Advarer mot konsekvensen av å varsle

– Jeg advarer andre mot konsekvensene av å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Selv føler jeg at jeg ikke hadde annet valg. Jeg opplevde å bli frosset ut, baksnakket om og innså at det var best for meg å slutte i jobben jeg hadde hatt i ni år.

Onsdag, 5. april 2017 - 0:00

Dette sier en av de tre varslere i en omfattende varslersak som har satt sitt sterke preg på Fredrikstad kommune i flere år. Alle tre varslerne har sluttet i kommunen som følge av det de selv forteller å ha opplevd etter å ha varslet.

«Marit», som jobbet som jurist i kommunen, varslet for første gang i 2012 om det hun mente var feil bruk av den såkalte anleggsbidragsmodellen ved utbygginger. Senere skulle et skattekrav mot kommunen fra Skatt Øst vise at varselet hadde substans.

Hun er en av dem som har fått føle hva det koster å varsle. På tross av at myndighetene og skiftende regjeringer gang på gang har understreket betydningen av å verne varslere mot represalier, og selv om temaet stadig har vært på dagsorden i den offentlige debatt, opplever mange varslere å ikke bli tatt på alvor, og å bli utstøtt etter at de har sagt fra om kritikkverdige forhold.

Juristkontakt har møtt juristen som oppdaget forhold hun ikke kunne tie om i sin daværende jobb i Fredrikstad. Hun er en kvinne i 40-årene.

– Jeg må anta at de jeg varslet om i Fredrikstad vet hvem jeg er, men jeg vil beholde anonymiteten min utover dette, sier Marit.

Da hun oppdaget at kommunen brukte anleggsbidragsmodellen for utbygginger på en måte hun mente var feil – ved at utbyggerne urettmessig fikk beholde moms som skulle vært innbetalt, varslet hun sine daværende øverste ledere om dette.

– Jeg sa fra at kommunen ville risikere å komme i en posisjon hvor den ble skyldig innbetaling av moms, forteller Marit.

Hun fikk støtte av sin nærmeste leder, men heller ikke hun skal ha opplevd å bli tatt på alvor da hun tok saken høyere opp i systemet. Marits leder varslet derfor også, og er den andre av de tre varslerne i den omfattende saken. Den tredje varsleren sa i fra om andre forhold og sluttet på grunn av det hun opplevde som gjengjeldelse for varslinger.

– Jeg trodde innholdet og alvoret i varselet mitt ville bli tatt fatt i, men i steden ble jeg innkalt til et svært ubehagelig møte hvor det gikk klart fram at det jeg varslet om ikke ble tatt seriøst, sier Marit.

Saken ble meldt oppover i systemet via varslerens nærmeste leder, som også varslet om kommunens praktisering av anleggsbidragsmodellen, som en del av det hun anså som systemsvikt.

Langvarig varslersak

Allerede tidlig i 2012 begynte varsleren å stille spørsmål ved kommunens praktisering av anleggsbidragsmodellen som praktiseres i flere kommuner, og som i utgangspunktet er akseptertav skattemyndighetene. I anleggsbidragsmodellen får utbyggere tilbake den momsen de har betalt. Et viktig prinsipp ved bruk av anleggsbidragsmodellen er imidlertid at kommunen selv skal være reell byggherre for den kommunaltekniske infrastrukturen (vei, vann og avløp), og slik skal det ikke ha vært i Fredrikstad.

Dersom kommunen hadde vært byggherre selv, kunne den inngående avgiften på kostnader til vann- og avløpsanlegg vært fradragsført, mens merverdiavgiften på veianlegg kunne kreves kompensert. Som byggherre skulle kommunen hatt ansvar for HMS, overordnet ansvar for risiko, og ha vært reell oppdragsgiver for entreprenørens og dennes formelle kontraktspart og den formelle tiltakshaver overfor plan- og bygningsmyndighetene.

Marit er i dag klar på at hun advarer andre mot konsekvensene av å varsle, samtidig som hun har innsett at hun måtte følge sin egen stemme da hun valgte å varsle.

– Som jurist kunne jeg ikke sitte stille å se på noe som åpenbart var galt, og jeg varslet derfor flere ganger, sier Marit som opplevde at hennes nærmeste sjef, som også var varsler, sluttet.

– Da sto jeg selv ganske alene. Det ble hvisket rundt i gangene, jeg følte meg baksnakket og frosset ut, og forsto at det var til mitt beste at jeg kom meg vekk, sier Marit til Juristkontakt. Hun begynte da å søke juriststillinger andre steder, og fikk jobb i en annen kommune.

– Det var trist å forlate kolleger og en jobb jeg trivdes i. Men jeg følte at jeg egentlig ikke hadde  noe valg med tanke på fremtiden, sier Marit som tenker med gru på om hun skulle vært i en posisjon hvor hun ikke hadde utdanning og kompetanse som var attraktiv for andre arbeidsgivere.

– Å være varsler uten mulighet til å komme seg vekk ville om mulig vært enda mer forferdelig, sier Marit som underveis har fått støtte, råd og bistand fra Juristforbundet sentralt, gjennom advokatkontoret.

Fikk rett

Senere har det vist seg at Marit og hennes nærmeste sjef, som også sluttet, fikk bekreftet at deres varsler var berettiget.

Et bokettersyn fra Skatt Øst avdekket at kommunen brukte anleggsbidragsmodellen for utbygger feil, slik at utbyggere urettmessig fikk beholde moms som skulle vært innbetalt. Dette gjaldt ti undersøkte prosjekter i perioden 2008 til 2015. Kommunen har fått varsel fra Skatt Øst om krav om tilbakebetaling av om lag 15 millioner kroner og en straffeavgift på 2,5 millioner kroner.

I en pressemelding i oktober i fjor skrev kommunen:

«Kommunens gjennomgang av fakta viser at Skatt Øst sin rapport har kartlagt flere kritikkverdige forhold. Fredrikstad kommune aksepterer at det er grunnlag for å hevde at vi ikke har praktisert anleggsbidragsmodellen riktig».

Kommunen sa imidlertid fra at den ikke aksepterte straffeavgiften.

Rådmannen i Fredrikstad har også gått ut og beklaget at Marit, og hennes nærmeste sjef, ikke ble tatt på alvor da de varslet om dette.

Rådmann Ole Petter Finess i Fredrikstad kommune sier til Juristkontakt at kommunen nå avventer endelig vedtak hos Skatt øst. Han viser til at kommunen ga et grundig tilsvar til Skatt øst i oktober i fjor, etter behandling i bystyret.

I papirene til bystyresaken heter det at:

«Kommunen gjorde ikke en helhetlig vurdering av hvordan anleggsbidragsmodellen prinsipielt ble lagt opp eller hvilke forutsetninger som måtte ligge til grunn for å praktisere den innenfor merverdiavgiftslovgivningen. Hverken kommuneadvokaten eller annen ekstern juridisk kompetanse ble benyttet for en slik vurdering i forbindelse med prinsippsaken til Bystyret i 2008.»

Problematisk

I bystyresaken heter at:

«Kommunes praktisering av anleggsbidragsmodellen har vært problematisk på flere områder.»

Og videre: «Det forhold at både bekymringsmeldinger/varsler og tilgjengelig informasjon om liknende saker ikke var nok til at Seksjon for Regulering og teknisk drift gjorde en risikovurdering av praktiseringen, kan karakterers som uheldig og meget kritikkverdig.»

I oppsummeringen heter det også:

«Bekymringsmeldingen som ble sendt frem i 2012, gikk på om kommunens praktisering av anleggsbidragsavtaler kunne være i strid med gjeldende regelverk. Det er ikke ulovlig eller klanderverdig å avvise eller ikke å ta hensyn til et varsel. Men det bør være godt begrunnet. En slik begrunnelse kunne være fundert på en juridisk gjennomgang av sakskomplekset, hvilket ikke ble gjort.»

Rådmannen anbefaler granskning av hele varslerkomplekset og i den samme bystyresaken gjennomgås også behandling av varslingssakene.

«Bildet av varslingssakene, hvorav kun den ene har direkte tilknytning til anleggsbidragsmodellen (bekymringsmelding og varsel), er ganske sammensatt og for folk flest uoversiktlig. Innholdsmessig dreier det seg bl.a. om påstander om lederstyrt gjengjeldelse, mobbing og trakassering av de tre tidligere ansatte.»

– Granskningen er igangsatt nå og kommunen ser fram til at den blir ferdigstilt slik at vi kan få avsluttet hele varslingskomplekset på en god måte, sier rådmannen.

Gransking og politianmeldelse

Fredrikstad kommune har altså tatt initiativ til en gransking av varslersakene i kommunen og ifølge en pressemelding fra kommunen har advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig fått oppdraget med å gjennomføre granskingen. Det er granskingen av hva som kan ha foregått i forbindelse med varslinger og påstander om trakassering og mobbing i «Seksjon for regulering og teknisk drift», granskingen skal rettes mot.

I pressemeldingen fra Fredrikstad kommune forteller kommunen at den fikk inn ti tilbud i forbindelse med en åpen tilbudskonkurranse, samt at Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig ble vurdert til å ha det beste forholdet mellom kvalitet og pris. Gjennom sin pressemelding beretter Fredrikstad kommune at advokatfirmaet skal starte arbeidet med sin rapport som skal presenteres for setterådmann Nils Holm rundt 1. juni 2017.

Nils Holm fra Oslo kommune ble oppnevnt av bystyret i Fredrikstad som setterådmann i forbindelse med granskingen. Holm har vært med på å behandle om lag 500 varslingssaker i Oslo kommune.

Da Juristkontakt snakket med Marit i midten av mars var hun fortsatt ikke kontaktet av ad hoc-utvalget eller setterådmannen for å gi noen uttalelse i forbindelse med granskingen.

I fjor høst ble det også kjent at varslerne i Fredrikstad har levert en omfattende anmeldelse om ulike forhold i varslersakene på mer enn 1000 sider til politiet. Politiet har bekreftet at sakene etterforskes.

Om politianmeldelsen sier rådmann Ole Petter Finess til Juristkontakt:

– Fredrikstad kommune kjenner ikke til det konkrete innholdet i anmeldelsen og hvilke medarbeidere som er anmeldt.

Rådmannen har blitt forelagt hele intervjuet med «Marit» og opplyser at hverken kommunen, han selv eller andre i kommunens ledelse ønsker å gi ytterligere kommentarer til Juristkontakts artikkel.

 

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev for jevnlige oppdateringer.

Ledige stillinger:

LOGO LO
LO Juridisk
Søknadsfrist: 
17.11.2019
LOGO Høgskolen i Molde
Høgskolen i Molde
Søknadsfrist: 
20.11.2019
LOGO PST
PST (Politiets sikkerhetstjeneste)
Søknadsfrist: 
20.11.2019
LOGO Notodden kommune
Notodden kommune
Søknadsfrist: 
03.12.2019
LOGO Nasjonale forskn etiske komiteer
De nasjonale forskningsetiske komiteene
Søknadsfrist: 
08.12.2019