– Vi har en etisk forpliktelse til å bidra

I Norge har vi lett for å ta likestillingsom en selvfølge. Vi er likevel ikke i mål her hjemme, og i storedeler av verden utsettes fortsatt kvinner for undertrykking, voldog diskriminering. Likestilling og rettssikkerhet for kvinner eravgjørende for å løse vår tids store humanitære utfordringer ogfor å nå FNs bærekraftmål, skriver Curt A. Lier og Susanne Eliassen.

Hjemme igjen fra FNs kvinnekonferansei New York er vi overbevist om at vi i Juristforbundet er etiskforpliktet til å bidra til økt likestilling både nasjonalt og internasjonalt.Dette inngår selvsagt i satsningen på Rettssikkerhetens år 2016.

Problemeneer de samme

FNs kvinnekonferanse er en arena forsamarbeid på tvers av nasjoner, kulturer og organisasjoner for åstyrke arbeidet for likestilling. Norges delegasjon til konferansenble ledet av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sompeker på at likestilling har en egenverdi og er et av de mest effektivevirkemidlene for utvikling. Kvinner og jenters rettigheter må haen sentral plass når FNs nye bærekraftmål skal gjennomføres, noedet var stor enighet om på konferansen.

Vi deltok på en rekke arrangementer,bl.a. om økonomisk utnyttelse av kvinner i den tredje verden, ombekjempelse av trafficking og organiserte krefter som står bak utnyttelseav kvinner. Oppholdet ga oss muligheter til å bygge nettverk oggjenoppta kontakten med en rekke organisasjoner vi ble kjent medunder fjorårets konferanse. Som i fjor er det slående hvor likeproblemstillingene er mange steder i verden og hvor likt vi tenkerom løsningene som må på plass.

Et arrangement i samarbeid mellom NorskeKvinners Sanitetsforening og deres etiopiske søsterorganisasjonfikk likevel fram både likheter og forskjeller i landenes kamp forkvinners rettigheter. Her deltok begge lands likestillingsministre.En hovedkonklusjon ble at potensialet ligger i å legge til rettefor at kvinner kan forsørge seg selv og sine barn.

Voldog overgrep

Bærekraftig utvikling er ikke muliguten at grunnleggende rettigheter for kvinner er på plass. Urfolkskvinnerer særlig utsatt for vold og overgrep, noe som kom fram på et arrangementi regi av det norske Samediggi (Sametinget) og vår samarbeidspartnerFOKUS. Også kvinner som jobber for å forsvare menneskerettigheter,er mer utsatt enn menn. Her fikk vi dessuten møte representanterfor Maya-kvinnene i Guatemala som bekreftet at støtte fra det internasjonalesamfunnet er helt nødvendig.

Juristforbundet støtter et program somskal bedre rettsikkerheten for voldsutsatte kvinner i Guatemala.Gjennom faglig og økonomisk støtte skal vi bidra til å styrke detpågående reformarbeidet innen politiet. Målet er å forbedre politietsprosesser rundt håndtering av straffbare handlinger mot kvinner.Dommerforeningens utvalg for menneskerettigheter driver også etprosjekt for rettssikkerhet og uavhengighet for dommere i Guatemalaog har invitert Juristforbundet sentralt til å engasjere seg i dette.

Kvinner og barn er også spesielt utsattunder krig og katastrofer. Et møte med syriske kvinner gjorde sterktinntrykk. Vi kan knapt forestille oss hvilke utfordringer kvinnenehar i krigsområdene inne i Syria eller på flukt i andre land. Vivil ta med oss disse erfaringene videre i arbeidet med Rettssikkerhetensår.

Utenforlederstillingene

Likestillingsprinsippet og vern motdiskriminering er nedfelt i nasjonalt og internasjonalt lovverk,samt gjennom menneskerettighetene. Selv om Norges på kvinnekonferansenble oppfattet å ha en sterk posisjon i det internasjonale arbeidetfor en likestilt verden, fikk vi likevel mye kritikk fra FNs kvinnekomitéfor at vi ikke har satt i gang tilstrekkelig med tiltak mot diskriminering:

I september 2015 kartla Brahe EducationalFoundation kvinner i ledelse i de 10 største advokatfirmaene i 15europeiske byer. Resultatet viste at Oslo ligger på nest siste plassmed 11,8 % kvinner på partnernivå. Til sammenlikning ligger prosentandelenkvinner i ledelse på det dobbelte i Paris og London.

I februar lanserte McKinsey-rapporten«Diversity matters». Rapporten viser at virksomheter med jevn kjønnsbalansei ledelsen har 15 % større sjanse for gode økonomiske resultaterenn bransjesnittet.

Juristforbundets lønnsundersøkelse fra2014 viser at det fortsatt er relativt store inntektsforskjellermellom menn og kvinner. I staten tjener kvinner kun 87,8 % av hvamenn gjør. I privat sektor er tallet så lavt som 83,3 %. Dette skyldesikke at kvinner underbetales i likeverdige stillinger, men at kvinneri mindre grad enn menn arbeider i de best betalte stillingene.

Feiefor egen dør

På FNs kvinnekonferanse ble vi minnetom enorme utfordringer for kvinner over hele verden. I et møte ifamilie- og kulturkomiteen på Stortinget i vinter påpekte Juristforbundetat Norge må ta et særlig ansvar i det internasjonale arbeidet medå beskytte kvinner mot vold, trakassering og overgrep. Vi oppfordretogså til å bruke partene i arbeidslivet og organisasjoner som enressurs i likestillingsarbeidet. Da kan vi ikke sitte på gjerdetselv, men må delta aktivt i arbeidet med å bedre kvinners rettigheter.

Vi må også ta tak i likestillingsutfordringenesom fortsatt eksisterer her hjemme. Mye tyder på at holdninger bidrartil at kvinner ikke søker lederstillinger, holdninger til hvordanman må fungere i en lederstilling eller de best betalte fagstillingene. Deter et leder- og arbeidsgiveransvar å legge til rette for en bedrebalanse mellom menn og kvinner. Vi har alle likevel et ansvar forå skape en kultur for at folk i topplederstillinger, kvinner sommenn, ikke trenger å velge bort familie og fritid.

Rettssikkerhetensår 2016

I anledning 50 års jubileet har Juristforbundetsammen med seks andre organisasjoner valgt å gjøre 2016 til Rettssikkerhetensår: Flyktninghjelpen, FOKUS – Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål,Miljøstiftelsen Bellona, Redd Barna, NOAS – Norsk organisasjon forasylsøkere og Røde Kors.

Rettssikkerhetsalliansen skal skapestørre bevissthet om rettssikkerhetsutfordringene i samfunnet ogi verden rundt oss. Vi vil bygge kunnskap om rettssikkerhetens betydning,påpeke svikt og systemsvakheter og foreslå tiltak for å styrke rettssikkerhetenfor de mest sårbare. Vi ønsker å vise hvor viktig rettssikkerheter for å løse vår tids store humanitære utfordringer, og hvor sårbarrettssikkerheten er i møte med politiske beslutninger.