Advarer mot helsefarlig ledelse

Mannen psykolog Cathrine Moestue møterhar opplevd dårlig ledelse gjennom en årrekke i arbeidslivet. Prisenhan har betalt har vært høy – med depresjoner, utbrenthet og sykemeldinger.

– Etter det jeg har vært igjennom erjeg veldig takknemlig for at jeg maktet å komme tilbake, sier 51-åringen.

Han har opplevd det han beskriver somdårlig og dysfunksjonell ledelse på flere arbeidsplasser. På 1990-talletsatt han i en ledergruppe i en bedrift og havnet midt i en pågåendekonflikt mellom de ansatte på den ene siden og administrerende direktør ogstyreleder på den andre. Det ble ifølge mannen aldri gjort noe forsøkpå å rydde opp i konflikten. 51-åringen forteller at de ansatteble veldig utrygge på hverandre og det ble et veldig konspirerendemiljø. Til slutt gikk han lei og søkte seg over til en ny arbeidsplass.Men erfaringen hadde tatt på. Han oppsøkte psykolog for å få bearbeidetopplevelsene i det han byttet til ny jobb. Men heller ikke på dennearbeidsplassen skulle det bli slik han forventet. Det endte medat han ble skviset ut av jobben – og han ble syk.

I årene etterpå har han både drevetenkeltmannsforetak og vært ansatt, men flere dårlige erfaringeri arbeidslivet har tatt på. I dag har han ikke lenger den energienhan en gang hadde i arbeidslivet og er bevisst på å trekke seg tilbakehvis han merker at han blir for sliten.

– En god leder er nysgjerrig på hvordanmedarbeiderne har det. Her jeg jobber nå er det forståelse for atfolk kan bli slitne og at ingen er gode nok alene, sier han.

Ifølge psykolog Cathrine Moestue erhistorien hans ikke uvanlig i dagens norske arbeidsliv, der mangeopplever arbeidsrelatert stress.

– Den vanlige diskusjonen blir da omdet er trekk ved personen selv eller om det skyldes forhold vedarbeidsplassen. Noen forskere fremhever situasjonen som den viktigsteårsaken, og beskriver utbrenthet og stress som noe som skapes vedat medarbeideren får høye krav men for lite ressurser til å møtekravene. I slike situasjoner er det vanlig å oppleve utbrenthetensom følge av lav kontroll og liten kollega-støtte. Andre forskerefremhever de personlige sårbarhetene hos den enkelte, men uten atde legger vekt på disse som en årsaksforklaring, de ønsker å fremhevekompleksiteten og samspillet i det vi kaller utbrenthet. Uansettårsaksforklaring er arbeidsrelatert stress blitt en folkesykdomvi trenger å gi mer oppmerksomhet til, hvor ledelsen og arbeidsforholdenespiller en nøkkelrolle, mener Moestue.

Farligledelse

Hun har skrevet forordet til den norskeutgaven av danske Christian Ørsteds bok «Livsfarlig ledelse». Bokensom er en dansk bestselger, kom i begynnelsen av november i fjorut på norsk. Ørsted påpeker at noe av nøkkelen til å få til bedreledelse er å ta vare på etikken på arbeidsplassen. Mye av det somgår galt blant medarbeidere og ledere på arbeidsplasser skyldesat vi belønner det som er lett å måle, fremfor det som er viktig.Det fører igjen til en kortslutning når det gjelder etikk og kreativitet.For å motvirke uetisk oppførsel er det helt avgjørende at vi haren følelse av trygghet på arbeidsplassen og at vi kan snakke omde tingene som går galt, sa Ørsted i et intervju da boken ble lansert iNorge.

Christian Ørsted minner i boken på atnoe av det som skaper mest press for en ansatt er følelsen av åikke bli hørt eller anerkjent for arbeidsinnsatsen. Hvis ikke noeav dette er tilstede kan det gå helt galt og i verste fall føretil at den ansatte blir utbrent.

Cathrine Moestue er klar på at ledereog ansatte er nødt til å snakke sammen om forventninger og hvilkenkompetanse som trengs i arbeidslivet. Hun forteller at mange avdem som opplever å bli utbrent på jobb har mye samvittighet, erpreget av høy idealisme og elsker å gå på jobb. Slike ansatte trengerledere som hjelper dem til å sette grenser for sitt eget arbeid,forteller Moestue.

– Men det som vanligvis skjer er atsjefen deres, ofte i beste mening, ber dem bli bedre til å settegrenser og å si fra. Problemet med dette velmente rådet er at detikke fungerer for en person med mye stress å lære seg å sette grenser.Å lære noe nytt når vi er kognitivt overbelastet er en helt umuligoppgave, men vi prøver, vi strekker oss, og så brenner vi ut, forklarerhun.

Moestue forteller at fremkomsten avlettere psykiske lidelser, angst og depresjon er økende i det norskearbeidslivet, noe som igjen fører til sykemeldinger, og større ubehagpå jobb.

– Jeg pleier å si at utbrenthet ofteskyldes ressurser som har kommet på avveie. Vi kan se på det somkroppens eget selvforsvar etter en langvarig belastning. Belastningenkan komme både fra privatlivet, arbeidsplassen eller begge deler.

Trengerkunnskap

Hun er opptatt av at det er viktig medmer psykologisk kunnskap hos norske ledere.

– Ingenting kan være mer helsefarligenn å oppleve at ledelsen henviser sine medarbeidere til psykologfor at han eller hun skal «løse» et problem som har sin årsak i organisatoriskeforhold. Situasjonen er ofte en sterkere påvirker enn vi liker åtro. Vi tar ofte altfor mye ansvar på oss selv, sier Moestue.

Samtidig påpeker hun at alle har etselvstendig ansvar når det gjelder å ta vare på seg selv.

– Det er viktig å prioritere nok søvn,kosthold, trening, parforhold eller gode venner. I tillegg må mangebli flinkere til å be om hjelp når de trenger det, men når det ersagt så spiller ledelsen allikevel hovedrollen i dette ansvarsforholdet,sier Moestue.

Etter det han har opplevd i arbeidslivetmener 51-åringen at norske ledere i større grad må bli detektiverog spørre hva den enkelte medarbeider trenger for å kunne gjørejobben sin. Han er opptatt av at endringstakten i det norske arbeidslivetgår fortere og fortere.

– Jeg spør meg om hvordan hjernen vårtakler disse raske endringene og om den er kapabel til å takle dem.Selv har jeg innsett hvor nært kroppen og hodet henger sammen. Nårjeg ser tilbake virker det som jeg har vært naiv i arbeidslivetog begikk samme feilen gang på gang, sier han.

Men ifølge psykolog Cathrine Moestueer det vanlig at de samme mønstrene gjentar seg på jobb for folksom har opplevd å bli utbrent og deprimerte. Det kan handle om atdet er både personlighetsmessige og arbeidsrelatert stress som ermedvirkende til utbrenthet og sykemeldinger.