

– Politiet fortsetter den ulovlige praksisen mot bedre vitende
Politijuristene, NTL og Parat ber om innsyn og opplysninger om innvilgede særalderpensjoner i politiet.
– Vi oppfatter det som politiet fortsetter denne ulovlige praksisen, nå også mot bedre vitende, sier Sverre Bromander, leder av Politijuristene, om årsaken til at de tre organisasjonene har henvendt seg til Statens pensjonskasse.
I et brev til Statens pensjonskasse ber Politijuristene, NTL politiet og Parat politiet nå om innsyn og opplysninger om innvilgede pensjoner.Bakgrunnen er striden om hvem som kan søke på hvilke stillinger i politiet og hvordan ordningen med særaldersgrense praktiseres i politiet.
De tre organisasjonene viser til at Arbeids- og Sosialdepartementet har avklart vilkårene for bruk av stillingskoder i politiet med særaldersgrense, men at det til tross for dette råder usikkerhet.
I januar i år sa Arbeids- og sosialdepartementet seg enig med Politidirektoratet i at særaldersgrense i politiet er knyttet til operativt politiarbeid – og ikke lederstillinger. Unntak gjelder kun dersom lederstillingen i vesentlig grad består av å delta i det operative arbeidet, uttalte departementet.
”Til tross for departementets avklaring råder det fremdeles usikkerhet rundt bruken av stillingskoder med særaldersgrense og praksisen i politiet synes sprikende fra distrikt til distrikt”, heter det i brevet.
”Flertallet av distriktene har riktignok hatt en markert endring i sin praksis omkring sine kunngjøringer grunnet departementets brev, men som nevnt er det fremdeles enkelte distrikter som synes å opprettholde gammel praksis”, skriver de tre organisasjonene.
– Vi har sendt brevet fordi vi i denne prosessen har oppdaget en feil lovforståelse og da en ulovlig praktisering av dette i politiet over mange år. Dette er da en ulovlig praksis som samfunnet har brukt mangfoldige millioner kroner på. Det er viktig at disse pengene brukes på de som faktisk har behov for en særaldersgrense, sier Sverre Bromander til Juristkontakt.
I brevet til Statens pensjonskasse, som er sendt i slutten av juni, ber de om følgende informasjon:
• Hvem og hvor mange i politi- og lensmannsetaten har søkt om å få gå av med pensjon på særaldersgrense i stillingskoder som politioverbetjent?
• Hvilken stilling og funksjon hadde de som fikk innvilget pensjon på særaldersgrense?
• Hvilket tjenestested / distrikt kom de fra?
• Med hvilken begrunnelse ble pensjon på særaldersgrense innvilget?
• Hvem og hvor mange er nektet pensjon på særaldersgrense fordi de har hatt en funksjon som ikke tilfredsstiller kravene til særaldersgrense – for eksempel lederstilling?
• Har det skjedd en endring i praksis etter avklaringen fra departementet?
Det har siden i fjor pågått en diskusjon om hvordan særaldersgrensen i politiet praktiseres. Politijuristene har vært pådrivere for å sette saken på dagsorden og peker på at stillingskoder med automatisk særaldersgrense utelukker andre enn dem med utdannelse fra Politihøgskolen til mange lederstillinger i etaten.
– Vi oppfatter det som politiet fortsetter denne ulovlige praksisen, nå også mot bedre vitende, og mot instruksjonen fra Arbeids- og sosialdepartementet og fra Politidirektoratet. Vi har derfor behov for å vite at denne praksis nå er endret. Det synes å være veldig vanskelig å få et klart svar på. Men vi kan ikke sitte stille og se at politiet fortsetter å bryte loven. Når det samtidig praksisen hindrer utviklingen av fremtidens politi kraftig, var vi tvunget til å gjøre dette, sier Sverre Bromander.
– Bruk av stilling med særaldersgrense blir et uoverkommelig hindrer for ansettelse av ny kompetanse som er nødvendig for løse fremtidens kriminalitetsutfordringer. Dette er jo ikke et spørsmål om en fremtidig pensjonsreform, men et spørsmål om vi skal følge dagens lover og regler, sier Bromander.
Ledige stillinger:
Dommer fikk medhold, men felt for krenkende tilsvar
En dommer som ble klaget inn for Tilsynsutvalget for dommere ble ikke felt i den opprinnelige klagesaken. Likevel ble dommeren ilagt disiplinærtiltak. Utvalget fant at han opptrådte nedlatende overfor klager under selve klageprosessen.
UiT-lærere kaster seg på podkastbølgen med ny jusspodkast
«Er Teslas autopiloter lovlige?», «Hvem skal få dyre kreftmedisiner?», «Krenkes barns privatliv når foreldre legger ut bilder på Facebook?»
Unio-leder mener det er på tide med ny maktutredning.
- Maktstrukturer har endret seg, tunge samfunnsinstitusjoner har sviktet oppdraget sitt og ikke minst har medielandskapet endret seg totalt.
Tillit til domstolene falt - én av fire har «svært stor tiltro»
Helt siden begynnelsen på 2000-tallet økte andelen av befolkningen som oppga at de hadde svært stor tiltro til domstolene. I 2019 har denne andelen gått markant ned.
«Generasjon Z-jurister» stiller andre krav til arbeidsmetode
Fremtidens jurister og advokater foretrekker visuelle data fremfor tekst.
Skal sikre gratis tilgang til rettsavgjørelser for alle
Positivt og fremtidsrettet av Stortinget, sier Domstoladministrasjonen.
Barnevernet: – Er startet et stort arbeid for bedre saksbehandling
Avdelingsdirektøren for barnerett i Bufdir svarer på Barneadvokatenes kritikk av barnevernet.
Barneadvokater med skarp kritikk av norsk barnevern
Advokater som jobber med barnesaker har høstet erfaringer som gjør at de kaller situasjonen i barnevernet svært bekymringsverdig.
Tech-kommisjon: Forventer delt arbeidsmarked og flere frilansere
I Danmark anbefaler en kommisjon rammer for digitaliseringen, skriver Jan Lindgren.
40 prosent sliter med å forstå det offentliges vedtak i enkeltsaker
Årets innbyggerunderundersøkelse fra Difi er nå ute.