Etterutdanning Akademikere trenger kompetansepåfyll

Er kompetansepåfyll for høyt utdannede undervurdert og glemt? Det spurte Akademikerne og Econa under Arendalsuka – og tok utgangspunkt i at ny teknologi og kunnskap vil endre norsk arbeidsliv radikalt. Det betyr at kompetanse mer enn noen gang er ferskvare.

Et panel bestående av Kari Sollien, leder i Akademikerne, kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H), stortingsrepresentant Marianne Aasen (Ap) og sjeføkonom Terje Strøm i Ny Analyse var invitert for å diskutere akademikeres behov for etterutdanning og kompetansepåfyll.

Sjeføkonom Terje Strøm pekte på tre viktige trender som skyller inn over Norge.

– Digitaliseringen kommer. Internasjonale studier viser at en av tre jobber kan forsvinne på grunn av automatisering de neste årene. Selv om dette er internasjonale tall er det en utvikling vi vil merke her i Norge også. Så vil oljen vil bli mindre viktig for oss. Og i tillegg kommer eldrebølgen.

– Norge har et bra utgangspunkt. Vi har en godt utdannet befolkning, vi har en velferdsstat som legger vekt på utdanning og vi har et godt trepartssamarbeid i arbeidslivet. Men det betyr ikke at vi kan sette oss ned å hvile. Det er mye å ta tak i når det gjelder betingelsene for etterutdanning, sa Strøm.

Han pekte på følgende paradoks; I dårlige tider tar ikke arbeidsgiverne seg råd til å etterutdanne sine ansatte. Og i gode tider er det rett og slett ikke tid til det.

– Det blir viktig med offentlige virkemidler. Man kan tenke seg skatteordninger for å stimulere til etterutdannelse. Vi må ikke slappe av på dette. Det er en trend som viser at vi etterutdanner oss noe mindre enn vi burde, sa Strøm.

Truer produktiviteten

Alle i panelet var enig om at tendensen til manglende etterutdanning og kompetansepåfyll er en trussel mot produktiviteten i Norge. Politikerne i panelet ble spurt om hvilke konkrete tiltak de ville sette inn.

– Et konkret virkemiddel å vurdere er kompetansefunn, altså en skattestimulering. Vi må også videreutvikle og bli enda bedre på samarbeid mellom næringslivet og utdanningsinstitusjonene. Og i staten må vi fortsette med den arbeidsgiverpolitikken vi har satt i gang. Lokale forhandlinger og lokalt handlingsrom stimulerer kompetanse der virksomhetene finner gode løsninger og hver enkelt får påfyll, sa Jan Tore Sanner.

Når det gjelder samarbeid mellom næringslivet og utdanningsinstitusjonene mente han det er store kulturforskjeller å se rundt i landet.

– Det handler om å være framoverlent og utadvendt. På Vestlandet ser vi at det er en sterkere kobling mellom kompetansemiljøer og utdanningsinstitusjonene. Jeg er grunnleggende teknologioptimist, men det er utfordringer. Vi må tørre å være best og ha en kultur for det.

Stortingsrepresentant Marianne Aasen (Ap) ville ha en stor dugnad for å ta begrepet læring hele livet på alvor.

– Vi har forslått et spleiselag der staten, arbeidsgiver og arbeidstakersiden tar regningen fordelt på 40 + 40 + 20. Dessuten må vi gå gjennom regelverk. Vi ønsker avtaler med arbeidsgiversiden i trepartssamarbeidet. Dessuten trenger vi bransjevise tiltak. Behovene og løsningene vil variere fra bransje til bransje. Utdanningsinstitusjonene må også inn i samarbeidet, sa hun.

Panelet mente også at både Lånekassen og NAV må bli mer fleksible når det gjelder muligheter for å etterutdanne seg.

– Trenger massiv satsning

Møteleder pekte på en viss etterpåklokskap hos politikerne men det ble påpekt at utviklingen har gått svært fort de siste årene.

– Da må også strategien utvikle seg og være dynamisk, forsvarte Sanner seg med.

Kari Sollien i Akademikerne var klar på hva man risikerer;

– Tusenvis av menneskers utdanning kan bli irrelevant dersom vi ikke tar grep.

– Jeg tror at de bedriftene som investerer i de ansatte vil vinne fram. Det er de som tiltrekker seg folk. Det gjelder også for staten. Vi må føre en slik politikk der også, sa Sanner.

Sjeføkonom Terje Strøm oppsummerte slik:

– Vi trenger en massiv satsing som inkluderer også de som er høyt utdannet