– Vi må ha nærhet til de vi skal ivareta 

Fra 1. januar 2019 skal Norge være inndelt i 11 fylkesmannsembeter, mot dagens 17. Det ble klart da kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner offentliggjorde regjeringens nye struktur for fylkesmannsembetene. 

Strukturen ble vedtatt av Kongen i statsråd 10. mars, men opposisjonspolitikere varsler mulige endringer dersom det blir regjeringsskifte til høsten.Arbeiderpartiets Helga Pedersen har i mediene allerede varslet at Ap vil vrake det nye regionkartet hvis de overtar. Hun mener det har vært en «elendig prosess med et svært dårlig resultat”. Senterpartiets kommunalpolitiske talskvinne Heidi Greni sier til NTB at hun er svært misfornøyd med regjeringens valg.– Denne regjeringen har rotet det til mer enn ryddet opp i den regionale organiseringen av statlig virksomhet. Dette rotet må det ryddes opp i. Siste ord er derfor ikke sagt om organiseringen av statsforvaltning og fylkesmannsembetene, sier Greni. 

Juristkontakt har tidligere omtalt skepsis blant fylkesmannsjuristene til regjeringens fremtidige organisering av fylkesmannsembetene. Hallvard Øren, som er leder av Fylkesmannsjuristene i Juristforbundet har vært tydelig på at hovedfokuset må være på fylkesmannsembetene som rettssikkerhetsinstans, og uttalte i Juristkontakt i fjor høst at han ikke var fornøyd med prosessen. 

– Fylkesmannsembetene ivaretar rettssikkerhetsoppgaver overfor grupper i samfunnet der nærhet for embetene til gruppen er helt avgjørende. Sentralisering av embetene vil svekke rettssikkerheten for innbyggerne, for eksempel innen barnevern, vergemål, helse- og omsorg. Det er dårlig utredet i KMDs rapport hvilke konsekvenser en sentralisering av fylkesmannsembetenes lokalisering vil medføre. Rettssikkerheten vil svekkes for svake grupper, sa Øren i fjor. 

Etter at strukturen nå er vedtatt, sier han at han er glad for at det legges opp til delt lokalisering i flere av embetene og at graden av medvirkning er bedre enn fryktet. Men han er klar på at fokus fortsatt må være på hvilke oppgaver fylkesmannsembetene skal ha. 

– Fylkesmannsjuristene har i lang tid jobbet for at fylkesmannsembetene skal få en mest mulig effektiv og praktisk organisering. Derfor har vi også stilt kritiske spørsmål til den prosessen som har foregått frem til beslutningen om å slå sammen flere embeter. Vårt fokus har vært på oppgaveløsningen og våre oppgaver knyttet til svake grupper i samfunnet. Da må vi ha nærhet til de vi skal ivareta, sier han. 

– Med tanke på beslutningen som nå er tatt er Fylkesmannsjuristene glade for at det legges opp til delt lokalisering i flere av de nye Fylkesmannsembetene, selv om vi er bekymret for kun ett kontorsted for det store området i Innlandet. Hedmark og Oppland er et stort område, og da vil nærhetsperspektivet raskt bli skadelidende. Det er imidlertid positivt at regjeringen synes å legge opp til større grad av medvirkning i omstillingsprosessen enn det vi i utgangspunktet fryktet, sier Hallvard Øren. 

– Selv om de nye fylkesmannsembetene har tiltredelse først den 1. januar 2019 håper vi at departementet legger til rette for at de nye fylkesmennene skal delta i omstillingsprosessen forut for iverksettelsen av reformen. Omstillingsarbeidet starter nå. Fylkesmannsjuristene kommer til å bidra aktivt og konstruktivt i prosessen, der fokus er på å sikre rettssikkerheten til de gruppene vi skal ivareta. Vi vet imidlertid at dette vil bli svært krevende, og at lokaliseringsspørsmålet er sentralt i denne risikovurderingen, sier lederen for Fylkesmannsjuristene.   

Det var i 2014 regjeringen besluttet å utrede fremtidig struktur og størrelse for fylkesmannen, for at Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) skulle vurdere hensiktsmessig inndeling av embetene koblet til oppgaver og roller fylkesmannen skal ivareta. Bakteppet er kommunereformen og en endret kommunestruktur.Under sin offentliggjøring av at antall fylkesmannsembeter reduseres fra 17 til 11 fra 1. Januar 2019, uttalte kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner følgende om behovet for endringer. 

– Når kommuner og fylker endrer grenser, må også staten tilpasse seg, sa Sanner. 

I 2020 er det 100 år siden forrige store reform av fylkesmannen. Det var stor oppslutning om en regionmodell med 10-12 embeter da saken ble utredet i 2016.Dersom regjeringens vedtak om ny fylkesmannsstruktur blir stående vil den nye strukturen bli som følger: 

- Fylkesmannsembetene i Hordaland og Sogn og Fjordane slås sammen til et embete med delt lokalisering. 

- Fylkesmannsembetene i Oslo og Akershus, Østfold og Buskerud slås sammen til et embete med tre lokaliseringer. 

- Fylkesmannsembetene i Oppland og Hedmark slås sammen til et embete lokalisert ett sted. 

- Fylkesmannsembetet i Telemark og Vestfold slås sammen til et embete lokalisert ett sted. 

- Fylkesmannsembetene i Aust- og Vest Agder er allerede sammenslått fra 1. januar 2016. 

- Fylkesmannsembetene i Sør- og Nord Trøndelag slåes sammen slik tidligere vedtatt fra 1. januar 2018. 

- Embetene i Møre og Romsdal, Rogaland, Nordland, Troms og Finnmark opprettholdes som i dag.  

- For de tre nordligste embetene kan det bli aktuelt med strukturendringer når ny regionstruktur i Nord-Norge er besluttet, senest våren 2018. 

– For å få en god regional balanse i offentlige arbeidsplasser, ønsker regjeringen å vurdere fylkesmannens lokalisering i sammenheng med lokalisering av fylkeskommunenes administrasjoner, sier Sanner. 

I departementets pressemelding heter det: ”Der det besluttes delt lokalisering, tas det ikke nå stilling til hvor hovedsete for fylkesmannen skal være. Regjeringen tar sikte på å beslutte det i løpet av våren i forbindelse med tilsetting av embetene som fylkesmenn i de sammenslåtte embetene.” 

Det er kun lokaliseringen av embetet i Oslo-regionen som er klar nå. I tillegg fastslåes det delt lokalisering, dvs. at lokalisering i både Sogn og Fjordane og Hordaland opprettholdes. I Sogn og Fjordane blir det om lag samme antall ansatte, og ikke færre arbeidsplasser, i følge departementet som i sin pressemelding understreker at Fylkesmannens oppgaver først og fremst er rettet mot kommunene, men at embetet også har enkelte oppgaver mot innbyggerne og næringslivet.  

”En av fylkesmannens hovedoppgaver er å ivareta folks rettssikkerhet som likebehandling, habilitet og rettferdighet gjennom tilsyn med kommunene og behandling av klager på kommunale vedtak. Fylkesmannen har også et spesielt ansvar for å samordne dialogen mellom stat og kommune”, heter det i pressemeldingen. 

– Vi endrer fylkesmannsembetenes grenser så de passer bedre sammen med de nye fylkeskommunene /regionene og andre statlige regionale inndelinger, sier Sanner. Og fremholder at sammenslåing av de minste embetene betyr styrking av fagmiljøer, bedre samordning mot kommunene og mer effektiv drift. I følge departementet får Fylkesmannen også ”mer sammenfallende grenser med andre statsetater som politi- og beredskapsetatene hvor god samordning kan være avgjørende ved krisesituasjoner.” 

I pressemeldingen heter det videre: ”Regjeringen har lagt spesiell vekt på behovet for sammenfallende grenser mellom fylkeskommunen og fylkesmannen ved å etablere et stort embete for Oslo- regionen.” 

– Vi mener et stort embete for Oslo-regionen vil gi gode muligheter for å bygge opp sterke og spesialiserte kompetansemiljøer på alle fylkesmannens fagområder, og gi nye forutsetninger for oppgaveløsning og effektivisering, sier Sanner 

– Vi planlegger å opprettholde tre lokaliseringer i Oslo, Moss og Drammen for å sikre nærhet til kommuner og innbyggere. Det er også aktuelt å vurdere mer enn én assisterende fylkesmann i det nye embetet for å styrke lokalt lederskap. Det skal legges stor vekt på regional fordeling av arbeidsplasser. Derfor skal lokaliseringene i Drammen og Moss ha minst like mange ansatte som i dag, sier han. 

De nye fylkesmannsstillingene vil bli utlyst eksternt. Disse vil bli kunngjort så snart som mulig for å sikre en snarlig avklaring om hvem som skal lede de nye embetene. Det vil gi den påtroppende fylkesmannen god tid til å bli kjent med embetene, kommunene og andre samarbeidspartnere. Tiltredelsene vil skje fra 1. januar 2019. 

– Det er viktig at vi får gode omstillingsprosesser, og at de ansatte blir ivaretatt på en best mulig måte, sier Sanner. 

I departementets pressemelding heter det at ”Ingen av de ansatte vil miste sitt tilsettingsforhold, men de må være forberedt på å måtte bytte arbeidsoppgaver og/eller arbeidssted. Det skal inngås omstillingsavtaler med de berørte tjenestemannsorganisasjonene på sentralt nivå. Omstillingsavtalens formål er blant annet å sikre de ansattes medbestemmelsesrett og skal gi den enkelte ansatte trygghet i arbeidsforholdet under omstillingsarbeidet.” 

Sp-politikeren Heidi Greni, som er partiets medlem i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité, varsler allerede nå at vedtaket om å sentralisere fylkesmannsembetene vil møte ”berettiget motstand”.Hun viser til at inndelingene av nye politidistrikt, sykehusene, Nav, Innovasjon Norge, domstolsadministrasjon og skatteetaten går på kryss og tvers av fylkesgrensene. 

– Det ser ut som regjeringen ikke har tenkt på at noen av disse skal passe sammen, sier Greni. 

– Jeg tror på ingen måte at siste ord er sagt i saken. Embetene vil dekke regioner som varier i befolkning fra 1,8 millioner til 75.000, og samsvarer heller ikke med foreslått fylkesinndeling, sier hun. 

Hun mener felles fylkesmann for Oslo og det nye storfylket Viken viser at sammenslåingen av Østfold, Akershus og Buskerud er håpløs. 

– Jeg forstår at Oslo og Akershus er så sammenvevd som region og arbeidsmarked at det er naturlig å videreføre felles fylkesmann, men regjeringens nye konstruksjon med et felles fylkesmannsembete for Oslo og Viken viser bare at sammenslåingen av Østfold, Akershus og Buskerud ikke er gjennomtenkt, sier Heidi Greni til NTB. 

Ap og Sp har varslet at de reversere regionreformen hvis de får danne ny regjering til høsten. De nye grensene for fylkesmennene følger ifølge Aftenposten i stor grad det nye regionkartet som ble presentert drøye to uker før vedtaket om reduksjonen i antall fylkesmannsembeter ble offentliggjort.– Jeg advarer kraftig mot dette, sier Helga Pedersen (Ap) til Aftenposten. 

Hun mener det er udemokratisk og «veldig spesielt» at kommunalminister Jan Tore Sanner vil ansette fylkesmennene nå, mens den nye strukturen ikke skal være på plass før 1. januar 1919. 

– Når Sanner vil utnevne de nye fylkesmennene nå, mens den nye strukturen ikke skal gjennomføres før om to år, for å låse en kontroversiell struktur rett før et valg, så viser det en arrogant tilnærming til demokratiske prosesser, sier Pedersen.