Varslingsekspert – Varslingskanal kan hindre eskalering

Juristen Birthe Eriksen er universitetslektor ved Norges Handelshøyskole og forsker blant annet på rettsvern for varslere. I et innlegg i denne utgaven av Juristkontakt skriver hun om fagforeningers rolle og ansvar i varslingssaker. Hun har fulgt varslersakene i Bergen med interesse.

– Mener du mediene har hatt en rolle i utviklingen av sakene?

– Den har vært avgjørende for at sakene nå befinner seg i et spor hvor de ser ut til å sikres en uavhengig og objektiv granskning og vurdering. Dette bekrefter også lovens system, sier Eriksen.

Hun forklarer at Arbeidsmiljølovens regulering av varsling innebærer en såkalt «trenivå-modell», som en finner i igjen i den britiske varslerloven, Public Interest Disclosure Act (PIDA) fra 1998 og som regnes som den mest avanserte varslerlovgivningen i Europa. Det første nivået er intern varsling. Dersom en arbeidstaker ikke når frem internt hos egen arbeidsgiver, styrkes legitimasjonen for videre varsling, enten til offentlige myndigheter (andre varslingsnivå), eller til offentligheten (tredje varslingsnivå).

– Mens offentlige myndigheter i varslingssaker skal fungere som en slags fullmektig på vegne av samfunnsinteressene der arbeidsgiver svikter, skal media fungere som en vaktbikkje, også der myndighetene svikter. Medienes dekning av sakene i Hordaland har trolig også vært viktig for at Justisdepartementet som overordnet myndighet til slutt konkluderte med at en uavhengig granskning ble nødvendig for å sikre tilliten til at de ansattes varsler og påstander om ulovlig gjengjeldelse ble undersøkt på betryggende vis, først i forhold til Robin Schaefer og nå også i forhold til de øvrige varslerne. At det har tatt tid å komme så langt, skyldes trolig at varsling er et relativt nytt rettsområde hvor det fremdeles er mye usikkerhet, sier hun.

– Innenfor Justisdepartementets ansvarsområde skjer det imidlertid mye på dette området nå som følge av særlig arbeidet med sikkerhet og beredskap. Fra 1. januar trådte det i kraft en egen, felles varslingskanal for ansatte i justissektoren som forhåpentligvis hadde hindret den unødvendige konflikteskaleringen vi har sette i Hordaland politidistrikt, sier Eriksen.

Habilitet

– Det at Justisdepartementet sikret en ekstern gransking gjennom Fougner-rapporten – hvor viktig mener du den har vært i forhold til å få svar på om også politijuristenes varsler var berettiget eller ikke?

– Først å fremst er det viktig å understreke at lovgiver forutsetter at varsler om alvorlige kritikkverdige forhold fra arbeidstakere i Norge blir tatt på alvor, at de blir undersøkt og vurdert på en så objektiv og uhildet måte som mulig. En av de store feilene som etter min mening ble begått i politidistriktet, var at de personene som mottok og håndterte de ulike varslene som etter hvert ble innlevert, selv var tett knyttet til de forholdene det ble varslet om. Det har vært fascinerende og svært bekymringsfullt å være vitne til at en etat som ellers har som sin kjernevirksomhet å ivareta borgernes rettssikkerhet, ikke synes å ha klart å ta konsekvensene av så fundamentale rettsstatsverdier som krav til habilitet, uavhengighet og objektivitet når det gjelder behandling av alvorlige saker knyttet til egne ansatte, sier Eriksen.

Hun mener Fougner-rapporten gjør det mulig for Schaefer å få «lukket» saken sin.

– Han gis en oppreisning som gjør det mulig for ham å gå videre med både jobb og livet for øvrig. Forskning viser at mange varslere aldri får en slik «lukking» som gir dem fred. Jeg har sett mange ende opp i NAV-systemet, i verste fall som varig uføre.

Hun mener mye kunne vært unngått dersom Justisdepartementet hadde grepet inn tidligere.

– Om Justisdepartementet hadde grepet inn tidligere, hadde det trolig vært mulig å hindre den voldsomme og skadelige konflikteskaleringen som fant sted. At Justisdepartementet nå likebehandler varslerne ved å også gjennomføre en uavhengig granskning av de øvrige varslersakene, er både i samsvar med lovgivers forutsetninger og helt nødvendig for å kunne komme videre, både for de enkelte som er involverte, og med den viktige politireformen.

Underliggende konflikter

– I kronikken din tar du opp at det er nødvendig å ta et åpent oppgjør med underliggende makt- og konfliktstrukturer dersom politireformen lykkes. Mener du det er viktig å etablere en kultur for åpenhet i forbindelse med den endringsprosessen som skjer i forhold til en sentralisering av politietaten – med færre politidistrikter som jo også innebærer en sentralisering av fagpersoner i større grupper?

– Noe av det mest gledelige som har funnet sted midt i dette krevende sakskomplekset, er at stadig flere sentrale politikere ser og tilkjennegir at arbeidet med ledelse- og organisasjonskultur trolig er den viktigste premissen for å lykkes med politireformen. I varslersakene har vi for eksempel sett at enkelte aktører er blitt tillagt underliggende motiver, tilsynelatende for å svekke deres troverdighet i forhold til de forholdene det har blitt varslet om. Dette er farlige, ressurskrevende og destruktive prosesser og forteller noe om hvilke spenninger og mulige profesjonskonflikter som kan ligge under overflaten og motvirke den politikken som staten skal gjennomføre for å utvikle et mer moderne og fremtidsrettet politi- og beredskapsvesen.

– Det er derfor viktig å få eventuelle uvesen opp i lyset slik at de kan erkjennes og jobbes med i et åpent landskap, fremfor at det i det skjulte kjempes med usynlige våpen i lukkede rom hvor konsekvensene får skadevirkninger på kostbare og viktige prosesser. Med solide systemer for håndtering av varsling som klarer å sikre en forsvarlig saksbehandling og gi trygghet til alle parter- og et intensivt arbeid for å sikre en sunn og åpen ledelses- og organisasjonskultur, så er det mulig å gjennomføre reformen. Men det krever en aktiv og ærlig involvering fra samtlige relevante aktører, sier Eriksen.