– Skuffende dom i Lucas-saken

90 dager ubetinget fengsel mente Høyesterettvar en ­passende straff for mannen som bandt et betongrør rundthalsen på hunden Lucas og ­kastet ­hunden utfor en bru i Moss ogned i vannet slik at den druknet. Straffutmålingen ­spriker ­kraftigi forhold til påtale­myndighetens påstand om 10 måneders ubetingetfengsel. Dyrevernere raser.

– Dette er en stor skuffelse for allesom er opptatt av dyrs rettssikkerhet. Høyesterett hadde her allemuligheter til å sette et etterlengtet eksempel og følge opp designalene som er kommet fra Stortinget om å heve straffenivået vesentlig,sier jurist i Dyrevernalliansen, Live Kleveland.

Juristkontakt har gjennom flere reportasjersatt søkelyset på dyremishandling, og blant annet fulgt med på utviklingeni Lucas-saken. Mannen som tok livet av hunden ble dømt til 90 dagerubetinget fengsel i Borgarting lagmannsrett. Lagmannsretten fanti utgangspunktet at handlingen kvalifiserte til 120 dager ubetinget fengsel,men ga 30 dager i tilståelsesrabatt og satte straffen til 90 dager.Påtale­myndigheten anket. Høyesterett forkastet anken da landetsøverste domstol var fullt ut enig i lagmannsrettens resonnement,og fant at straffen var i pakt med gjeldende rettspraksis. I tilleggtil å måtte være i fengsel i tre måneder, har den 29-årige mannenogså blitt fratatt retten til å holde dyr i fem år.

Dyrevernalliansen mener straffen erfor lav, og hadde håpet på minimum ti måneders fengsel, slik aktorla ned påstand om.

– Påtalemyndigheten har vært helt klarepå at straffenivået i dyremishandlingssaker nå må opp, og kjørtdenne saken helt til Høyesterett. Lucas-saken har derfor blitt enprinsippsak som vil ha innvirkning på fremtidige saker om dyremishandling.Det var derfor viktig at dette ble en dom som gjenspeilet det straffenivåetsom er satt, sier Kleveland som understreker at hunden ble avlivetpå en særlig smertefull måte, og at drapet var planlagt.

– Eieren vurderte forskjellige alternativer,og utførte handlingen gjennomtenkt og i ly av mørket. Eieren varfullt klar over at det han gjorde var ulovlig, og han var ikke villigtil å betale 2.000 kroner for å få avlivet hunden hos veterinær.Graden av skyld er altså stor, og det er skuffende at Høyesterettikke har lagt større vekt på dette, skriver Kleveland i en pressemeldingetter at dommen ble avsagt.

UtfordrerHøyesterett

Hun presiserer at Dyrevernalliansener glade for at politiet og påtalemyndighet har tatt denne sakenpå alvor.

– Lucas-saken har fått en klar allmennpreventivbetydning, fordi den har vært så mye omtalt. I så måte har dettevært positivt for dyrs rettssikkerhet. Men straffenivået er fremdelesfor lavt og vi trenger nå å gå videre og bygge opp en praksis medet gradvis strengere straffenivå i samsvar med hva dyrevelferdslovenbestemmer, sier Kleveland.

Hun trekker samtidig frem saken om Jøa-tragedienhvor en bonde med fullt overlegg sultet i hjel 92 kyr.

– Mannen ble dømt til kun 120 dagersubetinget fengsel tidligere i januar i år. Saken er anket, og dommeni Lucas-saken vil mest sannsynlig få betydning for straffeutmålingeni lagmannsretten. Dette er begge grove saker, på hver sin måte.Men det har aldri hittil skjedd at noen har blitt idømt dyrevelferdslovensstrengeste straff, tvert i mot er gjennomsnittsstraffen for grovdyremishandling på kun 45 dager. Jeg håper Jøa-saken går helt tilHøyesterett, slik at domstolen blir utfordret igjen til å skisserehva de mener skal straffes med tre års fengsel, sier Kleveland.

Dyrevernalliansen vil nå arbeide forå få flere prinsippsaker opp i rettssystemet.

– Domstolene kan ikke leve i sin egenverden, på siden av resten av samfunnet. Hvis Høyesterett ikke følgeropp statsadvokatenes krav om høyere straffer, vil Dyrevernalliansenbe Stortinget om å vedta kriterier for straffeutmålingen, sier Kleveland.