Jurist med Pigghå-ansvar! – Utdannelsen gir utrolige jobbmuligheter

– Da jeg studerte juss fikk jeg aldrihøre om de utrolige jobbmulighetene som åpner seg når man er ferdigutdannet jurist. Men faktum er at det finnes et vidt spekter av muligeyrkesvalg der ute for jurister, ikke minst i det offentlige, sierKirkegaard Brix og setter sjøbein med ryggen mot sjøen på verandaentil Fiskeridirektoratet i Bergen.

Juristkontakt besøker henne på jobb.Hun jobber som jurist i Fiskeridirektoratet. Vi er ferdige med selveintervjuet inne i direktoratet og går ut for å ta noen bilder. Det er,ikke uventet, regn i luften, og en vind som røsker kraftig i håret.I bakgrunnen strekker utseilingen fra Bergen seg ut. Det er herfiskebåtene fra Bergen går ut når de til havs for å prøve å få fyltsine kvoter. Kvoter som fastsettes som følge av en lang prosesshvor blant andre Kirkegaard Brix bidrar med sin juridiske kompetanse ogetter hvert mangeårige erfaring.

Som ferdigutdannet jurist visste hunikke helt hvor hun ville jobbe.

– Det var et fokus på de mest typiskejuristyrkene. Og kanskje på mulighetene innen oljesektoren. Ingenfikk vite noe om at fiskeriet, som er en av Norges største næringer,trengte jurister i jobb for blant annet å delta i reguleringen avkvotene. Det kan kanskje høres kjedelig ut å jobbe som jurist iFiskeridirektoratet, men realiteten er en helt annen. Dette er enutrolig spennende jobb hvor den ene dagen sjeldent er den andrelik, sier den engasjerte juristen og bergenseren og kikker utoversjøen.

Det går hvitt der ute. Kirkegaard Brix´sjobb er blant annet å være med på å justere de fastsatte kvotenedersom det viser seg at det kan være mer fisk av en fiskeart, ellerdet viser seg at uvær gjør at fiskerne ikke klarer å få opp kvotenede er tildelt.

– Da kan det være at vi må gi fartøyeneandre kvoter senere på året, sier juristen. Hun har jobbet i Fiskeridirektoratetsiden 2010. Siden da har hun har hun bare én gang vært vitne tilat været har vært så hardt at de hardføre og trauste fiskerne har sattkursen mot Bergen for å søke nødhavn.

– Da kom en armada av fiskebåter fossendeinn fjorden for fulle maskiner mens det sto hvitt rundt baugen pådem. Det var et mektig og imponerende syn, sier hun.

Fraeiendom til fisk

Kirkegaard Brix jobber i reguleringsseksjonen,som er en del av ressursavdelingen i direktoratet.

– Jeg har en jobb midt i hjertet avdet Fiskeridirektoratet gjør. Her er det folk som forhandler kvotermed EU og Russland, Grønland og Færøyene blant annet. Siden vi sittermed reguleringene så snakker vi også mye med fiskerne. Det innebæreren del bruk av juss, men også mye ikke-juss. I våre samtaler medfiskerne får vi vite hva som foregår der ute på sjøen. Som for eksempelat enkelte arter kommer opp til overflaten når det er fullmåne,og at det da er vanskelig for fiskerne å unngå å få dem i fangsten,sier Kirkegaard Brix.

En av disse er Pigghå. Haiarten gåri stim, og er i Norge regnet som utrydningstruet. Den befinner segderfor på en rødliste som innebærer forbud mot fangst.

– Den er en art som det blir mye blestom og som skaper mye frustrasjoner. Fra fiskerne har jeg fått viteat den kommer opp i overflaten i januar, april-mai, og i oktober,ved fullmåne. Da forteller fiskerne oss at de ikke kan unngå å fåpigghå. Vi sier til dem at de i hvert fall ikke kan ha direktefiskepå den. Fiskerne sier da at den er det eneste de får, og at dener i så enorme mengder at den ikke kan være truet. Men vi kan ikketillate direktefiske på den, og gir klar beskjed til fiskerne omat de da må la være å fiske, sier Kirkegaard Brix.

Hun forteller at det blir fisket påPigghå, men i svært begrenset omfang.

– Pigghå har vi et bifangstfiske påfor yrkesfiskere, med avregning på halvårsbasis. Det er et slagsnødvendig onde slik at fiskerne skal få fiske annen fisk også nårdet er pigghå i området, samtidig som vi søker å beskytte pigghåenpå best mulig måte ved å begrense fisket, sier Kirkegaard Brix somjobbet som eiendomsmegler før hun søkte og fikk jobben i Fiskeridirektorateti 2010. Overgangen var enorm.

– Jeg husker jeg lo første halvåretda jeg fortalte andre om hva jeg egentlig hold på med, som at jegblant annet hadde ansvar for torsk!

Reguleringsseksjonen er delt inn igrupper hvor en økonom og en jurist jobber sammen.

– Du får tildelt dine fiskearter, somdu blir ansvarlig for. Tidligere hadde jeg ansvar for torsk og hysenord for 62 grader nord. Nå har jeg blant annet ansvar for makrell, oger midlertidig ansvarlig for torsk og hyse nord for 62 grader nordsom følge av at en kollega som er i fødselspermisjon, sier KirkegaardBrix.

Dynamiskarbeidshverdag

Juristen priser jobbhverdagen for åvære dynamisk og inspirerende. Hun er med på å effektuere forskrifterom kvotefordeling fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Informasjon om fiskebestand og forslagtil regulering kommer etter at direktoratet får kvoteråd fra forskere,blant annet fra International Council for the Exploration of theSea (ICES).

– På bakgrunn av rådene fastsettesdet som heter en totalkvote, vanligvis etter forhandlinger med andreland. Når den er fastsatt begynner vi på reguleringsseksjonen, ogda først og fremst økonomene, med å fordele kvoten på fiskeflåten.Vi lager så forslag til dokument som kan gå videre til et høringsmøtei november. De store sakene, som blant annet omhandler torsk, hyse,sei, makrell og norsk vårgytende sild går til departementet somderetter kommer med sin forskrift. I januar begynner vi på nyttmed ferske kvoter. Da har du de fiskerne som ringer etter to uker ogsier at de har fisket opp kvoten, og spør om å få mer. Noe vi selvsagtmå si nei til. Det er en fordeling som må være mest mulig lik ogrettferdig for alle, sier Kirkegaard Brix.

Hvis for eksempel dårlig vær, ellerandre faktorer gjør at fiskerne ikke kan ta sin kvote, må hun oghennes kolleger inn med nye vurderinger.

– Det kan også være at Kina ikke vilha fisken, problemer med eksport til utlandet – slike ting kan gjøreat man ikke fisker så mye fordi man får ikke avsetning på fisken– så det gjør at det kan bli mer å fiske senere på året – og dakan vi justere slik at de kan hente sin kvote senere enn opprinneligfastsatt, sier juristen som er med på å endre de forskriftene departementetgir ut, når det er nødvendig for å få en riktig og rettferdig fordelingav fiskeriressursene.

– Vi sitter jo og utreder nye juridiskeproblemstillinger hele tiden. I fjor utførte vi i underkant av 300forskriftsendringer, sier Kirkegaard Brix som etter endt jusstudium jobbetsom inkassomedarbeider i Skandiabanken, før hun jobbet halvannetår hos Namsfogden, og deretter som eiendomsmegler i to år, før hunbegynte som jurist i Fiskeridirektoratet.

Stortansvar

– Er det nok kjent – den spennviddenman faktisk har av yrkesvalg – når man har utdannet seg til jurist?

– Generelt sett så synes jeg ikke det.Slik var det i hvert fall ikke da jeg studerte. Men jeg må si atdet finnes veldig mange jobber, tilsvarende den jobben jeg har.Jeg har deltatt på noen kurs og møtt mennesker fra organisasjonersom jeg aldri tidligere har hørt navnet på. Og det er jo det somer fint med jurister, vi er jo litt poteter, og kan brukes mangesteder. Jeg tror det ofte er veldig nyttig, selv om stillingen ikkehelt krever en jurist så kan det være nyttig å ha en jurist derfor å strukturere ting og å få satt ting i system, for det har vijo lært under studiet, sier Kirkegaard Brix som anbefaler jusstudentereller jobbsøkende jurister å se seg litt rundt.

– De tradisjonelle juristyrkene somblant annet advokat – er jo veldig spennende jobber det også, men detjeg mener vi er heldige med her på min seksjon er at man får veldigstort ansvar og får lov å sitte med mye selv. Og slik er det, etterdet jeg har fått inntrykk av, mye av i det offentlige. At du ikkeblir begrenset, og at det ikke sitter noen over deg hele tiden ogsjekker hver minste ting av hva som kommer, men at vi har en storgrad av mulighet for medbestemmelse, sier Kirkegaard Brix.

Hun peker imidlertid på at lønnen kanvære et minus.

– Lønnsmessig er vi ikke i nærhetenav advokater og jurister som jobber i det private, så lønnsnivåeti det offentlige vil jeg generelt si ikke er bra nok, ei hellerher i Fiskeridirektoratet. Men en ting lærte jeg fra min tid someiendomsmegler. Det er noen goder du skal sette veldig pris på,som ikke kan verdsettes i penger. Som å kunne gå fra jobb, leggefra deg telefonen og ha helgene fri, og det å kunne flekse. Nårdet er behov for det så stiller man opp, og det kommer folk innher også på kveldstid og i helger. Så det jobbes mye her, men inaturlige former som ikke brenner ut folk sier Kirkegaard Brix somogså setter pris på å ha godt voksne kolleger.

– Jeg er nybegynner fortsatt, etterfem år. Flere av mine kolleger har jobbet her i 20-30 år, noe somgjør at vi har en stab med enorm kompetanse. Og med de alltid utfordrendearbeidsoppgavene så blir det heller aldri kjedelig, sier hun.