Juristenes #metoo-rapport
klar – Vi hadde ingen aning om at dette gjelder så mange

Juristforbundet har kartlagt hvor mangeav forbundets medlemmer som har opplevd seksuell trakassering, omstendigheteneder det har skjedd og hva trakasseringen har bestått av.

Rapportens oppsiktsvekkende konklusjoner at tallene tyder på at seksuell trakassering er mer utbredt ivirksomhetene som medlemmene av Juristforbundet jobber i, enn inorsk arbeidsliv for øvrig.

Juristforbundets president Curt A. Lierreagerer sterkt på det som fremkommer i undersøkelsen og mener detmå settes inn tiltak.

Konsulentselskapet Evidente, som harutført undersøkelsen og levert rapporten, sammenlikner funnene medtidligere forskning fra 2010, og skriver:

«En tidligere studie blant et representativtutvalg av den norske arbeidsstokken fant at 1,1 % hadde opplevdseksuell trakassering i løpet av det siste halvåret. Dette tyderpå at seksuell trakassering er mer utbredt i virksomhetene som medlemmeneav Juristforbundet jobber i, enn i norsk arbeidsliv for øvrig.»?

Juristforbundets president, Curt A.Lier, sier til Juristkontakt at han likevel ikke er overrasket overomfanget av seksuell trakassering, selv om det er større enn hanhadde håpet.

– #meetoo kampanjen har avdekket atseksuell trakassering er et omfattende og gjennomgående samfunnsproblem.Det er derfor ikke overraskende at det er et problem, også for jurister.Hadde imidlertid undersøkelsen vært gjennomført før oktober 2017,ville jeg ha vært veldig overrasket.

– Vi var selvfølgelig klar over at ogsånoen av våre medlemmer har vært utsatt for dette, men hadde ingenaning om at dette gjaldt, og fortsatt gjelder, så mange, sier CurtA. Lier.

81 % av dem som har opplevd seksuelltrakassering i løpet av det siste året oppgir at det har forekommetmer enn en gang.

Undersøkelsen viser at verbal seksuelltrakassering er mest vanlig, med 75 %.

«Det er imidlertid urovekkende at hele55 % av tilfellene inneholdt fysisk seksuell trakassering», sierrapporten.

Mangfoldig

Undersøkelsen viser at 87 % av dem somhar opplevd seksuell trakassering i løpet av det siste året er kvinner.Og personer under 40 år er mer utsatt enn dem over. Dessuten erdet en liten tendens til at arbeidstakere er mer utsatt for seksuelltrakassering mens de er tidlig i sin yrkeskarriere.

«Bortsett fra den klare overrepresentasjonenav kvinner er imidlertid ikke koblingen til alder og ansiennitetså tydelig. Seksuell trakassering skal derfor ikke sees som et problemsom først og fremst gjelder de «unge og ferske» – problemet er langtmer utbredt og mangfoldig enn som så», heter det i rapporten. ?

Det er undersøkt hvem som trakasserer.Den største gruppen er personer med lederstillinger i virksomheten,men som ikke hadde personalansvar for den som opplevde trakasseringen.Omtrent i like stor grad opplever medlemmene å bli trakassert avkollegaer som er på tilsvarende nivå.

«Alt i alt ser dette ut som et problemsom er mer komplekst enn «myten» om den eldre maktpersonen som trakassereren ung kvinne. Utover at det i størst grad rammer kvinner virkerseksuell trakassering å være noe som forekommer ovenfor medarbeiderei ulik alder og med ulik grad av ansiennitet», konkluderer rapporten.

Seksuell trakassering virker ifølgeundersøkelsen til å forekomme både på arbeidsplassen og på jobbrelatertearrangementer, men det mest vanlige virker å være i forbindelsemed jobbrelaterte arrangementer.

Privatsektor

Rapporten har også forsøkt å identifiserehvor i arbeidslivet den seksuelle trakasseringen i størst grad forekommer:

«Det vi klarer å dokumentere med sikkerheter at det i større grad forekommer i privat sektor enn i statlig-og kommunal sektor», heter det i rapporten.

«43 % av de som opplevde trakasseringi løpet av det siste året jobber i privat sektor. Dette er den størstegruppen, til tross for at flesteparten av utvalget jobber i offentligsektor. Det er altså signifikant mer trakassering blant medlemmenesom jobber i privat sektor», sier rapporten.

Det fremkommer også at seksuell trakasseringkan ha betydelige konsekvenser for dem som blir rammet.

17 % av dem som er blitt rammet sierat de har sagt opp jobben sin eller tenker på å gjøre det – og 11 %er enten sykemeldt eller har vært det som følge av hendelsen.

Hele 52 % oppgir at de har endret atferdpå jobb.

Undersøkelsen avdekker at det blir varsletom få av sakene. Kun 15 % av tilfellene som inntraff i løpet avdet siste året ble varslet.

«Når andelen av hendelsene som ble meldtinn er så lav som 15 % er det imidlertid grunn til å spørre segom det er tilstrekkelig lagt til rette for dette hos ulike arbeidsgivere.Noe som gir oss ytterligere grunn til å forfølge denne problemstillingener at rundt 30 % gir uttrykk for bekymring for konsekvenser av åmelde fra, manglende tillit til hvordan saken ville bli håndtertog at der ikke finnes tradisjon for å melde fra om slike ting påmedlemmenes arbeidsplasser.»

Og videre:

«Dette er altså et område der virksomhetersannsynligvis har store mørketall. En praktisk konsekvens er atantall meldte forhold ikke er et godt mål på forholdene i virksomheten.»

Ikketillitt

Curt A. Lier sier det er vanskelig åsvare på hvorfor så mange ikke varsler om at de utsettes for seksuelltrakassering og at årsaken antagelig er sammensatt.

– Til dels viser også vår undersøkelseat det ofte er ledere eller andre autoritetsfigurer, som utsetterunderordnede for seksuell trakassering. Eller det dreier seg omforskjell i alder og erfaring. Det er lett å forstå at mange vegrerseg for å rapportere om dette, fordi de frykter at det kan få konsekvenserfor dem. Man har rett og slett ikke tillit til at ledelsen vil håndtereet varsel på en tilstrekkelig god måte, sier han.

– I tillegg sier mange at de ikke ønskerat det at de har vært utsatt for seksuell trakassering, skal væredet som definerer dem i kollegaenes øyne. Hvis de forteller om detteblir man fort, «hun som ble utsatt for overgrep på julebordet».Dette ønsker de ikke. Da er det lettere å late som det ikke skjedde,og heller holde seg unna «plaghånden», sier Lier.

Hvordan blir slike saker håndtert? Ifølgerapporten tyder mye på at arbeidsgivere har betydelig potensialfor forbedring.

«Arbeidstakere som ikke har opplevdseksuell trakassering har jevnt over god tillit til at der finnessystemer som ivaretar dette. Tilbakemeldingene både fra dem somhar opplevd trakassering og fra tillitsvalgte som har håndtert slikesaker tyder imidlertid på at dette langt fra alltid er tilfelle»,sier rapporten.

Dem som har opplevd seksuell trakasseringer jevnt over skeptiske både til takhøyden for å melde fra, om hvordansakene vil bli håndtert og konsekvensene for dem som gjør det.

«Det er urovekkende at kun 24 % av demsom har opplevd dette er komfortable med å melde fra dersom en nysak oppstår».

«Tillitsnivået i det norske arbeidsliveter jevnt over høyt, og det fremstår som at flesteparten som ikkehar vært borti en slik situasjon tenker at arbeidsgiveren kommertil å støtte dem dersom det trengs. De som har konkrete erfaringergir imidlertid uttrykk for en annen virkelighet.»

Evidente illustrerer dette ved hjelpav faktiske tall:

195 av respondentene opplevde seksuelltrakassering i løpet av det siste året. Av disse meldte 29 personerfra om hendelsen. 14 opplevde at saken ble fulgt opp av sin arbeidsgiver,mens 9 av disse var tilfreds med hvordan de ble håndtert. Det betyrat kun 5 % av tilfellene av seksuell trakassering ender opp i engodt håndtert sak.

Kulturendring

– Hvis man skal få til en kulturendring,må man få ting opp på bordet, sier Karoline Amundsen Dystebakkentil Aftenposten i forbindelse med rapporten.

Dystebakken, som sitter i Juristforbundetshovedstyre og arbeider som rådgiver i Arbeidstilsynet, mener bransjenhar godt av en mer åpen diskusjon rundt temaet #metoo. Hun sierseksuell trakassering før i høst har vært et «ikke-tema» i bransjen.

– Det er kanskje en kultur for at «sliktsnakker man bare ikke om» hvis man vil opp og frem i denne bransjen,sier hun.

– Selv har jeg aldri hatt noen negativeopplevelser, men jeg har jo hørt mange rare historier fra tidligeremedstudenter og jurister, blant annet om sosiale arrangementer somhar sklidd ut. Man kan kjenne seg igjen i historiene som har kommetfrem under #metoo, sier hun til Aftenposten.

Curt A. Lier sider det nå bør settesinn tiltak og retningslinjer.

– Det er arbeidsgivers ansvar å sikreet godt og helsebringende arbeidsmiljø. Arbeidsgivere må derforsørge for å ha gode retningslinjer for å unngå at noen blir utsattfor seksuell trakassering. Man bør være bevisst på forhold som leggertil rette for at dette kan skje. Der hvor overordnede fester medunderordnede og eldre med yngre, bør man kanskje ha et bevisst forholdtil hvor mye alkohol som konsumeres. I hvert fall bør ledelsen lageretningslinjer mot seksuell trakassering, gjerne i samarbeid medtillitsvalgte, sier Lier.

– Det er viktig at ledelsen er tydeligpå at det er nulltoleranse overfor dette på deres arbeidsplass ogpå arrangementer i deres regi, sier han.

Når det gjelder varslingsrutiner sierhan:

– Det er viktig at det foreligger godevarslingsrutiner, slik at de som ønsker å varsle om for eksempelseksuell trakassering, opplever at dette kan skje på en trygg måteog at de blir godt ivaretatt. Det er videre viktig at man også sørgerfor å ha gode rutiner for kontradiksjon, slik at også den det blirvarslet på får anledning til å fortelle sin side av historien ogsvare på anklagene.

Blant dem som meldte fra om forholdetvar det mest vanlig å varsle om dette til nærmeste leder, ellernoen andre med ledelsesansvar i virksomheten. 79 % gjorde dette,mens 34 % meldte til en kollega.

7 % meldte til verneombud, 3 % til tillitsvalgteog ingen til HR.

«I hvilken grad disse varslene fulgtede eksisterende retningslinjer kan vi ikke vite noe om, men en kunnekanskje forvente at flere gikk til noe som kunne betraktes som en«uavhengig instans», heter det.

«Det er oppsiktsvekkende at ingen avvarslene har gått til HR.», konstateres der i rapporten

Detillitsvalgte

Om de tillitsvalgtes rolle, sier rapporten:

«Tillitsvalgte har nok fått kompetanseom hvordan utøve sin rolle, men de færreste opplever at de har fåtttilstrekkelig opplæring til å håndtere saker knyttet til seksuelltrakassering.»

Lier forteller at det nå innføres enegen modul om forebygging og håndtering av seksuell trakasseringpå kurs for forbundets tillitsvalgte.

I kjølvannet av rapporten har Juristforbundetiverksatt også flere andre tiltak, sier han, og nevner:

Flererapporterer

Undersøkelsen ble gjennomført i sluttenav januar til midt i februar og nesten fem tusen av forbundets medlemmerhar svart. Det er en svarprosent på 25, noe Evidente anser som tilfredsstillende.Konsulentselskapet skriver likevel at det kan være en overrepresentasjoni datasettet av personer som har opplevd seksuell trakassering.

«Det kan også være slik at #metoo-kampanjenhar bidratt til at flere nå klarer å sette «riktig merkelapp» påhendelser, og at flere nå rapporterer seksuell trakassering ennom vi hadde stilt dem samme spørsmål for et år siden», skriver Evidente.