482
barn satt i politiarrest i fjor – Urovekkende store forskjeller fra politidistrikt til politidistrikt

Det er ferske tall fra Politidirektoratetsom viser den tross alt positive tendensen – en nedgang i antallbarn under 18 år som plasseres i politiarrest. Og ser man lengertilbake i tid, er nedgangen signifikant. En undersøkelse som Barneombudetog Advokatforeningen gjorde i 2010 viste at over 2000 mindreårigehadde vært satt inn i politiarrest eller glattcelle året før – i2009.

Barneombudet og Advokatforeningen erblant de som har presset hardt på for å få en nedgang i bruk avarrest og glattcelle som av de aller fleste barn oppleves som svært traumatisk.Advokatforeningen har beskrevet bruk av glattcelle overfor barnsom «uverdig».

Politidirektoratets statistikk viserogså at det er svært store forskjeller mellom de ulike distriktenesbruk av glattcelle overfor barn. I 2015 satt 166 barn i politiarresti Oslo. I Hordaland måtte 70 barn finne seg i å bli satt i politiarresten,mens det i et såpass tett befolket distrikt som Vestfold hadde klartå håndtere mindreårige lovbrytere på en måte som gjorde at baretre barn måtte tilbringe tid i politiarrest.

Det var distriktene Vest-Finnmark ogØst-Finnmark som kunne skilte med null barn i politiarrest i 2015.

– Politiarrest er ikke et egnet stedfor barn. Selv om tallene de siste årene har gått ned, er det fortsattfor mange barn som sitter på glattcelle. Det er også urovekkende storeforskjeller fra politidistrikt til politidistrikt. Dette viser atdet er store rom for forbedringer mange steder, sier barneombudAnne Lindboe til Juristkontakt.

Hun peker på Norges forpliktelser i forholdtil yngre personer som må håndteres av politiet.

– Barnekonvensjonen forplikter oss tilhele tiden å lete etter alternativer til å frihetsberøve barn. Deter derfor viktig å jobbe med forebygging og oppsøkende arbeid for åhindre situasjoner der barn faktisk må pågripes eller innbringes.

Politiet må finne alternativer til glattcellenår barn må inn på politistasjonen.

– Alternativer kan være å sitte på etkontor eller i et møterom med voksne i umiddelbar nærhet. Akuttberedskapeni barnevernet og sosial vakttjeneste bør styrkes flere steder forå ta hånd om barn som er mistenkt for straffbare handlinger ellersom er overstadig beruset, sier Lindboe.

Noenhar «bekvemmelige celler»

Noen politidistrikter opplyser at deplasserer barn i celler med TV, vask og toalett og som anses mindrebelastende enn andre celler, men Politidirektoratet er ikke kjentmed at det er noen distrikter som bruker slike celler utelukkendetil barn.

«Vi mener at det vil være uheldig å opereremed særskilte «barneceller», det vil kunne underminere utgangspunktetom at barn ikke skal på celle. Vi ønsker ikke å normalisere det.Vår tilnærming er at barn ivaretas ved å ha strenge krav til å uttømmealternativer før personer under 18 år settes på celle og sørge forrutiner som sikrer at det tas særlig hensyn til den mindreårigeslik at belastningen ved oppholdet i arresten blir minst mulig»,skriver Politidirektoratet i en epost til Barneombudet.

Juristkontakt spør Lindboe om hun frykterat etablering av slike myke celler kan bidra til å senke politietsterskel for å plassere barn i politiarrest. Hun mener imidlertid atdet å ha slike celler heller kan være en fordel, enn en ulempe.

– Jeg tror ikke økt «bekvemmelighet»i arresten i seg selv vil føre til at flere barn blir satt i arrest.Vestfold politidistrikt har gjort dette. (etablert tilrettelagteceller, red.anm.) De har lavere tall på barn i arrest enn mangesammenliknbare distrikt. Politiet vil enkelte ganger måtte bringeinn eller pågripe ungdommer. Da mener jeg det er en fordel at delegger forholdene til rette slik at det barna opplever blir minst muligbelastende, sier Lindboe som har en sterk historie å fortelle omfaren for at barn kan bli herdet ved gjentatt plassering på glattcelle.

– Vi hos Barneombudet gjennomfører møtermed barn i fengsel, og mange av dem har erfaring fra politiarrest.Alle forteller at politiarrest er noe av det verste de opplever.En gutt vi møtte i fengsel uttrykte det slik: «Første gang jeg varpå glattcelle, var jeg livredd. Andre gang var også helt jævlig.Tredje gang tenkte jeg: OK – hvis dette er det verste de kan gjøremot meg, så tåler jeg faktisk alt – nå bryr jeg meg ikke lenger».

Merbevisst forhold

Nettavisen ABC Nyheter meldte tidligeredenne måneden om Politidirektoratets tall som viser nedgangen iantall barn i politiarrest og glattcelle, og spurte justis- og beredskapsministerenom hans syn.

– Det er bra det går nedover. Jeg haret bestemt inntrykk av at politiet har et bevisst forhold til detenn før. De har jobbet målbevisst for å få antallet ned. Men detvil nok aldri komme en situasjon at man får bort denne type tallhelt. Men en forbedring er bra sier Anders Anundsen til ABC Nyheter.

Anundsen peker på at regjeringen harvært veldig opptatt av at barn som følges av politiet skal få etså godt tilrettelagt tilbud som mulig, også dem som blir satt ivaretekt. I fjor ble det opprettet eget barneanstalt på Østlandet.

– Det er sånn at barn under 18 år ikkeskal i fengsel. Men det er noen unntak fra det når det er særligalvorlige forbrytelser. Hva angår politiarrest så er det av og tilbarn som er svært utagerende, det er en unntakssituasjon. Slikebarn må følges opp grundig og nøye slik de ikke får den negativeopplevelsen av å være i politiarrest. Politiet prøver å la de værepå kontor i stedet. Men i enkelte tilfeller lar det seg ikke gjøre, sierAnundsen til ABC Nyheter.

Han peker på peker på at det er en vesentligforbedring.

– Det går viktig vei. Men det er vanskeligå sette normtall. Politiet skal sørge for at barn ikke lider ogsikre dem mot mest mulig overlast. Men man kan ikke si at 200 eller400 eller 500 er riktig. Det er avhengig av hva slags saker deter. Hvordan barn opplever og oppfører seg, sier Anundsen som ogsåminner om at enkelte av barna som ble satt i arrest har begått alvorligeforbrytelser, som drap.

10barn under 14 år

Den kriminelle lavalder i Norge er 15år og personer som er under 15 år skal ikke straffes. Politidirektoratetsstatistikk viser likevel at 10 barn som var 14 år eller yngre satti politiarrest i 2015. På spørsmål fra ABC Nyheter på om dette erakseptabelt svarer justisminister Anundsen:

– Spørsmålet er: Hva hadde alternativetvært? Statistikken har vært litt misvisende. Noen har utgitt segfor å være yngre enn de er. I andre tilfeller bistår politiet barnevernet,og henter inn barn i påvente av barnevernet. Det er ikke for pågripelse,men for å beskytte barnet. Det er også situasjoner der 14-åringerkan være store og utagerende. Men i utgangspunktet skal man ikkebruke politiarrest, slår justisministeren fast.

I følge Politidirektoratet fordelte tallenepå de 10 barna seg på følgende måte:

Tre av 14-åringene har vært på cellegrunnet svært utagerende oppførsel i påvente av advokat og verge,helsevesen og en for å bli hentet av omsorgspersoner.

To av de i kategorien yngre eller 14år oppga å være 12 år ved inkvirering i arrest. Opplysninger fraPU viste at de etter alderstest ble vurdert å være mellom 16 og18 år. Dette gjaldt de i denne kategorien som har sittet lengstpå celle.

To av 14-åringene ble registrert medoppgitt alder da de søkte asyl etter å ha motsatt seg kontroll vedgrensepassering. Barnevernvakten svarte ikke. Politidistriktet ringteda både rådmann og ordfører. De ble plassert på celle for å sovemed vakt utenfor cella til barnevernvakten kom.

En 14-åring var på rømmen fra barnevernet,som anmodet politiet om bistand til å finne henne. Hun ble plassertpå celle med åpen dør og to voksne til stede inntil barnevernetkom etter ca. 1 time.

Barneombudet er resolutt i sin reaksjonpå bruk av politiarrest overfor så unge barn og slår fast at barnunder 15 år ikke skal være i arrest overhodet, og at alternativet erinstitusjoner i barnevernet som kan håndtere utagerende barn. Barneombudethar flere ganger rapportert bruk av politiarrest overfor barn under15 til FN, som brudd på torturkonvensjonen, konvensjonen for sivileog politiske rettigheter og Barnekonvensjonen, og understreker atdette arbeidet vil fortsette.