente også på faglig samarbeid på tvers av foreningene, sier Hermansen.