Debatt
om integrert politi og påtalemyndighet – Nører oppunder gammel profesjonskamp mellom jurister og politifolk

«Det er alvorlig når Sigve Bolstad iPF og privatetterforsker Ola Thune bruker kritikkverdige enkeltsakertil å gå til angrep på et velfungerende system for etterforskningog påtale i norsk politi. Det gjør ikke saken bedre at de nøreroppunder en gammel profesjonskamp mellom jurister og politifolk,som de siste 20 årene har vært regnet som et tilbakelagt stadium.Å kreve skroting av et system med integrert politi og påtalemyndighetsom det er bred politisk enighet om fungerer godt, og som har sikretnorske borgere høy grad av rettssikkerhet i 130 år, er å helle ungenut med badevannet. Det er umulig å forstå dette som noe annet ennen kynisk manøver for å skaffe politiet mer makt på bekostning avjuristene i politiet», skriver Curt A. Lier i en kronikk.

Han mener dagens modell legger til rettefor god kvalitet i straffesaksbehandlingen.

«Årsaken til at den norske påtalemodellenfungerer så godt, er at påtalejuristen har gode forutsetninger forå klarlegge hvilke faktiske omstendigheter etterforskningen børrettes mot, mens politiets etterforskere gjennom undersøkelser ogavhør er best rustet til å frembringe den etterspurte informasjon»,skriver han.

Lier viser også til at ledergruppenei norske politidistrikt stort sett er sammensatt av både polititjenestemennog jurister.

«I tillegg er det som regel slik at flereav de som er utdannet jurister, også har en bakgrunn som polititjenestemenn,skriver Lier.

–Ikke velfungerende

Sigve Bolstad, leder av Politiets Fellesforbund,skriver i Ukeavisen Ledelse at PF ikke er enig med Curt A. Lieri at systemet for etterforskning og påtale i norsk politi er «velfungerende».

«Vi mener heller ikke at systemet overhodeikke fungerer. Men Norge har hatt den samme organiseringen av politiog påtale siden 1870. Vi hadde et helt annet samfunn for nesten150 år siden enn vi har nå. Vi mener derfor at det er på tide ågå gjennom systemet og se om det bør gjøres endringer for å tilpasseordningen til dagens moderne samfunn, skriver Bolstad.

«Utgangspunktet for det tosporede systemer at politiet har fullt ansvar for det totale politiproduktet,måloppnåelsen og ressursbruken. Mens Riksadvokaten gjør prioriteringersom veier tungt inn i dette. I praksis skjer følgende: Politietprioriterer ned på grunn av mangel på ressurser mens Riksadvokatenprioriterer opp i form av tekst. Det gir utfordringer at man haransvar og styring uten ressurser og virkemidler».

«Politiets Fellesforbund har også stiltspørsmål ved det faktum at det er samme myndighet som har den juridiskeledelsen av etterforskningen som også skal kontrollere og vurdereden samme etterforskningen. Det er altså samme person som sitterpå begge sider av bordet. I en del sammenhenger blir dette settpå som uheldig, at bukken passer havresekken for å bruke et kjentuttrykk», skriver Bolstad.