Fremtidig
organisering av fylkesmannen – Sentralisering av embetene vil svekke rettssikkerheten for innbyggerne

Hallvard Øren er leder av Fylkesmannjuristenei Juristforbundet. Han er tydelig på at hovedfokuset må være påfylkesmannsembetene som rettsikkerhetsinstans, når fremtidig organiseringav fylkesmannen nå er på den politiske dagsorden. Han mener prosessenså langt ikke har vært god.

– Fylkesmannsembetene ivaretar rettsikkerhetsoppgaveroverfor grupper i samfunnet der nærhet for embetene til gruppener helt avgjørende. Sentralisering av embetene vil svekke rettssikkerheten forinnbyggerne, for eksempel innen barnevern, vergemål, helse- og omsorg.Det er dårlig utredet i KMDs rapport hvilke konsekvenser en sentraliseringav fylkesmannsembetenes lokalisering vil medføre. Rettssikkerhetenvil svekkes for svake grupper, sier Øren.

Han leder Juristforbundets medlemsforeningfor jurister som arbeider ved landets fylkesmannsembeter og representerernesten 500 jurister.

Det var i 2014 regjeringen besluttetå utrede fremtidig struktur og størrelse for fylkesmannen, for atKommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) skulle vurdere hensiktsmessiginndeling av embetene koblet til oppgaver og roller fylkesmannenskal ivareta. Bakteppet er kommunereformen og en endret kommunestruktur.

I sommer forelå KMDs foreløpige rapport.Endelig rapport skal være klar 1. januar 2017.

I rapporten drøftes disse modellene:

–Snodig utgangspunkt

Fylkesmannjuristene er kritiske til atdepartementet kun har fokusert på geografi og antallet embeter.I sitt høringssvar til rapporten peker de på at en av fylkesmannsembetenesviktigste oppgave er å bidra til at vedtatt politikk blir fulgtopp lokalt, og samtidig å formidle signal fra kommuner og andrelokale aktører til sentrale myndigheter.

– Et for stort geografisk område medfor mange kommuner innenfor de ulike embetenes grenser vil kunnehindre fylkesmannens oppgaveutførelse, og dette er i liten gradfokusert på i rapporten, mener Fylkesmannjuristene.

– Norge er ulikt geografisk og demografisksammensatt. Rapporten fra departementet har i liten grad tatt forseg de ulike variasjonene som finnes i geografi og demografi rundtom i landet, sier Hallvard Øren.

Gry Hellberg Munthe, leder for politiskavdeling i Juristforbundet, reagerer også på fokuset i departementetsrapport.

– Utvalgets mandat er begrenset til åvurdere «fremtidig geografisk inndeling» for fylkesmannen. Det eret litt snodig utgangspunkt for en regjering som har proklamertat Norges skal drives av kunnskap. Hvilke oppgaver fylkesmannenskal ha, og skillet mellom fylkesmann og fylkeskommunen er ikkevurdert. Rettsikkerhet for kommunene og borgerne er heller ikkevurdert, sier hun.

Uro

Fylkesmannsjuristene er kritiske tilat dagens fylkeskommuner legger føringer for fremtidens fylkesmannsstruktur.

– I Trøndelag la fylkeskommunene føringerfor sammenslåing av fylkesmannsembetene i Sør-Trøndelag og i Nord-Trøndelag,inkludert at det var fylkeskommunene som besluttet at embetet skulleha hovedsete i Steinkjer. Dette er en uryddig måte å håndtere situasjonenog arbeidsplassene til flere hundre statsansatte. På Vestlandet harfylkeskommunene der som vil slå seg sammen gjort de samme konklusjonenepå vegne av fylkesmannsembetene. Og sist besluttet Østfold, Akershusog Buskerud at de ønsker å slå sammen fylkesmannsembetene i disseområdene, og legge hovedsetet til Østfold. Dette er uryddig og fagliglite forsvarlig. Fylkeskommunene og fylkesmennene har ulik organiseringog ulike oppgaver, sier Øren.

– Det foreligger heller ingen informasjonom fylkesmannsembetene skal ha andre oppgaver i fremtiden enn vihar i dag, og da fremstår hele prosessen med å slå sammen embetenesom kun en prosess om å slå sammen embetene for sammenslåingensskyld. Grunnlaget for prosessen er ikke basert på oppgaveløsing,men på geografi, sier han.

Øren forteller om uro blant juristenehan representerer.

– Det begynner å komme bekymringsmeldingerog vi er ikke fornøyd med graden av medvirkning fra oss tillitsvalgte.