Juristforbundets lederkonferanse – Ledere må være i stand til å motivere medarbeiderne

I februar gikk Juristforbundets lederkonferanseav stabelen, med blant andre tidligere regjeringsadvokat Sven OleFagernæs blant foredragsholderne. Fagernæs har også vært departementsrådog sysselmann på Svalbard og snakket om erfaringene fra alle dissearbeidsplassene. Juristers makt ser ut til å øker mer og mer, menhar jurister noen fordeler som ledere?, spurte Fagernæs.

– Det er personen som er viktigst, ikkeutdanningsbakgrunn. Men man kan likevel si noe om jurister som ledere.Blant styrker kan nevnes evnen til å tenke subsidiært, at juristerer gode på pro contra og at de er opptatt av rettferdighet. Mensamtidig kan det være at vi har litt for lett for å akseptere rammerog at vi kan være mindre kreative.

Når det gjelder ulike lederteorier,mener han de kan minne litt om slanketips – det kommer stadig nye,men det er ikke alltid så lett å få det til å fungere i praksis.

– Endring krever små steg over tid.Også må vi huske at de fleste av oss har et ganske lite potensialfor endring. Vi skjønner heller ikke alltid hvordan vi virker påandre. Det er ikke lett å se sin egen lederstil. Menneskelig kommunikasjoner vanskeligere enn vi tror.

Han peker på at mange kommer inn i enlederrolle litt tilfeldig.

– Vi blir ofte ledere fordi vi har værtgode i den jobben vi har hatt før, men det betyr jo ikke at vi automatiskblir en god leder, sier Fagernæs.

Han mener man må spørre seg om hvorforman vil bli leder og hva man vil med det.

– Er det bare tilfeldigheter? Jeg haren følelse av at kvinner er mer bevisste på å tenke gjennom akkuratdet.

Ulikledelse

Fagernæs peker på at ulike organisasjonerkrever ulik ledelse og under lederkonferansen sammenliknet han lederoppgavenehan har hatt ved regjeringsadvokaten, som departementsråd og somsysselmann. Alle disse arbeidsplassene hadde ulike krav til ledelse.

– Hos regjeringsadvokaten var det viktigmed faglig legitimitet, at man var god på rekruttering, at man fikkfolk til å trives og at man klarte å delegere. Som departementsrådi var det viktig med struktur på oppgavene. Det kunne være vanskeligå finne rollen sin når det gjaldt uavhengighet. Strategisk tenkningvar viktig. Som sysselmann var man en ambassadør utad. Utfordringenkunne være å få alle de ulike yrkesgruppene til å trekke i sammeretning og man måtte være god på å mekle.

Ledelse handler også om å se hva somer utfordringene.

– Blir det nedbemanning i tiden somkommer? Og hvem er det vi skal lede? Er det en selv? Er det andre?Er det privat eller offentlig virksomhet?

Ledelse i Norge har blitt kritisertfor å mangle tydelighet og for å gi vage tilbakemeldinger.

– Det som er viktig å forstå når visnakker om vår norske lederstil er den tillitten vi har til hverandreher i landet. Det påvirker ledelse. Tillitten er et stort gode,men vi skal være oppmerksom på at det kan gå utover tydelighet ogtilbakemeldinger.

Han ser stort behov for gode lederei tiden fremover.

– Det er noen endringer i tiden. Viser tegn til svakere økonomi samtidig som ny teknologi utfordrer.Det nedbemanninger i det private, men det vil bli omstillinger ogsåi det offentlige. Omorganiseringer er krevende for ledere. Gjennomføringenav det er vanskeligere enn man tror. Det er fort gjort som lederå lukke seg inne i sin egen boble under vanskelige prosesser. Datrenger man gode folk rundt seg, sier Fagernæs.