Inn i ledelsen i Politijuristene – Vi skal stå opp for juristene

Politiinspektør Marianne Børseth-Hansen har tidligere arbeidet i Justisdepartementet, men har vært i Follo-politieti 20 år. De siste ti årene som nestleder i retts- og påtaleenheten og siden 2017 avsnittsleder for alvorlig/organisert kriminalitet i Øst politidistrikt.

Nå er hun frikjøpt på heltid til tillitsvalgtarbeid, som 2. nestleder i Politijuristene, etter å ha sittet i styret i Politijuristene i ett og et halvt år.

– Dette er en svært spennende oppgave og gir en unik mulighet til å være med å påvirke politiets utvikling på sentralt nivå i, sier hun om bakgrunnen for engasjementet som topptillitsvalgt for landets politijurister.

Hun mener det er særdeles viktig å stå opp for juristene nå – for norsk politi er midt inne i en spennende fase av politireformen. Både arbeidsprosesser og arbeidsmetoderer i endring for politiansatte over hele Norge.

– Det er viktig at politijurister er representert og engasjerer seg på alle arenaer i det som skjer nå, sier Marianne Børseth-Hansen til Juristen.

Hun viser til deltagelse i etterforskningsløftet, organiseringen av politiet, digitalisering – og debatten om forholdet mellom politi og påtalemyndighet. Den såkalte skilledebatten.

– Det siste har aldri vært så brennbart som det er nå. Mange jurister har endret syn på dette.

Bakteppet er reformer og endringer i organisasjonen som får stor påvirkning på juristenes arbeidshverdag. Politijuristene skal utrede hva de selv mener om saken – etter at man i alle år har gått imot et skille mellom politi og påtalemyndighet. Dessuten skal Regjeringen sette ned et utvalg som skal vurdere det.

– Men en ting er sikkert: det viktigste for å få til en vellykket endringsprosess er at man må spille på lag med fagforeningene. Det tar jeg med meg fra mine år i Follopolitiet. Det er da man får de gode ringvirkningene og de gode resultatene. Min erfaring som leder er at det er da vi får til noe bra sammen.

Kompetanse

Børseth-Hansen mener fokus for Politijuristene fremover må handle om lønns- og arbeidsvilkår og om å beholde kompetanse over tid.

– Medarbeidernes kompetanse er det viktigste aktivum vi har. Det må toppledelsen i politiet forstå. Det handler ikke bare om å fylle noen bokser i et organisasjonskart. Det handlerom kompetente medarbeidere og hvordan man utvikler talenter.

Hun sier at lederne må gi medarbeiderne en grunn til å bli.

– Det gjøres gjennom å verdsette medarbeiderne lønnsmessig, gi noe grad av autonomi, samt sørge for å gi interessante arbeidsoppgaver som gir mestringsfølelse.

Fasen politiet er inne i nå er preget av en del usikkerhet, forteller hun.

– Fremdrift og planlegging av politireformen har ikke vært godt nok forberedt. Men det som er positivt er fokuset vi endelig har fått på kvalitet og kompetanseheving. Det var på tide vi fokuserte på å løfte og forbedre kvaliteten. System for erfaringslæring er et viktig stikkord her. Men reformen er stor og inngripende – ikke alle utfordringer er forutsett. Reformen krever en stor grad av ny struktur på lokalt nivå.

– Også har vel en del spenning mellom Politiets Fellesforbund og Politijuristene kommet tydeligere til overflaten i det siste?

– I Follo har vi ikke hatt noe høyt spenningsnivå tidligere. Men vi ser jo at det nå kommer opp diskusjoner om hvilken kompetanse som er relevant for hvilke stillinger blant annet. Hvem kan søke hvilke stillinger også videre. Også har vi fått debatten rundt hvordan kvalifikasjonsprinsippet og særaldersgrensen praktiseres. For politijuristene handler det om at vi ønsker å kunne søke på relevante lederstillinger og at vi ser et stort kompetansebehov med ulike yrkesutdanninger for framtidens politi. Ikke minst fordi kriminaliteten endrer seg.

– Er det uro i politijuristenes rekker?

– Det er en del usikkerhet og vi ser at det er høy mobilitet og turnover av påtalejurister. Mange bytter avsnitt og distrikter. Det er viktig at vi forsøker å snu utviklingen og nå anerkjenner og tar vare på den kompetansen påtalejuristene har.

Lederne i politiet

– Det er også utfordrende å være leder i politiet nå. I Politijuristene skal vi også ivareta de medlemmene våre som er ledere.

Til høsten arrangerer Politijuristene en ledersamling.

– Er juristene gode ledere i politiet?

– Ja, det er de. Jurister er gode til å kunne se hele straffesakskjeden i et helhetlig perspektiv. Men jurister er ikke så flinke til å søke seg til å lede utenfor påtalesporet. Vi leder i dag etterforskningen og har også kompetanse til å lede etterforskere. Tradisjonelt har ikke juristene søkt disse jobbene, men jurister bør selvfølgelig brukes til ledelse også utover selve påtalesporet, sier hun.

– Jeg har hatt vervet i bare noen uker og det er mye å sette seg inn i når det gjelder organisasjonspolitikk og strategi, men arbeidet er virkelig spennende. Jeg håper at jeg kan være med på å påvirke at juristene i politiet fortsatt får den anerkjennelsen og verdsettelsen de fortjener, sier Marianne Børseth-Hansen.