Den nye hovedtariffavtalen
i staten møter motstand og treghet – Mange etater motsetter seg endringene

– Selv om det er gått ut et brev fraKommunal- og moderniseringsdepartementet, opplever vi at mange statligeetater motsetter seg endringene, enten bevisst eller de er sværttrege med implementeringen. Jeg kan vanskelig forestille meg aten arbeidsgiver hadde hatt forståelse for en arbeidstaker som ikkeaksepterte klare instrukser fra overordnede, eller som godtok atarbeidstakere brukte månedsvis på å omstille seg dersom arbeidsgiversendte ut en ny instruks om hvordan et område skulle håndteres,sier Sverre Bromander, leder for Juristforbundet-Stat.

Den nye tariffavtalen har Akademikerne,som Juristforbundet er tilsluttet, kjempet hardt for helt sidenopprettelsen av hovedsammenslutningen. Det har vært grunnleggendepolitikk for Akademikerne at lønnsdannelsen for deres medlemmerskal skje lokalt – og denne våren ble det altså gjennomslag forå legge til rette for dette.

«Den nye avtalen innebærer at lønnsdannelseni staten flyttes fra det nasjonale, sentrale nivået til det lokalevirksomhetsnivået. Dette innebærer at lokale arbeidsgivere og tillitsvalgtekan skreddersy lønns- og personalpolitikken til virksomhetenes behov»,jublet Akademikerne da avtalen var fremforhandlet i mai.

FAFO-forsker Bård Jordfald beskrevoverfor Ukeavisen Ledelse avtalen som noe som kan bli den størsteomveltningene i lønnssystemet siden begynnelsen av nittitallet.

– Det har nok også overrasket en delmedlemmer at dette var politikken og målsettingen til den hovedsammenslutningen,og dermed også det forbundet, de var medlemmer av. Det tror jeggjelder alle Akademikerforbundene, sier Bromander til Juristkontakt.

De øvrige hovedsammenslutningene –Unio, LO og YS – har fortsatt med en felles tariffavtale med staten.

– Størrelsen på oppgjøret ble likti begge tariffavtalene, men en langt større del av lønnsmassen eravsatt til lokal fordeling for Akademikerne enn for de andre hovedsammenslutningene.En ny og egen hovedtariffavtale, med egne lønnsoppgjør, er nyttfor alle. Og det er like nytt for arbeidsgiver som for tillitsvalgt,så en del avklaringer må fortsatt gjøres. En sentral begrunnelsefor avtalen er at det skal skape en mulighet for staten til å henteigjen det økende gapet som over lang tid har utviklet seg mot privatsektor for den delen av arbeidsstokken med høyest utdanning, deter en del av moderniseringen av offentlig sektor. Av erfaring vetvi at de med høy utdannelse, akademikerne, har vært den store taperennår lønn har vært delt ut som sentrale tillegg. Og så må vi allevære innforstått med at det ikke gjøres over ett enkelt lønnsoppgjør.Det nye lønnssystemet vil virke over tid, og all erfaring fra kommunesektorentilsier at dette vil slå svært positivt ut for våremedlemmer, sierhan.

Sentraltog lokalt

Bromander sier det nå er noen områderhvor det er viktig at de tillitsvalgte er ekstra påpasselige.

– Det er områder hvor arbeidsgivereikke etterlever det nye regimet de er blitt en del av, og som dehar fått instrukser om å gjøre. Kommunal- og moderniseringsdepartementethar sendt ut et brev til alle statlige etater hvor de har lagt instrukserog føringer til de statlige etatene. Dette brevet kan gi oss myedrahjelp når det gjelder å implementere den nye hovedtariffavtalenlokalt.

Han forteller om «overraskende myemotstand fra ulike arbeidsgivere» til å etterleve både den nye hovedtariffavtalenog ikke minst de føringene som er sendt ut av KMD.

– Det er overraskende og skuffendeat arbeidsgiver ikke har større endringsvilje og -evne, og ikkeminst viser det mangel på lojalitet til sine overordnede. KMD sineinstrukser og føringer vil også i stor grad avhjelpe en del av usikkerhetenog uroen ved to nye hovedtariffavtaler. Og ikke minst ivareta detgrunnleggende prinsipp om lik lønn for likt arbeid og likelønn mellomkjønnene, sier han.

– Forhandlingsfullmakten ble trukkettilbake fra ytre etat og inn sentralt flere steder med den nye hovedtariffavtalen.Vi antar at forhandlingsfullmakten vil bli delegert ut mange steder,mange steder har den allerede blitt det, forteller JF-Stat lederen.

Begrunnelsen for å inndra fullmaktenvar ifølge Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD):

«Hensikten er å gi partene på virksomhetsnivåetansvaret for gjennomføringen av lokale forhandlinger for hele virksomheten/etaten,og mulighet til å se hele etaten/virksomheten under ett. Dette muliggjør ogsåfelles lokal lønnspolitikk for hele virksomheten, samtidig som virksomheteni større grad enn i dag kan nytte lønn som virkemiddel og verktøyfor å oppnå resultater og utvikle hele organisasjonen.»

– Statens lønns- og forhandlingssystemforutsetter en lokal lønnspolitikk. Dette innebærer at partene lokaltskal søke å komme fram til en lokal omforent lønnspolitikk om hvordanlønnssystemet skal brukes og hvilke lønnsmessige tiltak som er nødvendigefor å nå virksomhetens mål. Når KMD her bruker betegnelsen «lokal»,er det for å poengtere at det ikke er på hovedsammensluningsnivå/departementsnivå. Lokaleforhandlinger her er altså mellom direktorat eller annen sentralenhet og fagforeningene sentralt etter KMDs terminologi. Dette måbety at etaten må få en sentral enhetlig og helhetlig lønnspolitikk forhele etaten, og eventuelt en utfyllende en på distriktsnivå, sierBromander

Kommunal- og moderniseringsdepartementethar uttalt at:

«Utgangspunktet er at den omforentelokale lønnspolitikken gjelder for hele etaten/virksomheten. I sliketilfeller vil det være naturlig at det er tillitsvalgte som representererhele virksomheten som deltar i arbeidet, […] Selv om en har en felleslokal lønnspolitikk på etats- /virksomhetsnivå, er det ikke noei veien for at partene på driftsenhetsnivå foretar tilpasningerdersom det er nødvendig for å ivareta behov på driftsenhetsnivået.Partene på etats- /virksomhetsnivå bør søke å angi hva som kan reguleresnærmere på driftsenhetsnivå i den overordnede lønnspolitikken.»

– En sentral lønnspolitikk vil ettervår oppfatning være et viktig og godt virkemiddel for å adressereulike forhold, samtidig som det åpnes, og anbefales, å ha en supplerendelokal lønnspolitikk, sier Bromander.

Lønnstrinnut

I den nye avtalen skal lønnstrinn fasesut, og skal ikke lenger brukes som betegnelse på lønnsnivå.

– Det sentrale nå er hva lønnen utgjøri kroner, ikke i lønnstrinn. Lønnstabellene i de to avtalene erulike fordi en større andel av den disponible økonomiske rammener avsatt til lokale forhandlinger i avtalen med Akademikerne enni avtalen med LO Stat, Unio og YS Stat, forklarer Bromander.

Etter avtalen med Akademikerne skaldet føres lokale forhandlinger innenfor en økonomisk ramme på 2,3prosent av lønnsmassen for Akademikernes medlemmer, mens det etteravtalen med LO Stat, Unio og YS Stat skal føres lokale forhandlingerinnenfor en økonomisk ramme på 1,5 prosent av lønnsmassen for medlemmeri LO Stat, Unio, YS Stat og uorganiserte.

– For å hindre uønskede forskjeller,har KMD derfor bestemt at lønnstrinn ikke lenger bør benyttes istillingsutlysninger mv. Dette vil få konsekvenser for den lokalelønnspolitikken dersom den inneholder bestemmelser om minstelønnog/eller lønnsspenn for ulike stillingsgrupper. Her er den klarehovedregelen nå at en skal angi lønn i kroner, og ikke i lønnstrinn.Kunngjøring av ledige stillinger og ved utarbeidelse av lønnstilbudskal også som den klare hovedregel angis i kroner, og ikke i lønnstrinn.Lokale parter kan benytte både lønnstrinn og/eller kronetilleggsom virkemiddel ved lokale forhandlinger. Heller ikke her er manlenger bundet av lønnstrinn. Her er partene likeverdige, og fremgangsmåteer ikke noe arbeidsgiver ensidig kan bestemme.

– Dette, altså nedtoning og utfasingav lønnstrinn, er området vi får flest tilbakemeldinger på at arbeidsgiversvikter, og det er skuffende å se hvor mange stillingsutlysningersom fortsatt skjer i lønnstrinn. Her bryter arbeidsgivere som ikkehåndterer dette riktig både med retten til lik lønn for likt arbeidog med taushetspliktsregler rundt fagforeningstilhørighet, sierBromander

– I tillegg på B-tabellen skal erstattesmed et kronetillegg. B-tabellen forsvinner altså ikke, men omgjørestil et fast kronebeløp, og betegnelsen B-tabell skal så forsvinne.

Skiftefagforening

Han forteller også at alle forhandlingeretter den nye hovedtariffavtalen nå skal skje med kun arbeidsgiverog tillitsvalgte fra Juristforbundet og andre Akademikerforeningertil stede.

– Andre er å regne som uvedkommendei disse forhandlingene, og skal ikke gis adgang. Det oppfattes somillojalt å forsøke å skaffe seg adgang til andre parters lønnsforhandlinger,sier Bromander.

Utgangspunktet er at ansatte skal følgetariffavtalen som gjelder for den organisasjonen de var medlem av1. mai 2016 i hele tariffperioden, altså frem til 30. april 2018.Dette gjelder også dersom de i løpet av perioden melder seg ut ellerbytter organisasjon. Den organisasjonen som vedkommende var medlemav 1. mai 2016, er dermed også den som eventuelt fremmer lønnskravi de lokale forhandlingene.

– Så den som skifter fagforening måfortsatt i denne tariffperioden forholde seg til sin forrige fagforeningnår det gjelder lønnskrav. Dette oppfattes av noen som en «karanteneregel»,men det er etablert tariffrett, sier han.

Uorganiserte skal følge avtalen inngåttmed LO Stat, Unio og YS Stat. Uorganiserte som melder seg inn ifagforening, skal følge tariffavtalen som gjelder for fagforeningenpå innmeldingstidspunktet.

– De som er medlemmer av flere fagforeninger,må velge hvilken fagforening de vil skal representere dem, og detvalget vil i utgangspunktet gjelde for hele tariffperioden. Detblir spennende å se hvor mange, om noen, som ønsker å endre fagforeningstilhørighetmed et slik bakteppe. Men vi ønsker uansett alle nye medlemmer velkomne,og skal gjøre vårt ytterste for å ivareta de på en best mulig måte,sier Bromander.