Politijuristenes leder Sverre
Bromander: – Lederstillinger i politiet er tjent med å ha flest mulig gode kandidater på søkerlisten

De nye politimesterstillingene er nåbesatt. Det var i forkant mange diskusjoner om utdanningskrav. Politi­juristenesleder Sverre Bromander kommenterer det slik:

– Jeg er naturligvis glad for at deter mange jurister som kler de nye politimesterstillingene og finnerdet ganske naturlig. Politijuristene mener lederstillinger i politiet, væreseg politimester eller politistasjonssjef eller annet, er tjentmed å ha flest mulig gode kandidater på søkerlisten.

Han sier det ikke bør «ubegrunnet utelukkespå formalbakgrunn alene».

– Vi er veldig glad for at ikke minstPolitiets Fellesforbund nå er så tydelig på det samme. De har joi denne debatten vært svært tydelige på at de vil ha flest muliggode kandidater på søkerlisten og at de vil ha de best kvalifisertelederne uavhengig av formalkompetanse. Da forventer vi at våre medlemmerikke lenger vil bli forsøkt utestengt fra å søke – og retten tilå søke er alt vi krever – på politistasjonssjefstillinger, seksjonssjefstillingerog liknende, sier Bromander.

Når det gjelder diskusjonene om hvilkenutdanning en politimester bør ha, mener Bromander debatten har værtpreget av manglende kunnskap.

– Derfor er det åpenbart behov for engjennomgang av hva loven setter som kvalifikasjonskrav til formalkompetanse.Den gamle politiloven stilte opp et formelt krav om at politimesterenskulle ha juridisk embetseksamen. Dette absolutte kravet forsvantmed at vi fikk den nye politiloven i 1995. Men det betyr ikke atdet er den eneste loven som sier noe om formalkompetansen som krevesav en politimester, sier han.

Bromander peker på at politimestereer øverste ledere av den lokale påtalemyndighet.

– Det betyr at disse embetene er i ensærstilling. De er en del av den konstitusjonelle ordningen påtalemyndighetener. Og hvem som kan inneha politimesterstillingene er regulert istraffeprosessloven. Adgangen til at andre enn jurister skulle kunnebli politimestere ble innført allerede i straffeprosessloven av1981. Dette er regulert i straffeprosessloven § 55, og i tredjeledd er det åpnet for at man unntaksvis kan utnevne de uten juridiskembetseksamen til dette embetet, sier Bromander.

–Snever åpning

Han peker på det det Justis­departementetsa om denne unntaksregelen i odelstingsproposisjonen (Ot.prp. nr.35 1978 – 79 på side 113):

«Etter departementets vurdering børdet som utgangspunkt kreves at påtalemyndighetens tjenestemenn innenpolitiet skal ha juridisk embetseksamen. En bestemmelse om dettehører naturlig hjemme i straffeprosessloven, se utk § 55 førsteledd nr. 3. Etter departementets mening kan imidlertid ikke utelukkesat det i særskilte tilfelle kan bli spørsmål om å gi en kvalifisertpolitiembetsmann eller -tjenestemann påtalemyndighet selv om hanikke har juridisk embetseksamen. Man har derfor i bestemmelsensannet ledd åpnet adgang til å gjøre unntak fra kravet om juridisk embedseksamenfor de personer som er nevnt i første ledd nr. 3.»

Dette ble fulgt opp av Justis­komiteen,som i sin innstilling til Odels­tinget (Innst. O. nr. 37 (1980 – 81)side 16) uttaler:

«Når det gjeld paragraf 55 nr. 3 meinerkomiteen at utganspunktet må være at påtalemakta sine tenestemennskal ha juridisk embetseksamen. Komiteen har ikkje noko å innvendemot at det skal kunne gjerast unntak frå dette, men det må da ligge førespesielle tilhøve.»

– Det er det forarbeidene til lovensier om spørsmålet. Både Justis­departementet og Justiskomiteenmente altså at det ikke skulle utelukkes i særskilte tilfelle atman burde utnevne andre enn jurister til politimestre. Det er ensnever åpning. Da er begrepet «fortrinnsvis» som stod i utlysningstekstentil politimesterstillingene, langt åpnere enn det lovens forarbeiderlegger opp til. Utlysningsteksten har ikke snevret inn lovens nåløye,snarere tvert imot, sier Bromander.

Det er sagt at behandlingen av daværendepolitireform i Justiskomiteen i 2000 var tidspunktet det ble åpnetfor at andre enn jurister skulle kunne bli politimestere. Bromanderviser her til at Justiskomiteen kom med følgende uttalelse i 2000i sin innstilling til Stortinget (Innst. S nr. 241 (2000 – 2001)),hvor det heter «Komiteen støtterat juridikum ikke lenger ansees som det eneste alternativet hvaangår utdannelse for å kunne fylle en politimesterstilling, selvom det stilles krav om juridisk kompetanse på et visst nivå forå kunne inneha en topplederstilling i politiet.»

– Det er det vi jurister vil omtalesom etterarbeider. Vi vet også at verdien av etterarbeider for lovtolkinger omstridt, men det står vel mellom om de skal gis ingen betydningeller liten eller noe betydning. Selv om jeg er blant de som mener etterarbeiderbør ha noe betydning for hvordan en lov tolkes, sier Bromander.

Han sier uttalelsen bare var en oppfølging avat det i Stortingsmeldingen (St. meld. nr. 22 side 76) heter:

«Politimesterstillingen er en nøkkelstillingog en lederstilling som forutsetter omfattende kompetanse. Samtligeav landets politimestere har i dag juridisk embetseksamen. Politilovenstiller ikke lenger formelle krav for stillingen som politimester,men i straffeprosessloven er det forutsatt at vedkommende har påtalemyndighet.Dette har i praksis medført krav om juridisk embetseksamen. Departementetlegger til grunn at det også i fremtiden må settes krav om juridiskkunnskap på et visst nivå til topplederstillingen i et politidistrikt,selv om juridikum ikke anses å være det eneste alternativet tilformalkompetanse».

–Følger loven

– Åpningen for andre yrkesgrupper varuansett ikke ny. Jeg kan ikke skjønne annet enn at noen har oversolgt,bevisst eller ubevisst, hvilken politisk seier det var å få denneuttalelsen fra Justiskomiteen i 2000, mener lederen for Politijuristene.

Bromander synes Politidirektoratet harfått ufortjent mye kritikk i prosessen.

– At Politidirektoratet i utlysningstekstenkrever «fortrinnsvis med mastergrad i rettsvitenskap eller juridiskembetseksamen», betyr bare at Politidirektoratet følger loven. Serman hvordan loven skal tolkes, burde utlysningsteksten kanskje værtenda snevrere. Jeg er en sterk tilhenger av at Politidirektoratetfølger loven, og jeg er mildt sagt overrasket over hvor mange somhar kritisert direktoratet, og hvor sterkt de har blitt kritisert,for faktisk å følge loven. Jeg tror nok ikke kritikerne har værtklar over reglene for politimesterstillingene. Men det burde deetter mitt syn ha satt seg inn i når de mener så mye så sterkt,sier han.

Bromander er enig i at masterkravetkan føre til at man kan mangle noen ellers aktuelle og gode kandidaterpå søkerlisten.

– Samtidig er dette litt mer komplisertenn som så. Det hadde vært enkelt for Politidirektoratet å sendeut signaler om at de direktoratet ønsker seg med videre tar en mastergrad.Og så burde det ha vært mulig for de som planla å søke på politimesterstillingeneå ta en mastergrad. Det kommer ikke som noe stor overraskelse atdet ble stilt et slikt krav. Og det burde være mulig å forberedeseg på det, mener han.

– Det jeg stiller større spørsmålstegnved er, og som virker både prinsippløst og som en selvmotsigelse,er at noe av den kraftigste kritikken mot det å kreve en mastergradfor å bli politimester kommer fra hold som mener det er helt nødvendigat man har en bachelorgrad for å bli politibetjent, selv på lavestenivå. Resonnementet til denne gruppen er altså at det er helt avgjørendeat man må ha en formell bachelorgrad for å arbeide som lavest gradav polititjenestemann, mens samme gruppe mener det er helt utenkeligat det stilles krav om at høyeste grad av polititjenestemann måha en formell mastergrad. Dersom dette ikke er en selvmotsigelse,vet ikke jeg, sier Sverre Bromander.